Congratulations!

[Valid RSS] This is a valid RSS feed.

Recommendations

This feed is valid, but interoperability with the widest range of feed readers could be improved by implementing the following recommendations.

Source: http://anders.geekhouse.no/blog/index.rss

  1. <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
  2. <rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="no">
  3.  
  4.  <channel>
  5.    <title>Det står en-og-førti øl...</title>
  6.    <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/</link>
  7.    <description>Anders myser på livets særere sider</description>
  8.    <copyright>Creative Commons Attribution-Share Alike</copyright>
  9.    <language>no</language>
  10.    <lastBuildDate>Sat, 18 Aug 2018 06:38:23 GMT</lastBuildDate>
  11.    <docs>http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss</docs>
  12.    <generator>blosxom ver.2.1.2</generator>
  13.    <managingEditor>[email protected] (Anders Christensen)</managingEditor>
  14.    <atom:link href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
  15.  
  16.  
  17.    <item>
  18.      <title>Smakstips #12 – Gå en tur</title>
  19.      <pubDate>Sat, 18 Aug 2018 06:38:23 GMT</pubDate>
  20.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/012-GaaEnTur.html</link>
  21.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Om du vil bedre luktesansen din, så handler det mye om å trene,
  22. trene, trene. Det er nok ikke så mye selve luktesansen du trenger å
  23. trene, men mer bevisstheten og hjernen din så du klarer å fange opp,
  24. og å gjenkjenne de luktene som nesen din fanger opp.&lt;/i&gt;
  25.  
  26. &lt;!-- intro --&gt;
  27.  
  28. &lt;p&gt;En av de beste måtene å trene opp luktesansen på er å begynne å
  29. lukte på omgivelsene. Det er til og med mulig å gjøre det uten at noen
  30. legger særlig merke til det, og det er en egnet aktivitet når du
  31. sitter på bussen, står i kø, tar heisen, sitter i et kjedelig møte
  32. eller på andre måter ikke kan utnytte tiden til noe bedre.
  33.  
  34. &lt;p&gt;Litt forenklet kan en si at det er tre transisjoner som er viktig
  35. når vi lukter.
  36.  
  37. &lt;ol&gt;
  38.  
  39. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Overgangen fra det kjemiske duftstoffet i lufta til at nesen
  40. trigger på det, som er evnen til å fange opp lukten, dvs at lukten er
  41. over persepsjonsgrensa. Det har tross alt liten hensikt å lete etter
  42. lukter som er godt under persepsjonsgrensa. Du kan for eksempel ikke
  43. klare å lukte en bok eller et gardin på den andre siden av rommet du
  44. sitter i, men om du går bort til dem og stikker nese tett oppi, så
  45. kjenner du at de sannsynligvis en karakteristisk duft – det var bare
  46. langt under persepsjonsgrensa da du var et stykke unna. Det er ikke så
  47. mye du kan gjøre for å bedre på dette.
  48.  
  49. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Overgangen fra at nesen din har trigget på en duft, til at du
  50. blir oppmerksom på det, som er evnen til fange opp lukter med
  51. bevisstheten. Mange lukter vi utsettes for er over persepsjonsgrensa,
  52. men uten at vi blir dem bevisste. De er ganske svake, og sklir inn i
  53. en slags bakgrunnsstøy som lukter «alt-og-ingenting». Det er først når
  54. de blir sterke nok, at du merker dem uten å konsentrere deg. Det skjer
  55. når du går forbi et bakeri og lukten av nybakte boller slår mot deg,
  56. eller dersom noen røyker i nærheten av deg og river deg ut av andre
  57. tanker.
  58.  
  59. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Overgangen fra at du har merket deg en lukt og at du klarer å
  60. koble den til minner og mot en kilde, som er evnen til å koble et
  61. luktinntrykk med et navn. Navnet kan være et kjemisk stoff som
  62. diacetyl, eller det kan være mer folkelig som «smørlukt», eller det
  63. kan til og med være koblet mot et minne, som «lukta i klesskapet på
  64. loftet i barndomshjemmet mitt». Det viktige er imidlertid at du har
  65. plassert lukta i en bås og koblet den mot en merkelapp.
  66.  
  67. &lt;/ol&gt;
  68.  
  69. &lt;p&gt;Det er ikke så mye du kan gjøre for å bedre persepsjonsterskelen
  70. din, som er det første punktet på denne lista. Imidlertid kan du gå
  71. nærmere det som lukter, eller du kan bevege deg rundt, siden en lukt
  72. gjerne oppfattes bedre når den først sanses og når konsentrasjonen
  73. øker, enn når du har har vært eksponert for den en stund.
  74.  
  75. &lt;p&gt;Du kan også trene deg opp på de to andre punktene, og da handler
  76. det om å trene hjernen til å fokusere bevisstheten på hva nesen din
  77. fanger opp, og å fokusere på å koble de luktinntrykkene mot minner om
  78. andre luktinntrykk, eller å finne ut hva det er som lukter.
  79.  
  80. &lt;p&gt;Når du beveger deg rundt, så kommer du inn i soner der
  81. duften er sterkere. Vegger er naturlige skiller som holder luften
  82. noenlunde adskilt i ulike rom. Når du går fra ett rom til et annen,
  83. vil du endre den luften du puster og de duftene du puster inn.
  84.  
  85. Derfor er det nyttig å bevege seg når du skal
  86. trene luktesansen, siden du da endrer konsentrasjonen i den duften du
  87. skal fange opp.
  88.  
  89. &lt;p&gt;Forslag til egenaktiviteter:
  90.  
  91. &lt;ol&gt;
  92.  
  93. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Når du er på en diger matbutikk, så gå langs reolene, og snus
  94. inn duften. Klarer du å fange opp at ulike deler av butikken dufter
  95. forskjellig? Reolen med stearinlys eller med vaskepulver burde være en
  96. god start. Selv om det beste hadde vært å gjøre det med øynene lukket,
  97. så ikke forsøk dét i en travel butikk.
  98.  
  99. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Sett opp mobilen eller en smart-klokke til å vibrere en gang i
  100. timen. Når du kjenner vibrasjonen, pust godt inn i et langt drag og
  101. fokuser på hvilke dufter du kjenner. Fundér litt over hvorvidt du
  102. kjente disse duftene før du bevisst søkte etter dem.
  103.  
  104. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Gå deg en tur, og pust i lange, dype åndedrag, med pauser
  105. mellom. Hver gang du trekker pusten, så fokuserer du bevisstheten på
  106. hvilke nye dufter du fanger opp i forhold til forrige åndedrag. Klarer
  107. du også å kople duften til hvor den kommer fra? Det er best å gjøre
  108. det når det er minst mulig vind.
  109.  
  110. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Gjør det til en vane å holde pusten mens du går inn i et rom,
  111. og så trekke et langt og dypt åndedrag når du er inne i rommet. Merker
  112. du hvordan duft-bildet skifter fra rom til rom? Klarer du etterhvert å
  113. «gjenkjenne» det enkelte roms særegne duft-bilde, og hvor kommer
  114. rommets duft fra? Du bør selvfølgelig ikke overdrive det, ellers kan du
  115. folk begynne å se litt rart på deg.
  116.  
  117. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Heiser er raritetsbutikker om du vil trene luktesansen. Du
  118. kommer inn i et lite, lukket rom som personer eller varer like før har
  119. avgitt duft til et halvminutt eller så. Heiser har ikke ventilasjon,
  120. og skyvedører skifter ut mindre luft enn hengslede dører. Ofte kan
  121. duften i en heis være så sterk at du merker den uten å
  122. fokusere. Dessuten er det sjelden så mye annet du kan gjøre i
  123. heisen. Det er kanskje sunnere å gå trappene, men det er mer
  124. interessant å ta heisen, så konsentrer luktesansen din hver gang du
  125. går inn i en heis.
  126.  
  127. &lt;/ol&gt;
  128.  
  129. Lykke til!
  130.  
  131.  
  132. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/smakstips" rel="tag"&gt;smakstips&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-NC-ND 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  133.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/012-GaaEnTur.html</guid>
  134.      <category>/beer</category>
  135.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/012-GaaEnTur.html#writeback</comments>
  136.    </item>
  137.  
  138.    <item>
  139.      <title>E. C. Dahls Ølhall</title>
  140.      <pubDate>Thu, 16 Aug 2018 22:49:18 GMT</pubDate>
  141.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/DahlsOelhall.html</link>
  142.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Jeg snublet over en forunderlig bemerkning i Bjarte Solheims
  143. utmerkede hovedoppgave om E. C. Dahls. At bryggeriet hadde
  144. planer om en ølhall – i København! Kanskje var det løse og ikke helt
  145. seriøse planer, men det var noe E. C. Dahls selv funderte på. Sånne
  146. løse tråder er det alltid moro å se hvor fører hen.&lt;/i&gt;
  147.  
  148. &lt;!-- intro --&gt;
  149.  
  150. &lt;p&gt;På ett eller annet nivå hadde E. C. Dahls planer om en ølhall i
  151. København. Dette er hentet fra et brev fra Dahl datert 1869, og
  152. konteksten rundt det er enda mer overraskende. La meg sitere hva
  153. Bjarte Solheim sier i hovedoppgave sin i historie fra 1998 &lt;i&gt;«'Mit Øl
  154. gjør overalt Lykke' – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882»&lt;/i&gt;, side 80:
  155.  
  156. &lt;div class="quote"&gt;
  157. &lt;p&gt;Men det må også nevnes at at [E. C. Dahl] markedsmessig, hadde en mer
  158. risikofylt plan om å opprette en ølhall i København i Tivoli «med
  159. Udskjænkning af Øl fra mit Bryggerie» der han ville sprenge alle
  160. tidligere omsetningsforhold med å nytte «norske Fjeldjenter, maaske
  161. kunne Ølforretningen bringes til nogen Betydelighed», håpte han.
  162. &lt;/div&gt;
  163.  
  164. &lt;p&gt;Dette er overraskende på så mange måter. Først og fremst er det
  165. overraskende at han tenkte ølhall utenfor landets grenser, for
  166. ølmarkedene var på denne tiden temmelig lokale eller i beste fall
  167. nasjonale. Det var riktignok en god del import og eksport, men det var
  168. mest finere varer eller det man ikke selv kunne produsere.  Det var
  169. for eksempel øleksport til markeder som av klimagrunner ikke kunne
  170. selv brygge øl. Om E. C. Dahl tenke å eksportere øl til København, må
  171. det trolig ha vært snakk om et premium-øl.
  172.  
  173. &lt;p&gt;Kanskje var det også et utslag av fraktrater. Trondheim handlet mye
  174. med Hamburg, men også København. Dampskipene gav hurtigere, men
  175. fremfor alt mer stabile og mer forutsigbare transportårer, noe som var
  176. særs viktig i passasjertransporten. Varer kom oftere direkte til
  177. Trondheim fra det kontinentale Europa enn det kom via Kristiania,
  178. siden det var handelshusene i Trondheim som importerte. Varene til
  179. Trondheim var en myriade av ulike kolonial- og forbruksvarer, mens
  180. varene som ble med på returen har muligens vært mer sesongbetonte, som
  181. f. eks. fisk. Kanskje det har gjort at prisen på frakt fra Trondheim
  182. til Kontinentet var unaturlig lav, fordi skipene ellers ville gå
  183. halvtomme tilbake? En lignende misforhold i fraktrater gjorde seg
  184. gjeldende mellom England og India, og var opphav til eksporten av IPA
  185. – men det er en annen historie.
  186.  
  187. &lt;p&gt;Tivoli var Københavns forlystelsesområde – enslags diger
  188. biergarten, og den var viden kjent over hele Skandinavia. Den var også
  189. forbilde for ulike lokale initiativer, der vi kjenner Hjorten i
  190. Trondheim. Ironisk nok var det ikke E. C. Dahls, men Trondhjem
  191. Aktiebryggeri som etterhvert var den årvisse leverandøren av øl til
  192. Hjorten. Aktiebryggeriet (som holdt til i bygget som vi idag kaller
  193. E. C. Dahls Bryggeri) hadde forresten sin egen ølhall, bygget sammen
  194. med et ølutsalg som et ekstra påbygg mot nord – akkurat samme bygget
  195. der E. C. Dahls Pub og Kjøkken er etablert idag. Forøvrig, Hjortens
  196. faste leverandør av vin var Lundgreens Enke – og da snakker vi ikke om
  197. Fru Lundgreens som i puben på Brattøra nede ved Royal Garden Hotell,
  198. men handelshuset H. M. Lundgreens Enke som lå der Frati og ØX ligger i
  199. dag. Faktisk er noen av Lundgreens Enkes stenkjellere innlemmet i
  200. serveringsområdet til ØX. Og siden dette handler om ølhaller, kan det
  201. nevnes at tyskerne brukte det som en ølhall under krigen.
  202.  
  203. &lt;p&gt;Tilbake til København. I våre dager ligger Tivoli temmelig grundig
  204. i Carlsberg-land. Men på 1860-tallet var det nok i mindre grad
  205. så. E. C. Dahls fantaserte altså om lage en ølhall, og den skulle
  206. betjenes med «Fjeldjenter». Eksakt hva han mente med fjelljente er
  207. litt uklart, men annen bruk på 1800-tallet tipper lett over i det litt
  208. nasjonalromantiske og henleder oppmerksomheten på erkesunne, unge
  209. kvinner i bunader. Men det ble aldri noe av, og kanskje var det bare
  210. en vill idé som han innså var et «over-reach»? Kanskje ble idéen
  211. torpedert av dårligere konjunkturer? Et beslektet spørsmål er om
  212. E. C. Dahls noensinne hadde en ølhall i Trondheim.
  213.  
  214. &lt;p&gt;Jo, de hadde noe en ølhall, men noe mindre kjent enn de andre
  215. bryggeriene. Det finnes &lt;a
  216. href="https://digitaltmuseum.no/021017875406/ungdommens-rode-kors-i-e-c-dahls-bryggeris-olhall"&gt;ett
  217. bilde i DigitaltMuseum&lt;/a&gt; med tittelen «Ungdommens Røde Kors i
  218. E. C. Dahls bryggeris Ølhall» fra 1933. Jeg tror imidlertid ikke det
  219. lå i selve Sukkerhuset. Grunnen er at vinduene har feil fasong, og
  220. veggene synes for tynne til at det kunne være i kjelleren på
  221. Sukkerhuset. Det er mer sannsynlig at dette kan ha lagt i bryggeriets andre
  222. lokaler i området.
  223.  
  224. &lt;p&gt;Et søk i Adressa på 30-tallet viser at det var en ølhall i
  225. Dronnings gt 11 ved O. K. Lysholm, der Cock &amp;amp; Balls Sportspub lå,
  226. og der Enka tidligere på. Det var ølhall i Sverres gt 1, men selv om
  227. denne gata går forbi Sukkerhuset, må dette ha vært i andre enden av
  228. gata, i hvert fall etter dagens nummerering. En ølhall i Krambodgata 1
  229. må være ølhallen til Schreiners bryggeri, senere Trondhjems bryggeri,
  230. selv om en annen referanse plasserer den ved Lilletorget, som er litt
  231. lengre ned i gata. En referanse i Ny Tid (trondheimsavisen, ikke
  232. månedstidsskriftet) refererer til at Dahls ølhall lå i Dronningens
  233. gate. Men en annonse for et møte i 1912 refererer til Dahls Ølhall som
  234. liggende nær teateret, hvilket plasserer den nær selve bryggeriet. Det
  235. kan dermed virke som om Dahls bryggeri har hatt to ølhaller, hvorav
  236. den ene lå i tilknytning til bryggeriet. Dette understøttes også av
  237. Bjarte Solheims hovedoppgave, som sier, side 71:
  238.  
  239. &lt;div class="quote"&gt;
  240. &lt;p&gt;Når det gjelder de andre bygningene på eiendommen, hadde Dahl satt opp
  241. en ny enetasje murbygning ved siden av bryggeriet. Denne bygningen ble
  242. nyttet til utskjenkingssted (Ølhall), men den hadde også fått tilført
  243. underjordiske kjellere for lagring av øl.
  244. &lt;/div&gt;
  245.  
  246. &lt;p&gt;og på side 80:
  247.  
  248. &lt;div class="quote"&gt;
  249. &lt;p&gt;Høsten 1857 opprettet også Dahl selv et ølutslag og en ølhall for
  250. utskjenkning. Dette utsalget var beliggende i en ny murbygning mot
  251. Vestre Gade (Erling Skakkes gate) vegg i vegg med bryggeribygningen.
  252. &lt;/div&gt;
  253.  
  254. &lt;p&gt;Dette er trolig det lave bygget liggende rett øst for Sukkerhuset,
  255. og som tidligere var Vinmonopol. På gamle bilder har dette vinduer som
  256. minner om det som kan sees på bildet med ungdommens Røde Kors.
  257.  
  258.  
  259. &lt;p&gt;Dahls må dermed ha hatt to ølhaller, en på Kalvskinnet nær
  260. bryggeriet, og en i Dronningens gate. Jeg er sannelig ikke sikker på
  261. om de har flyttet ølhallen fra Kalvskinnet til Dronningens gate, eller
  262. om man samtidig har hatt to ølhaller. Dahls bryggeri var helt klart
  263. også i serveringsbransjen, og hadde blant annet eget restaurantbygg og
  264. lokalt lager i Ålesund.
  265.  
  266. &lt;p&gt;I tillegg ser de ut til å ha hatt en slags servering i kjelleren på
  267. Sukkerhuset, i hvert fall for lukket lag. Et bilde i DigitaltMuseum
  268. viser &lt;a
  269. href="https://digitaltmuseum.no/011012893823/bryggerikjelleren-pa-e-c-dahls-bryggeri-pa-kalvskinnet"&gt;Bryggerikjelleren
  270. på E.C. Dahls bryggeri på Kalvskinnet&lt;/a&gt;.  Det er et fascinerende
  271. bilde, og ser du nærmere på gulvet, så er det strødd noe utover,
  272. kanskje det er humle? De karakteristiske hvelvingene på dette bildet
  273. er vel unikt for Sukkerhuset. Det finnes &lt;a
  274. href="https://digitaltmuseum.no/011012893818/e-c-dahls-bryggeri-pa-kalvskinnet-sukkerhuset"&gt;et
  275. annet bildet på DigitaltMuseum også&lt;/a&gt; fra samme rom, og som viser
  276. deler av en vindusåpning, og knytter det eksplisitt mot
  277. Sukkerhuset. Dette selskapet er Bryggerilauget, som vel omfatter et
  278. subsett av de ansatte. På bordet i bakgrunnen kan vi se den utskårne
  279. figuren som minner om en norsk variant av Gambrinus, og på bordene ser
  280. vi mørkt øl med forbausende stor skumrand til norsk lagerøl å
  281. være. Begge bildene er fra september 1937, og viser trolig samme
  282. selskap. Jeg mistenker at det er snakk om et festlokale i kjelleren på
  283. Sukkerhuset, separat fra ølhallen i nabobygget.
  284.  
  285. &lt;p&gt;Uansett ble det ikke noen ølhall på Tivoli i København.
  286.  
  287. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/E. C. Dahls" rel="tag"&gt;E. C. Dahls&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  288.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/DahlsOelhall.html</guid>
  289.      <category>/beer</category>
  290.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/DahlsOelhall.html#writeback</comments>
  291.    </item>
  292.  
  293.    <item>
  294.      <title>Smånyheter uke 31/2018</title>
  295.      <pubDate>Sun, 12 Aug 2018 22:10:37 GMT</pubDate>
  296.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-31.html</link>
  297.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen
  298. stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn.
  299. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier
  300. i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.&lt;/i&gt;
  301.  
  302. &lt;!-- intro --&gt;
  303.  
  304. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Torvhallen i Narvik&lt;/b&gt; får bryggeri. Det er visst hysj-hysj, men
  305. &lt;a href="https://www.fremover.no/torvhallen/lokale-nyheter/ol/her-flytter-de-inn-i-torvhallen-men-de-blir-ikke-alene-vi-har-storre-planer/s/5-17-439836"&gt;lokalavisa Fremover kunne vanskelig overse&lt;/a&gt; det da det ble flyttet et
  306. lastebillass med bryggeriutstyr inn i lokalene. Det kan virke som det
  307. er Lina og Reidars Røkenes Lauvanger Mikrobryggeri som skal
  308. flytte inn, selv om utstyret for en tid fremover bare skal lagres
  309. der. Planene er vissnok å lage både bryggeri og brewpub.
  310.  
  311.  
  312. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Northern &amp;amp; Co&lt;/b&gt; på Fedje har totalrenovert
  313. styret. Tidligere satt Norbrew-duoen Steinar Knutsen og Geir Hjorth
  314. der, men nå består det av Anne Kristi Koppang fra Oslo og Johan
  315. Fredrik Aasen fra Ålesund. Dermed kom den finansiering av
  316. whisky-brenningen som Norbrew flere ganger har lovet overfor pressen,
  317. og Northern har skiftet eiere. Dessuten er det duket et nytt og etter
  318. alt å dømme hyggeligere management-regime i selskapet. Prisen for
  319. bryggeriet sies å være én krone, mot at de nye eierne også tar med
  320. selskapets gjeld med på kjøpet.  Det vites ikke hvor mye av gjelda de
  321. fikk med seg, og hverken Norbrew eller Northern har fått registrert
  322. årsregnskapene for 2017 i Brønnøysund. Men om vi legger
  323. 2016-regnskapet til grunn, og ser på situasjonen ved inngangen til
  324. januar 2017, så hadde Northern 14,0 mill i obligasjonslån, 4,05 mill i
  325. banklån, 5,65 mill i øvrig lån, og 1,53 mill i kortsiktig gjeld. For å
  326. balansere dette finner vi materielle verdier verdsatt til 9,03 mill,
  327. samt mye immaterielle verdier … 3,36 mill i utsatt skattefordel (som
  328. ikke kan realiseres før de går med overskudd) og 6,45 mill i
  329. «goodwill». Koppang kom for en stund tilbake inn i styret for Den
  330. Norske Krone, som er et annet inaktivt Norbrew-selskap. Koppang hadde
  331. såvidt jeg husker tidligere også et samarbeid med Henning Thoresen om
  332. et bryggeri i Valdres som kulle hete Kødn. Hun har gjennom lang tid
  333. bygget seg opp en formue i restaurantbransjen, spesielt med
  334. Olivia-kjeden, som hun &lt;a
  335. href="https://www.dn.no/nyheter/2018/07/11/1559/Finans/lite-futt-igjen-hos-olivia-grundere
  336. "&gt;solgte seg ut&lt;/a&gt;. Til DN.no fortalte hun at det var nye planer på
  337. gang, men at det var hysj-hysj. Blir det bryggeri eller brenneri på
  338. Fedje?  Det er jo vanskelig å si, men Koppang er også involvert i
  339. firmaet Valdres Handverksbrenneri, så hun ser ut til å ha interesser i
  340. begge deler.
  341.  
  342.  
  343. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fet hjemmebryggeri&lt;/b&gt; må utvide, &lt;a
  344. href="https://www.rb.no/nyheter/naringsliv/fet/ma-ha-storre-lokaler-i-denne-kjelleren-flommer-olet-over/s/5-43-846424"&gt;ifølge
  345. Romerikes Blad 4. aug.&lt;/a&gt; De planlegger å flytte fra en overfylt
  346. kjeller i privatbolig til et eget produksjonslokale, men uten at det
  347. er endelig bestemt. I avisen snakkes det også om å at de har tilbud på
  348. hånden om å oppgradere til et anlegg med 2000 liters batch-størrelse,
  349. mens de i dag brygger batcher på 200 liter. Dermed er bryggeriet også
  350. på jakt etter investorer. Da ligger det sikkert et navneskiftet i
  351. løypa også, for «hjemmebryggeri» blir litt feil. Kanskje de kan skifte
  352. tilbake til det gamle navnet, som var Ale by Alex etter bryggeren,
  353. Alexander Kirkeby Eieland.
  354.  
  355.  
  356. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Øl fra Harøya&lt;/b&gt; ble lansert forrige helg i Ålesund, kan
  357. Sunnmørsposten fortelle. Det var en hjemmebryggerkonkurranse i
  358. Langevåg i våres der Jan André Marin Møst, Stein Inge Skogen og Peder
  359. Møst med hjemmebryggeriet MMS Bryggeri (etter initialene) vant. Molo
  360. Bryggeri var representert i juryen og plukket opp en avtale om å få
  361. brygge ølet. La meg tippe at ølet blir å finne på Korsafestivalen om
  362. et par uker.
  363.  
  364.  
  365. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Gryt AS i Oslo&lt;/b&gt; søker om statlig tilvirkningsbevilling. Dette
  366. er ikke samme bryggeri som Grim og Gryt, men også Gryt i Oslo
  367. fokuserer på økologisk øl, ifølge hvordan de &lt;a href="https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=915197248"&gt;beskriver seg i
  368. Brønnøysundregistrene&lt;/a&gt;. Bak står Espen Mikal Gryt, som også driver
  369. Elvebredden Catering, som igjen er knyttet til Kanonhallen. Det er
  370. visst ikke så veldig mye som er avklart rundt det kommende bryggeriet,
  371. men de har neppe startet en bevillingsprosess bare for moro skyld.
  372.  
  373.  
  374. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Grim og Gryt Økobryggeri&lt;/b&gt; – eller Consulting AS, som de
  375. skiftet navn til og dermed i praksis er vanskelige å finne i offentlige
  376. registre – på Hareid skal være solgt videre. Bobehandlingen etter
  377. konkursen i forrige måned ble innstilt fordi det ikke var nok penger i
  378. boet til videre behandling, men selve bryggeriutstyret skal nå være
  379. solgt til nye eiere, uten at noe mer vites om planer for ny drift.
  380.  
  381.  
  382. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggerisalg av sterkøl?&lt;/b&gt; I Finland har de hatt &lt;a
  383. href="https://www.goodbeerhunting.com/sightlines/2017/12/20/finland-enacts-major-changes-for-brewers-and-broader-alcohol-industry"&gt;en
  384. større overhaling av alkohollovgivningen&lt;/a&gt;, der blant annet
  385. bryggeriutsalg av egenprodusert alkoholholdig drikke helt opp til 12%
  386. ABV ble tillatt for det som loven definerer som mikrobryggerier. I
  387. finsk sammenheng er dette bryggerier som produserer mindre enn en halv
  388. million liter pr år, og dermed temmelig romslig. Det er allerede
  389. avklart ifht EU-lovgivningen at dette ikke undergraver Alko – den
  390. finske ekvivalenten til Vinmonopolet. Dette har gitt vår hjemlige
  391. Bryggeriforening blod på tann, og Petter Nome har startet en prosess
  392. for å se om noe tilsvarende er mulig også i Norge – la meg tippe at
  393. det blir tema under Arendalsuka, der Bryggeriforeningen har &lt;a
  394. href="http://drikkeglede.no/aktueltsaker/arendalsuka-article3952-262.html"&gt;en
  395. sterk tilstedeværelse&lt;/a&gt; i år. Det er gode grunner til å ønske seg
  396. sterkølsalg fra bryggeriene: For det første liker øl seg bedre rundt
  397. 5-8% ABV, og mange bryggerier ville brygget bedre øl om det var
  398. salgsmessig mulig å ligge der. Dernest ville dette være en gavepakke
  399. til desentrale småbedrifter (les: mikrobryggerier), som dermed kan
  400. gjøre noe som kjeder av dagligvare og ølutsalg ikke kan gjøre. Jeg vil
  401. tippe at mange er i mot, og da tenker jeg ikke utelukkende på
  402. avholdsbevegelsen. Merk at disk-salg av alkoholholdig drikke over 4,7%
  403. kun vil kunne omfatte varer som er produsert på utsalgsstedet, så det
  404. vil ikke bli noe generelt frislipp, og ikke noen åpning for reell
  405. konkurranse med Polet.
  406.  
  407.  
  408. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggeri 13 i Tromsø&lt;/b&gt; overtar catering-driften fra Mydland
  409. Vilt og Delikatesse, &lt;a
  410. href="https://www.google.com/url?q=https://www.itromso.no/pluss/2018/08/02/Dette-lokale-mikrobryggeriet-overtar-cateringdrifta-til-Mydland-17244742.ece"&gt;ifølge
  411. iTrømsø 3. august&lt;/a&gt;. Det er ansatt to kokker for driften. Det blir
  412. synergieffekter med puben som Bryggeri 13 har i Skippergata, slik at
  413. puben kommer til å selge mat fra cateringdriften. Christian Riksheim i
  414. Bryggeri 13 er sitert på at de regner med å doble omsetningen, og at
  415. dette gir dem enda et ben å stå på i et ølbransje som blir hardere.
  416.  
  417.  
  418. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Austmann Bryggeri&lt;/b&gt; har fått kommunal bevilling for ølsalg i
  419. tillegg den bevillingen de har for servering. Dermed dukker det nok
  420. opp en liten bod med ølutsalg knyttet til deres nye bryggerilokaler.
  421.  
  422.  
  423. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kornkrisen avløser CO2-krisen,&lt;/b&gt; om vi skal tro en &lt;a
  424. href="https://www.dagbladet.no/mat/kornkrise-i-europa---kan-gi-dyrere-ol/70060507"&gt;artikkel
  425. i Dagbladet.&lt;/a&gt; Det ser ut til at Sentral- og Øst-Europa kommer til å
  426. få dårlige avlinger, men det gjenstår å se om det blir så ille som
  427. Dagbladet spår. Til alt overmål har det vært brann hos Weyermann, som
  428. er storprodusent av malt, og som ironisk nok er godt kjent for sin
  429. røykmalt. Brannskadene var heldigvis begrensede. Men-men, vi overlevde
  430. humle-krisa og CO2-krisa, så vi skal vel overleve dette også. Kanskje
  431. det er en god unnskyldning til å brygge mer med andre kornslag :-)
  432.  
  433.  
  434. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Norgesgruppen og Meny&lt;/b&gt; plukker stadig opp flere kommunale
  435. bevillinger for nettsalg av alkohol. Regelverket er slik at du må ha
  436. bevilling i alle kommuner der du skal selge fra eller levere
  437. til. Tidligere var dette et fenomen rundt indre Oslofjord, men nå ser
  438. vi at disse bevillingene sprer seg nedover Sørlandskysten. En av de
  439. første på Sørlandet var Meny på Krøgenes utenfor Arendal, &lt;a
  440. href="https://arendalstidende.no/nyheter/meny-krogenes-starter-netthandel/"&gt;
  441. som Arendals Tiende forteller om&lt;/a&gt;.
  442.  
  443.  
  444.  
  445. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hiernagla Brenneri&lt;/b&gt; skal starte i Sveio kommune &lt;a
  446. href="https://www.h-avis.no/sveio/alkohol/nyheter/planlegger-whisky-brenneri-i-sveio/s/5-62-662493"&gt;ifølge
  447. Haugesunds Avis&lt;/a&gt;. Selskapet ble startet i vinter, og bak står fem
  448. personer med like eierandeler. Brenneriet har allerede fått 50.000 fra
  449. det regionale etablererfondet. De vil begynne å destillere til våren,
  450. og etter det kommer er planen at whiskyen skal komme etter tre år,
  451. mens det kommer gin og rom i mellomtiden. I hvert fall noen produkter
  452. kommer til å være røkt med torv, à la skotsk whisky.
  453.  
  454.  
  455. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Haandbryggeriet flytter&lt;/b&gt; på nyåret ifølge nettavisen pluss,
  456. men arrangerer allerede nå flyttefest – som egentlig er en erstatning
  457. for at det ikke ble Haandfest tidligere i år. Grunnen til flyttingen
  458. er at det skal bygges nytt sykehus på Bragerøya der de nå
  459. er. Flyttingen betales av Helse Sør-Øst siden bryggeriet tvangsflyttes
  460. fra et lokale der de har kontrakt på langtidsleie. Allerede neste helg
  461. arrangeres det altså flyttefest på Haandbryggeriet, selv om selve
  462. flyttingen først skjer på nyåret. Førsteleddet i «Bragerøya» går igjen
  463. i flere lokalnavn, og er muligens en referanse til einer, og sånn sett
  464. er jo egentlig dagens plassering ypperlig for Haandbryggeriet.
  465.  
  466.  
  467. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Brix Brygghus på Bryne&lt;/b&gt; (herlig allitterasjon) &lt;a
  468. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=125925084"&gt;søker
  469. etter personale&lt;/a&gt;, men dessverre er den kuleste stillingen – som
  470. bryggmester – allerede besatt. Dette bryggeriet har vært fremme i
  471. nyhetene noen ganger, men da under navnet Avishuset Bryggeri, som også
  472. er navnet på selskapet bak. De tre bak ser ut til å være Ola Helland,
  473. Kristen Helleland og Mikal B. Tengesdal. Sistnevnte er involvert i
  474. flere puber, blant annet Mellombels og Melkebaren. Bryggeriet deres er
  475. et 500-liters bryggverk fra A. N. Technologies, som er produsert i
  476. Kina og for tiden i transitt på skip. Selve bryggeriet åpner i
  477. november med typiske mikrobryggeri-stiler som IPA, APA og
  478. lager. Imellomtiden bortebrygger de hos Molo Brew i Ålesund, som også
  479. har et 500-liters anlegg fra ANT … og som har kjøpt et utall
  480. gjæringstanker, som man kan se på &lt;a
  481. href="https://youtu.be/AMhmBBLPltc"&gt;denne brewpornoen her
  482. (Youtube)&lt;/a&gt;. Hjemmebryggere vet sikkert at Brix er en måleenhet for
  483. vørterens sukkerinnhold. Egentlig er Balling, Brix og Plato essensielt
  484. den samme skalaen, men i stadig forbedret utgave.
  485.  
  486.  
  487.  
  488. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Nedstrand Bryggeri&lt;/b&gt; starter, og bak står en kompisgjeng på
  489. sju personer, melder Haugesunds Avis 10 august. De har tidligere
  490. brygget privat og tar hobbyen nå kommersielt. De håper at de
  491. første ølene blir ferdige til rundt nyttår.
  492.  
  493.  
  494. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Finansavisen erklærer,&lt;/b&gt; ifølge Dagbladet, at festen er slutt
  495. for mikrobryggeriene. Det er muligens rett, for som jeg flere ganger
  496. har skrevet om har det vært et brutalt taktskifte i salgtallene for
  497. mikrobryggeriene. Men jeg vil allikevel vente enda litt på noen flere
  498. tall, i lettere desperat forhåpning om at dette vil snu. Det er vel ca
  499. to uker til juli-tallene kommer, og de burde på grunn av været vise et
  500. genialt bra totalt ølsalg. Dersom ikke småskalaprodusentene klarer å
  501. slå 2017-salget med en så god sommer som i år, så er det ikke lengre
  502. grunn til å gruble mer på hvorvidt mikrobryggeriene er «in for a tough
  503. ride».
  504.  
  505.  
  506. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Alf-Emil Paulsen i Porsanger&lt;/b&gt; er &lt;a
  507. href="https://www.nrk.no/sapmi/alf-emil-paulsen-lager-malt-og-brygger-ol-1.14139511"&gt;klar
  508. til å servere&lt;/a&gt; eget øl på Antik-store ifølge NTNU Sami-radio. Han
  509. planlegger å dyrke og malte bygget selv. Jeg ble overrasket over at
  510. man dyrket bygg så langt nord, men det viser seg at bygg har stor
  511. genetisk variasjon og finnes i ekstremt mange tilpassede
  512. varianter. Frem til 1920-tallet var det bygg som hadde rekorden for
  513. nordlig dyrkingsområde av korn – i Alta. Paulsen har testbrygget på
  514. eget bygg i vår, og har det hele under kontroll. Han åpner i september
  515. eller oktober, og planlegger fra start å ha klassiske øltyper som
  516. pils, porter, IPA og brown ale.
  517.  
  518.  
  519. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Varemerkenytt:&lt;/b&gt;
  520.  
  521. Austmann har fått avslag på
  522. &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Boxfresh»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; som Patentstyret mener ikke har tilstrekkelig
  523. særpreg, siden det kan bety hva som helst som kommer ferskt fra
  524. boksen. Ankefristen er ennå ikke gått ut.
  525.  
  526. Heineken har fått registrert den blå &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Heineken
  527. 0.0»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;-logoen.
  528.  
  529. Sindre Joheims søknad på &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Skåtøl»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt; er gått igjennom.
  530.  
  531. Hubertus Bryggeris søknad på &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Besseggøl»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt; og
  532. &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Hafelløl»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt; er trukket da misforståelser gjorde at de
  533. søkte på noe annet enn det de trodde. Det kommer sikkert ny søknad fra
  534. dem.
  535.  
  536. Rune Sæthres søknad på &lt;b&gt;&lt;i&gt;«RannremsØL»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt; er henlagt etter
  537. manglende betaling.
  538.  
  539. Graff Brygghus – eller rettere sagt firmanavnet Uthuset 101 AS – har
  540. fått registrert søknaden sin på &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Graff Brygghus»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;.
  541.  
  542. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Antikstore" rel="tag"&gt;Antikstore&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Austmann" rel="tag"&gt;Austmann&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Avishuset" rel="tag"&gt;Avishuset&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Brix" rel="tag"&gt;Brix&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/BROD" rel="tag"&gt;BROD&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Bryggeri 13" rel="tag"&gt;Bryggeri 13&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Fet" rel="tag"&gt;Fet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Grim og Gryt" rel="tag"&gt;Grim og Gryt&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gryt" rel="tag"&gt;Gryt&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Haandbryggeriet" rel="tag"&gt;Haandbryggeriet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hiernagla" rel="tag"&gt;Hiernagla&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Lauvanger" rel="tag"&gt;Lauvanger&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Meny" rel="tag"&gt;Meny&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Molo" rel="tag"&gt;Molo&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Nedstrand" rel="tag"&gt;Nedstrand&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Northern" rel="tag"&gt;Northern&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  543.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-31.html</guid>
  544.      <category>/beer/nyheter</category>
  545.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-31.html#writeback</comments>
  546.    </item>
  547.  
  548.    <item>
  549.      <title>Polets tenderplaner</title>
  550.      <pubDate>Sat, 11 Aug 2018 09:43:29 GMT</pubDate>
  551.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/tender2018-19.html</link>
  552.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Polets tendere former norsk ølverden, i hvert fall
  553. sterkølet. Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, så er det
  554. mulig å kikke på tenderne for månedene fremover. Det har i hvert fall
  555. tidligere vært en måte å forutsi trendene rundt gose og BIPA og
  556. andre, litt sære typer.&lt;/i&gt;
  557.  
  558. &lt;!-- intro --&gt;
  559.  
  560. &lt;p&gt;Poenget er nemlig at det å få ølet sitt inn på basisutvalget er
  561. gull verdt. Alle sikler på pol-tendere på basisutvalg. Rett nok kan
  562. man selge det meste via Polet, men dette handler om eksponering og om
  563. hvilket «utvalg» man er med i. Det er mange gode produkter som ikke er
  564. på basisutvalg og som man kan få på polutsalg med større vareutvalg,
  565. men det blir ikke like stort salgsvolum ut av det. Basisutvalg er det
  566. aller grommeste man kan være i.
  567.  
  568. &lt;p&gt;Det kommer selvfølgelig mer og annet øl på Polet enn det som ligger
  569. her, men dette er det som kommer i basisutvalget – det som får størst
  570. eksponering, og som mange bryggerier nærmest er desperate for å
  571. vinne. Noen av disse tenderne er norske bryggerier ekskludert fra,
  572. fordi opphavsland eksplisitt skal være utenfor Norge. Men tenderne som
  573. er mulige for norske bryggerier, dikterer ofte bryggerienes fokus på
  574. eksperimentering. Dersom Polet hadde lagt ut en tender på pilsner med
  575. blåbær og nellikspiker, så ville vi sett slike øl dukke opp hos
  576. bryggeriene i forsøk på å brygge seg inn til denne tenderen.
  577.  
  578. &lt;p&gt;Sagt litt forenklet, dersom Polets innkjøpere forelsker seg i en
  579. ølstil, så blir det hva norske bryggerier kjemper om å brygge. Derfor
  580. er Polets tenderplaner viktige for å forutsi hva som skjer. Her er
  581. tenderne for basisutvalg frem til sommeren.
  582.  
  583.  
  584. &lt;ul&gt;
  585.  
  586. &lt;li&gt;&lt;p&gt;September-slippet:
  587.  
  588. &lt;ul&gt;
  589.  
  590. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Overgjæret &lt;b&gt;red ale eller amber&lt;/b&gt;, fra Stillehavssonen
  591. (USA, Japan, New Zealand eller Australia) på boks til maks 80,-, minst
  592. 6% abv, og med ølentusister som mål.
  593.  
  594. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Saison eller Farmhouse&lt;/b&gt;, fra Belgia, Nederland eller Frankrike,
  595. eller fra Norge. Må være ufiltrert, upasteurisert og med maks 8% ABV
  596. på maksimal enhetsstørrelse 75cl og i så fall til under 125,-. Fokus
  597. er et breddeøl for de sosiale.
  598.  
  599. &lt;/ul&gt;
  600.  
  601. &lt;li&gt;&lt;p&gt;November-slippet:
  602.  
  603. &lt;ul&gt;
  604.  
  605. &lt;li&gt;&lt;p&gt;En overgjæret &lt;b&gt;imperial stout/porter&lt;/b&gt; på maks 11% abv,
  606. uten fatlagring, og brygget i Colorado i USA på maksstørrelse 50cl til
  607. makspris 115,-. Det siktes på komplekst øl for ølentusiaster.
  608.  
  609. &lt;/ul&gt;
  610.  
  611. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Januar-slippet:
  612.  
  613. &lt;ul&gt;
  614.  
  615. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Imperial brown ale&lt;/b&gt; fra Stillehavsregionen (US, JP, NZ,
  616. AU), på maks 9% abv. Fokuset er et maltpreget øl for kundegruppen
  617. 'dedikerte'.
  618.  
  619. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Uklar IPA&lt;/b&gt; fra Skandinavia, med tørrhumling og tydelig
  620. humlepreg og uten filtrering eller pasteurisering. Enhetsstørrelse opp
  621. til 50cl, minimum 6,5% abv og under 70,-. Målskive: et komplekst
  622. humlepreget øl for dedikerte, for å holde tritt med trendutviklingen.
  623.  
  624. &lt;/ul&gt;
  625.  
  626. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Mars-slippet:
  627.  
  628. &lt;ul&gt;
  629.  
  630. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Humlerikt eller &lt;b&gt;amerikansk hveteøl&lt;/b&gt; (det er mye det
  631. samme), fra US, UK eller NO. Ølet skal være maks 6% abv, ufiltrert,
  632. upasteurisert og humle med amerikanske humlesorter. Det komme på
  633. enhetsstørrelse 33cl til under 45,-. Det skal være et humlepreget øl
  634. som også har maltpreg, være rettet mot søkende øldrikkere.
  635.  
  636. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Norsk gårdsøl gjæret med kveik&lt;/b&gt;, brygget i Norge, på min
  637. 6% abv, må være kokt, så ingen råøl, på maks 75cl enhet til maks
  638. 135,-. Målskiven er et komplekst øl for de dedikerte, og for å holde
  639. tritt med trendene
  640.  
  641. &lt;/ul&gt;
  642.  
  643. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Mai-slippet:
  644.  
  645. &lt;ul&gt;
  646.  
  647. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Lys, tørrhumlet lager&lt;/b&gt; på 33cl boks, brygget i Europa,
  648. ufiltrert og upasteurisert og med maks 5,5% abv, og under 40,- i
  649. pris. Målskive: et humle og malt-preget øl for målgruppa «de søkende»,
  650. for å gi dynamikk i utvalget.
  651.  
  652. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;En Berliner Weisse&lt;/b&gt; tilsatt bær eller frukt på maks 6% abv,
  653. brygget i Europa, i enhetsstørrelse på 33cl til under 45,- i
  654. pris. Målskive: showcasing av en tilsetning for de øl-søkende og for å
  655. dekke bredden i polutvalget.
  656.  
  657. &lt;li&gt;&lt;p&gt;En undergjæret &lt;b&gt;kellerbier&lt;/b&gt; brygget i Tyskland, på 33cl
  658. eller 50cl til under 50,- i pris. Målskive: et maltpreget øl for de
  659. søkende, og for å dekke bredden i ølutvalget på Polet.
  660.  
  661. &lt;/ul&gt;
  662.  
  663. &lt;/ul&gt;
  664.  
  665. &lt;p&gt;På lanseringsplanen for våren 2019 er det 7 øl, 71 svakviner, 2
  666. sider, 8 brennevin og en sterkvin. Jeg vet faktisk ikke om det mest er
  667. et uttrykk for Polets salgsvolum eller for deres produktfokus – eller
  668. for den saks skyld hvor tett de to er koblet.
  669.  
  670. &lt;p&gt;For flere av disse tenderne er vel allerede bestemt hvem som har
  671. fått tilslag. Det som skal ut i januar har nylig hatt
  672. tilbudsfrister. Et avvik her, er gårdsølet for mars-slippet, som har
  673. frist i midten av januar. Om du ha sett mye uklar IPA og NEIPA på
  674. festivaler i det siste, så er det kanskje fordi bryggeriene har laget
  675. bidrag til tenderen med den skandinaviske, tørrhumlede, uklare IPA som
  676. kommer i januar?
  677.  
  678. &lt;p&gt;Særlig nysgjerrig er jeg på den imperial porter/stouten på maks 11%
  679. fra Colorado. Det er nesten så det klør i fingrene etter å sjekke
  680. RateBeer for å finne ut hvilket øl Polet egentlig er ute etter
  681. her. Nylig kom det kritikk mot polets tenderordning for at var mer en
  682. gjettelek der importørene skulle forsøke å finne hvilket konkret
  683. produkt som Polet beskrev, enn at det handlet om å lete frem de gode
  684. produktene som passet for det norske markedet. Og denne
  685. Colorado-stouten er vel et godt eksempel på det.
  686.  
  687. &lt;p&gt;Importerer du en genial imperial porter fra Cheyenne, rett nord for
  688. delstatsgrensa til Colorado, så har du tapt. Eller om du har
  689. vidunderlig red ale fra Canada, eller en saison fra Luxembourg. Da
  690. har du tapt, for polet opererer med en område-tankegang som er
  691. rotfestet i vinverdenen, der viner fra ulike områder smaker
  692. forskjellig. Men øl har ikke terroir på en slik måte. Det er litt
  693. terroir i humlas smak, men ikke i hvor ølet er brygget.
  694.  
  695. &lt;p&gt;Det neste er vel at vi ser dette spille over i jobbannonsene til
  696. Polet. Jeg kan omtrent se det for meg: &lt;i&gt;Vi søker etter en
  697. salgsmedarbeider, han eller hun må komme fra Nord-Hedmark, veie maks
  698. 75 kg, må halte på venstre ben, må være kortklipt i nakken og må bruke
  699. snus minst tre ganger daglig.&lt;/i&gt;
  700.  
  701. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/polet" rel="tag"&gt;polet&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  702. </description>
  703.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/tender2018-19.html</guid>
  704.      <category>/beer</category>
  705.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/tender2018-19.html#writeback</comments>
  706.    </item>
  707.  
  708.    <item>
  709.      <title>Smånyheter uke 30/2018</title>
  710.      <pubDate>Sun, 05 Aug 2018 20:23:13 GMT</pubDate>
  711.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-30.html</link>
  712.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Sommerferien er på det nærmeste over, og aktiviteten begynner å ta
  713. seg opp. Det er fremdeles forbausende mange nye bryggerier som dukker
  714. opp, selv om de fleste er veldig små. I tillegg er det også flere
  715. bryggerier som oppgraderer utstyr eller ansetter bryggere på heltid.&lt;/i&gt;
  716.  
  717. &lt;!-- intro --&gt;
  718.  
  719. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Humbrygg i Hønefoss&lt;/b&gt; lanserte – ifølge papirutgaven av
  720. Ringerikes Blad fra 14 juli – Ringeriksbayeren og
  721. Multebeistet Café Clint 21. juli, som også var lanseringsfesten for &lt;a
  722. href="https://www.humbrygg.no/"&gt;dette nye bryggeriet&lt;/a&gt;. Se også &lt;a href="https://www.ringblad.no/nyheter/nyetableringer/naringsliv/emil-27-og-andreas-29-har-startet-eget-olbryggeri/s/5-45-580664"&gt;en
  723. litt større presentasjon&lt;/a&gt; i Ringerikes blad i mai. Bak står
  724. Andreas Endrerud og Emil André Larsen. Ølene er brygget hos Aja i
  725. Drammen, og bryggeriet har ingen umiddelbare planer om å anskaffe eget
  726. bryggeriutstyr. Etterhvert kommer det også en Gran Pale Ale (nei, ikke
  727. Gran som Grans bryggeri, men Gran som i granbar). Tidligere har de
  728. blitt premiert i Juleølkonkurransen under SmakÅs i fjor, med et øl
  729. kalt «Julegran Bayer», så granskudd er muligens en spesialitet. En
  730. Kölsch er også underveis.
  731.  
  732.  
  733. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggerifestivalen 2018&lt;/b&gt; i Trondheim gikk denne helga, og var
  734. godt besøkt, tross litt regn og en mer bortgjemt plassering enn
  735. foregående år. Ifølge bryggerne er det mye lager, blond og saison det
  736. gikk på – generelt lyst og lett mer enn mørkt og tungt. Av utenlandske
  737. bryggerier stilte Kompaan fra Haag, Laugar fra Baskerland og La Pirata
  738. ifra Catalonia. Det var forfriskende
  739. og interessant at disse bryggeriene i mindre grad fulgte den norske
  740. lys-og-lett-trenden. Festivalen hadde en maks-kapasitet på 2500
  741. samtidig besøkende, men var allikevel fullstappet i lange perioder, og
  742. inntrykket var at den hadde vokst betydelig siden i fjor.
  743.  
  744.  
  745. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Austmann Bryggeri&lt;/b&gt; er nettopp ferdig med å installere sitt
  746. nye bryggeri, et 2500 liters anlegg fra A. N. Technology. Såvidt vites
  747. kommer de ikke til å beholde det gamle bryggeriet for å brygge surøl
  748. og slikt på det. Antakelig vil det ennå ta noen uker før de har
  749. brygget seg inn på det nye bryggeriet.
  750.  
  751.  
  752. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Trøndersk gjær.&lt;/b&gt; &lt;a
  753. href="https://www.google.com/url?q=https://www.adressa.no/pluss/kultur/2018/08/02/Produserer-heltr%25C3%25B8ndersk-%25C3%25B8l-med-gj%25C3%25A6r-fra-Stj%25C3%25B8rdal-17241940.ece"&gt;Adressa
  754. kan rapportere&lt;/a&gt; at Austmann og Stolt har et samarbeidsprosjekt der
  755. de gjærer på «trøndersk» gjær. Ifølge avisen er det brygget på to
  756. gjærslag. Det ene er såvidt jeg vet en &lt;i&gt;Saccharomyces&lt;/i&gt; høstet fra
  757. nyper i Stjørdal, og det har vært testbrygget litt på den
  758. tidligere. Den andre gjæren er høstet fra et gammelt gjæringskar, og
  759. er ikke en &lt;i&gt;S. cerevisiae&lt;/i&gt;. Jeg håper å kunne komme tilbake med
  760. mer info om dette prosjektet etterhvert. Gjærhøstingen er knyttet til
  761. et forskningsprosjekt med NTNU, med fokus på innsamling av villgjær og
  762. gjenoppvekking av tradisjonsgjær. Bryggeriene brygger testbatcher –
  763. etter at NTNU har pilotbrygget og testet lovende gjær-kandidater.
  764.  
  765.  
  766. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Central Bybryggeri i Flekkefjord&lt;/b&gt; åpnet i juli, &lt;a
  767. href="http://avisenagder.no/nyheter/nytt-utested-i-flekkefjord/19.55148"&gt;ifølge
  768. Avisen Agder&lt;/a&gt;, selv om bryggingen begynte over en måned
  769. tidligere. Utfra hva som er sagt i pressen, planlegger de å ha åtte
  770. egenproduserte øl på tapp. Navnet henviser til Central Hotell som
  771. holdt til her. Stedet er både bryggeri og utsted med fokus på smak,
  772. hygge, prat og shuffleboard. Det er visstnok også uteservering og
  773. såkalt «colornekt», dvs at ikke medlemmer av motorsykkelklubber ikke
  774. får adgang om de bærer vest med klubb-logo.
  775.  
  776.  
  777. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Valset Gårdsbryggeri&lt;/b&gt; i Buvika i Trøndelag er lagt ned av
  778. grunner som ikke hadde med bryggeridriften å gjøre. Bryggeriutstyret
  779. er visst ennå ikke solgt.
  780.  
  781.  
  782. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Talas fra Hamar&lt;/b&gt; er nå også kommet på boks, &lt;a href=""&gt;ifølge
  783. Hamar Arbeiderblad 18. juli&lt;/a&gt;. De brygger i mindre skala på
  784. restauranten Talas, og har et års tid hatt flere øl på flaske som er
  785. brygget ved St. Hallvard i Oslo. Nylig har de også fått øl på boks,
  786. brygget i Lofoten, trolig hos Lofotpils. Det som serveres fra fat i
  787. Hamer er bygget lokalt, men salget har tatt såpass av, at
  788. bryggeriaktiviteten er flyttet fra restauranten i Basarene i Hamar,
  789. til lokaler i Furnes i Ringsaker.
  790.  
  791.  
  792. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hammerhead i Trondheim&lt;/b&gt; satser og går over til bokstapping
  793. samtidig som de har fått avtale med Norgesgruppen, &lt;a
  794. href="https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2018/07/30/Nytt-trondheimsbryggeri-satser-i-nedgangstider.-Bryggerifestivalen-blir-styrkepr%C3%B8ven-17202191.ece"&gt;ifølge
  795. Adresseavisa&lt;/a&gt;. Brygger er Odin Lein Strand, kjent fra &lt;a
  796. href="https://overgjaeret.wordpress.com/blog/"&gt;podcasten
  797. Overgjæret&lt;/a&gt;, samt at han vant NM i IPA i fjor. Hammerhead er et
  798. eksempel på en ny konstruksjon – etslags one-stop senter for alt som
  799. har med øl å gjøre – hjemmebryggmateriale, utstyr, plass, ferdig øl,
  800. pub osv. I Oslo kjenner vi Brygg/Brygglab i Storgata i Oslo, som har
  801. et lignende konsept. Selve bryggeriet er i utstrakt grad selvmekket,
  802. og kommer til å bli flyttet noen hundre meter fra de gamle lokalene
  803. over til de nye lokalene, der resten av aktivitetene deres er
  804. konsentrert.
  805.  
  806.  
  807. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Flagstad gård og Ole Einar Bakke&lt;/b&gt; er muligens på vei inn som
  808. knøttlite bryggeri. I &lt;a
  809. href="https://www.glomdalen.no/nes/musikk/vegalangs/amund-skal-spille-i-en-av-verdens-mest-beromte-konsertsaler-men-akkurat-na-er-det-hjemmebane-som-gjelder/s/5-19-500259"&gt;en
  810. artikkel i Glåmdalen&lt;/a&gt; publisert 28. juli fortelles det at han har
  811. solgt øl fra sitt nanobryggeri under Vegalangs i Vormdalen i
  812. olsokhelga. Jeg har dog ikke funnet noe bakenforliggende selskap, men
  813. det er trolig knyttet til Flagstad gård ved Vormsund. Dette er kanskje
  814. mer pop-up enn det er et bryggeriinitiativ med langsiktig horisont.
  815.  
  816.  
  817. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggeriet i Son&lt;/b&gt; bygger ut til et mer moderne bryggeri – &lt;a
  818. href=""&gt;melder Akershus Arbeiderblad&lt;/a&gt; – i den gamle stallen på
  819. Sletta gård i Son. Dagens anlegg er på 5-600 liter, og det nye
  820. anlegget er en oppgradering, forbedring og utbygging. Selve
  821. batchstørrelsen blir ikke så mye større, men kapasiteten i
  822. gjæringstankene bygges ut til opptil 1000 liter. Til &lt;a
  823. href="https://www.vestbyavis.no/nyheter/son/mat-og-drikke/olbrygger-hobbyen-er-blitt-arbeidsplass/s/5-53-273768"&gt;Vestby
  824. Avis (paywall)&lt;/a&gt; forteller de at kjemiker Sondre Nordhaug er ansatt
  825. som brygger i 100%-stilling, og at de pr idag setter to batcher pr
  826. uke. Bryggeriutstyret er kjøpt brukt, men man har gjort et betydelig
  827. arbeid for å bygge det sammen selv og for å instrumentere det med
  828. overvåking og styring. Dette bryggeriet helt Hellan og Halland da de
  829. startet opp for to år siden, men skiftet navn i fjor sommer.
  830.  
  831.  
  832. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Grimaas bryggeri&lt;/b&gt; er kommer trolig i dagligvare. Bryggeriet
  833. debuterte på 2830-festivalen (ja, det er et postnummer) på
  834. Raufoss i slutten av juni i år, etter at de fikk bevilling i midten av
  835. april. Bryggeriet ble offisielt startet i fjor, selv om man hadde
  836. hobbybrygget lenge. Til &lt;a
  837. href="https://www.oa.no/bryggerier/mat-og-drikke/ol/opplever-suksess-med-kortreist-ol-det-nytter-ikke-a-telle-timer-i-en-slik-oppstartfase/s/5-35-660760"&gt;Oppland
  838. Arbeiderblad (paywall)&lt;/a&gt; røpet de
  839. at de var &lt;i&gt;i ferd med å lande en avtale med en av de store
  840. dagligvarekjedene.&lt;/i&gt;
  841.  
  842.  
  843. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Svaneke Bryghus på Bornholm&lt;/b&gt; var for en kort stund i nyhetene
  844. ifm en eksplosjonsfarlig tank. Det dreiet seg om gasstank med CO2. &lt;a
  845. href="https://fodevarewatch.dk/Drikkevarer/article10777431.ece"&gt;En
  846. sikkerhetsventil hadde sviktet&lt;/a&gt; etter at tanken var blitt overfylt
  847. med gass.  Brannvesenet sprøytet først vann på tanken fra tankvogner,
  848. men pga fremkommelighet måtte de i stedet legge slanger tvers gjennom
  849. Svaneke sentrum og ned til havna, og deler av trafikken ble stengt av
  850. for å unngå at man kjørte på slangene. All furoren var nok mye på
  851. grunn av den omfattende avstengningene av gatene for å beskytte
  852. slangene enn det var selve avstengningen og evakueringen rundt
  853. bryggeriet, som ligger i et industriområde. Situasjonen ble bragt
  854. under kontroll sent på tirsdagen.  Forøvrig litt mer om Svaneke ... i
  855. januar i år ble grunnleggeren av Svaneke Bryghus – Tim Stender – kjøpt
  856. helt ut, og eierskapet ble fullstendig overtatt av Ocean Prawns som
  857. kjøpte seg opp fra 65% til 80, og av ølimportøren Premium Beer på de
  858. resterende 20%. Ocean Prawn er familieselskapet til direktøren
  859. Kristian Barslund Jensen. Familien har bygget seg opp en
  860. milliardformue på Bornholm på fisking i Østersjøen. Han skal nå
  861. imidlertid overta som adm.dir nettopp i selskapet Ocean Prawns, og
  862. trer av i Svaneke Bryghus. I stedet blir Steen Jespersen ny
  863. adm.dir. Han har tidligere vært adm.dir i Coca Cola Tapperiene og
  864. salgsdirektør i Carlsberg.
  865.  
  866.  
  867. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Brewers Association&lt;/b&gt; i USA &lt;a
  868. href="https://www.brewbound.com/news/brewers-association-reports-5-percent-growth-midway-2018"&gt;har
  869. ifølge Brewbound.com tabulert&lt;/a&gt; bryggerier og salg for de tolv
  870. månedene frem til månedskiftet juni/juli. Konklusjonen er at antallet
  871. bryggeriet har økt fra 5562 til 6655, en økning på 1093 bryggerier –
  872. eller 20% – på 12 måneder. Dessuten er det mellom 2500 og 3000
  873. ytterligere bryggerier under oppstart når man ser på
  874. bevillingssøknader. Når man ser nærmere på salgstallene de lister i
  875. denne artikkelen, fordeler en 5% salgsøkning over 12 måneder seg med
  876. større økning for de mindre bryggeriene enn for de større. Imidlertid
  877. er det ikke helt klart om dette er basert på tall for alle bryggerier,
  878. eller om det er kun for bryggerier som frivillig har rapportert sine
  879. salgstall.  Salgsutviklingen er interessant, og min magefølelse er at
  880. dette er stikk motsatt av hva vi ser i Norge. Også i antallet nye
  881. bryggerier i USA synes å være i motfase med Norge, da det virker som
  882. nyetableringene til en viss grad har stoppet opp her til lands.
  883.  
  884.  
  885. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fjonebrygg i Nissedal&lt;/b&gt; har startet prossessen med å skaffe seg
  886. statlig tilvirkningsbevilling. Bak selskapet står Stijn Peeters og
  887. Bente Levisen, og de fokuserer på norsk og belgisk, som ikke er
  888. unaturlig siden Stijn er belgisk. Pr idag har de en kommunal
  889. tilvirkningsbevilling. Ifølge websidene deres sikter de etterhvert på
  890. 4-6000 liter år måned. De lover at det blir en rekke klassisk belgiske
  891. sterkøl-stiler, men dog ikke spontangjærede i første runde.
  892.  
  893.  
  894. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Redfox Ales&lt;/b&gt; i Greåker i Østfold har fått statlig bevilling
  895. for tilvirkning. Selskapet ble stiftet i fjor sommer, og fikk
  896. tilvirkningsbevilling 19. juni, etter eksakt 7 måneders prosess. Ølet
  897. ble først servert på Dickens i Sarpsborg i slutten av juli. &lt;a
  898. href="https://www.facebook.com/pg/redfoxales/"&gt;Ifølge facebooksidene
  899. deres&lt;/a&gt; brygger de real ale for flaske og cask, og det som serveres
  900. fra cask må serveres via håndpumpe med sparkler – selv om gravity tap
  901. via kran aksepteres. Så ikke forvent å se det på en «vanlig» tappekran
  902. trykksatt av CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;. Jeg tror vi må helt tilbake til 1989 og
  903. Akershus Bryggeri for å finne et liknende fokus på at håndpumper. Jeg
  904. liker at bryggeriene tenker på ølet som en levende ferskvare, og ikke
  905. bare som noe som skal preserveres med lengst mulig holdbarhet. Puber
  906. som ikke har håndpumper kan leie av dem av Redfox. Pr idag har de øltypene best
  907. bitter og en golden ale, med en mørk mild i kjømda – alt sammen
  908. klassisk britisk – og en black IPA som ikke akkurat er veldig
  909. britisk. Inntil videre blir ølet deres kun servert i Østfold.
  910.  
  911.  
  912. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Skudeneset Gaard&lt;/b&gt; i Søgne i Vest-Agder er i en
  913. bevillingsprosess. Her er det imidlertid snakk om en vingård og ikke
  914. ølbrygging. Gården har også bier og honningproduksjon, men tenker ikke
  915. på mjød med det første. Egentlig er ikke Norge egnet for vingårder,
  916. men de forteller at klimaendringer og nye druesorter tillater
  917. vinproduksjon – ikke minst i kombinasjon med at Sørlandskysten i
  918. utgangspunktet har et mildt klima.
  919.  
  920.  
  921. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass Bryggeri&lt;/b&gt; har justert på «kakestykke»-indikatorene som
  922. forteller om sødme, fruktighet og bitterhet på boksene, og dette
  923. gjelder både for pilsner og fatøl. Dessuten har de justert ned
  924. anbefalt serveringstemperatur fra 8°C til 6°C. Det har skapt furore i
  925. lokalmiljøet, &lt;a
  926. href="https://drm24.no/nyheter/aass-avkrefter-rykter-etter-ol-oppstandelse-i-drammen-188339"&gt;ifølge
  927. Drammen Live24&lt;/a&gt;. Mange mener de kan smake forskjeller og at Aass må
  928. ha endret på ølet. Selv sier bryggeriet at det ikke er endringer i
  929. selve ølet, men at de trengte å rekalibrere denne skalaen, så det ble
  930. plass til IPA. Det er selvfølgelig helt sant at bryggeriene ikke hadde
  931. IPA i tankene da de skapte disse indikatorene. Og kanskje det er en
  932. pekepinn i retning av at de store bryggeriene ikke lengre tenker på
  933. spesialøl som et sært nisjeprodukt, men som et helintegrert del av
  934. produktspekteret? ... eller kanskje er det også en pekepinn på at
  935. bryggeriene forsøker å treffe bedre blant en ny masse av øldrikkere
  936. som ikke vil ha ølet for fyldig, sterkt og smaksrikt?
  937.  
  938.  
  939. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Røros bryggeri&lt;/b&gt; skal kjøpe seks tonn blåbær, &lt;a
  940. href="http://nearadio.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=19965"&gt;ifølge
  941. Nea Radio&lt;/a&gt;, og de betaler i utgangspunktet 30,- pr kilo til
  942. privatpersoner, idrettslag og andre som plukker. Her må vi huske av
  943. blåbær ikke bare er blåbær. Det som vi kaller blåbær er forskjellig
  944. fra det vi ofte kaller amerikanske blåbær. På engelsk kalles våre
  945. europeiske blåbær ofte for «billberry», mens «blueberry» er reservert
  946. for den amerikanske sorten. Fordi den amerikanske varianten kan dyrkes
  947. i storskala på åker, er det oftest den man får i butikken, og mangt
  948. som selges som blåbærøl er brygget med amerikanske blåbær. Derfor skal
  949. Røros ha kudos for å bruke «ekte» blåbær. (Forøvrig er «blåbærøl»
  950. korteste norske ordet med både æ, ø og å.)
  951.  
  952.  
  953. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Macks Ølbryggeri&lt;/b&gt; i Tromsø hadde det hardt i 2017, &lt;a
  954. href="https://www.dagbladet.no/nyheter/katastrofear-for-norsk-ol/70073369"&gt;kan
  955. Dagbladet fortelle&lt;/a&gt;. Det var spesielt Bestevennstrategien til Rema
  956. som skapte problemer, og som var medvirkende til at de blant annet
  957. måtte nedbemanne rundt 10% av de faste stillingene. Selv om
  958. overskriften forteller «Katastrofeår for norsk øl», er det kun fokus
  959. på Mack. Dog virker det som flere andre bryggerier har hatt det trangt
  960. i 2017.
  961.  
  962.  
  963. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass Bryggeris gamle representasjonsbåt&lt;/b&gt; er &lt;a
  964. href="https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=123007054"&gt;
  965. til salgs&lt;/a&gt;. Det er endel tiår siden den representerte bryggeriet,
  966. og det er et nesten komplett oppussingsobjekt, men den har delikate
  967. linjer, edelt treverk og en storslått fortid. Den koster bare 10.000,-
  968. i innkjøpskostnader, men regn med noen tusen timer i oppussingen.
  969.  
  970.  
  971. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Pub-bryggeri til salgs.&lt;/b&gt; I Oslo er det tilgjengelig &lt;a
  972. href="https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=120374067"&gt;et
  973. 300-liters bryggeri&lt;/a&gt;. Det vites ikke om det har vært brukt
  974. kommersielt. Utfra bildene ser det ut som et bryggeri i engelsk stil,
  975. med isolering i treverk.
  976.  
  977.  
  978. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Varemerker.&lt;/b&gt; Klokk &amp;amp; Co har søkt om varemerkebeskyttelse
  979. for &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Fripa»&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;, som er deres alkoholfrie IPA.</description>
  980.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-30.html</guid>
  981.      <category>/beer/nyheter</category>
  982.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-30.html#writeback</comments>
  983.    </item>
  984.  
  985.    <item>
  986.      <title>Ølets kullsyre og klimaet</title>
  987.      <pubDate>Tue, 31 Jul 2018 20:57:25 GMT</pubDate>
  988.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/CO2-og-Oel.html</link>
  989.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Er CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; i øl et klimaproblem? Kortsvaret er «nei». Det lange
  990. svaret er endel mer komplisert, og ikke minst er det avhengig av mange
  991. omliggende faktorer. Jeg skal her forsøke å komme frem til en
  992. forklaring.&lt;/i&gt;
  993.  
  994. &lt;!-- intro --&gt;
  995.  
  996. &lt;p&gt;Tenker vi forurensning, er CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; temmelig uproblematisk i et rent
  997. lokalt perspektiv. Det blandes lett med luft og «forsvinner»,
  998. eller kanskje vi heller skulle si blender seg inn i
  999. bakgrunnskonsentrasjonen. Det er få som argumenterer for at dagens
  1000. luftkonsentrasjon på i overkant av 400 ppm i «friskluft» er
  1001. problematisk, skjønt noen mener at langvarig eksponering selv på
  1002. nivåer så lavt som 500 ppm vil gi mennesker kognitive
  1003. problemer. Kanskje CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-skrubbere blir det neste store å ha i huset
  1004. sitt?
  1005.  
  1006. &lt;p&gt;CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; som forurensing er først og fremst et globalt
  1007. problem som følge av den drivhuseffekten gassen gir, og en global
  1008. skala er det også det mest relevante å se på.
  1009.  
  1010. &lt;p&gt;Det neste poenget er at det strengt tatt ikke er CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; som
  1011. er det egentlige problemet, men karbonet som er i aktivt omløp, og som
  1012. finnes i form av CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; når det er i atmosfæren.  Det gir
  1013. liten mening å se isolert på CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; i atmosfæren, uten å se på
  1014. hele karbon-syklusen. Da er det mange kilder, avtagere og reservoarer av
  1015. karbon som gjør regnestykket komplekst, så som skoger, sjøvann og
  1016. jordsmonn. Det viktigste momentet her er imidlertid tilførsel inn i
  1017. dette kretsløpet av «nytt» karbon fra fossilt brensel. Strengt tatt er
  1018. ikke fossilt karbon nytt, men gammelt, men poenget er at gass, olje og
  1019. kull har vært ute av det aktive karbon-kretsløpet i så mange millioner
  1020. år at vi må se det som «nytt» karbon som tilføres kretsløpet.
  1021.  
  1022. &lt;p&gt;Forenklet kan vi si at det karbonet som kommer fra fossilt brensel
  1023. vil introdusere CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; der karbonet i praksis vil fortsette i
  1024. kretsløpet i uoverskuelig fremtid – eller i hvert fall noen hundre
  1025. år. Om du derimot brukte biodrivstoff, så som bensin laget på mais
  1026. eller noe slikt – så ville alt karbonet som ble sluppet ut gjennom
  1027. forbrenningen være hentet fra lufta, typisk noen uker eller måneder i
  1028. forkant. Selv om utslippene er like store, så vil det ene (fossilt
  1029. brensel) øke mengden karbon i kretsløpet, mens det andre
  1030. (biobrensel) ikke vil øke det.
  1031.  
  1032. &lt;p&gt;I praksis er ting endel mer komplisert. Varer skal transporteres og
  1033. prosesseres, der fossilt brensel kan gå med. Biodrivstoff skal
  1034. dyrkes. Det skal kjøres traktorer og treskemaskiner, det skal sprøytes
  1035. osv. I det store regnskapet må også slikt tas med. Men selve kjernen
  1036. er at biodrivstoffet i seg selv ikke øker CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-konsentrasjonen i
  1037. atmosfæren, mens fossilt brennstoff gjør det.
  1038.  
  1039. &lt;p&gt;Så over fra drivstoff til øl. Kullsyra i øl er et biprodukt
  1040. av gjæringen, og det meste slippes rett ut, det blir ikke værende i
  1041. ølet. I hvert fall sålenge ølet ikke blir tvangskarbonert, så kommer
  1042. karbonet i kullsyra fra kornet på åkeren. Dermed er denne kullsyra en
  1043. del av det store kretsløpet, og den tilføyer ikke noe «nytt», fossilt
  1044. karbon til regnestykket.
  1045.  
  1046. &lt;p&gt;Hva så med CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; brukt til tvangskarbonering og som
  1047. drivgass ved tapping? Her er bildet litt mer nyansert. CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;
  1048. som biprodukt fra produksjon av biodrivstoff inneholder karbon som er
  1049. hentet fra lufta. Den tilføyer ikke noe mer til karbonsyklusen. Men
  1050. karbon som er et biprodukt av ammoniakkproduksjon, dvs
  1051. gjødselsproduksjon kommer typisk fra metangass, som som formodentlig
  1052. være fremstilt fra flere ulike kilder.
  1053.  
  1054. &lt;p&gt;Uansett vil det være mye fossilt brensel brukt til transport,
  1055. dyrking, brygging (gassbrennere på bryggkjelen?), vasking og
  1056. fremstilling av flasker og bokser og så videre. Men selve ølet og
  1057. kullsyra i ølet er «trygt» i en klima-sammenheng. Det samme gjelder
  1058. karbonet i alkoholen og i sukkerstoffene i ølet.
  1059.  
  1060. &lt;p&gt;Hva slags ølbrygging er mest klima-nøytral? Beklager folkens, her
  1061. er det dårlige nyheter for ølnerder – og det har ikke med kullsyra å
  1062. gjøre.
  1063.  
  1064. &lt;p&gt;Hele konseptet med å produsere forbrukerpakninger som sendes langt
  1065. bort er vanskelig å forene med klimabevissthet. Gjenvinning av
  1066. emballasje er fint, men det ikke gjenbruk og det genererer betydelig
  1067. avfall som må gjenvinnes. Standardisering av flasketyper for å kunne
  1068. gjenbruke dem (dvs pantesystemer) har vært på vei ut de siste 20
  1069. årene, og det var uansett ikke gjort annet enn på nasjonalt
  1070. nivå. Dessuten er standardisering ikke er ønskelig utfra et
  1071. profileringspespektiv. Gjenbruk av emballasje er kort og godt ikke en
  1072. opsjon i dagens marked. Ikke ville hele spekteret av småbryggerier
  1073. klare å gjenbruke emballasje heller.
  1074.  
  1075. &lt;p&gt;Transport er et annet tema som er koster energi og som vi må
  1076. forvente bruker fossilt brensel. I praksis koster det mer jo lengre
  1077. man frakter ølet. Her må vi ta hensyn til at det ikke bare er
  1078. avstanden fra brygghuset til sluttbruker som teller, men også alle
  1079. omveier innom grossister og nasjonale varelagre.
  1080.  
  1081. &lt;p&gt;Og hva hvis vi ville minimalisere klima-impact av øldrikkingen?
  1082. Vel, da burde vi ha valgt et lokalt bryggeri med lokal distribusjon –
  1083. siden det ikke har transportert ølet så langt. Og ølet burde vi kjøpt
  1084. fra tappetårn, lagret på gjenbrukbare kegs, enten servert på utested
  1085. eller tappet på
  1086. gjenbrukbar growler. Dersom også råvarene er rimelig lokale, så begynner vi å
  1087. nærme oss et ekte klimanøytralt øl.
  1088.  
  1089. &lt;p&gt;Vil det si at det er et klimamessig problem å drikke fersk IPA fra
  1090. New Zealand, kjøletransportert rundt jorda for at humla skal holde
  1091. seg? Ja, det må man kunne hevde.
  1092.  
  1093. &lt;p&gt;Men kan vi ikke bare sørge for at ølet selge klimanøytralt, og
  1094. betale for klimakvoter? Neppe, jeg er ytterst skeptisk til
  1095. klimakvotehandel. Det har for mye aspekter av avlatshandel i seg. All
  1096. handel og kvoter og slikt er mest styr og ståk, og midlertidig
  1097. reservoarer. Det eneste som teller er hvor mye fossilt karbon – dvs
  1098. «nytt» karbon – som til syvende og sist ender i atmosfæren og
  1099. karbonkretsløpet. At noen gjennom kvotehandel er villig til å påta seg
  1100. ansvaret for det mot betaling er egentlig temmelig irrelevant. Alt
  1101. annet er bare avlatshandel, skyldfordeling og skrytepunkter på
  1102. etiketter.
  1103.  
  1104. &lt;p&gt;Hmmm – servering av lokalt øl fra fat, til glass eller growlere.
  1105. Når jeg tenker på det ... var det ikke sånn det stort sett sånn
  1106. ølmarkedet fungerte for endel tiår tilbake, og i Tsjekkia til ganske så
  1107. nylig? Er mikrobryggerirevolusjonen kanskje en klimasynder? Tja, mon
  1108. tro det?
  1109.  
  1110. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/CO2" rel="tag"&gt;CO2&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  1111.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/CO2-og-Oel.html</guid>
  1112.      <category>/beer</category>
  1113.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/CO2-og-Oel.html#writeback</comments>
  1114.    </item>
  1115.  
  1116.    <item>
  1117.      <title>Smakstips #11 – Fokuser!</title>
  1118.      <pubDate>Mon, 30 Jul 2018 14:31:59 GMT</pubDate>
  1119.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Smakstips-011-Fokus.html</link>
  1120.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;I dette smakstipset skal vi gjøre noe så tilsynelatende
  1121. irrelevant som å se på bilder av bygninger – for å illustrerer hvordan
  1122. man konsentrerer seg om å fange smaker og lukter i øl.&lt;/i&gt;
  1123.  
  1124. &lt;!-- intro --&gt;
  1125.  
  1126. &lt;p&gt;Hvordan konsentrerer man seg, jeg pleier å forberede meg mentalt på
  1127. 4-5 ulike måter før jeg tar en slurk øl. Og som analogi skal vi bruke
  1128. hvordan du oppfatter en husfasade. Du kan lete etter &lt;a
  1129. href="https://www.google.com/search?tbm=isch&amp;q=house"&gt;«house»&lt;/a&gt;
  1130. eller &lt;a
  1131. href="https://www.google.com/search?tbm=isch&amp;q=castle"&gt;«castle»&lt;/a&gt;
  1132. eller &lt;a
  1133. href="https://www.google.com/search?tbm=isch&amp;q=palace"&gt;«palace»&lt;/a&gt; på
  1134. Google, og jeg vil bruke det som illustrasjon på måter å fange opp
  1135. ulike inntrykk fra ølet. Kikk gjerne et par minutter på disse søkene.
  1136.  
  1137. &lt;p&gt;Det er mulig du stusser over hva bilder av bygninger har med
  1138. ølsmaking å gjøre. Poenget er at vi er flinkere til å bruke synssansen
  1139. enn lukte- og smakssansen. Jeg vil bruke eksempler fra synssansen til
  1140. å illustrere poenger på hvordan man fokuserer oppmerksomheten, og
  1141. dette vil i overført betydning også gjelde for lukte- og smakssansen.
  1142.  
  1143.  
  1144. &lt;ol&gt;
  1145.  
  1146.  
  1147. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Helhetsinntrykk.&lt;/b&gt; Hva er det i helheten som gir ølet sitt
  1148. overordnede hoveduttrykk? Det er her vi konkluderer med slikt som
  1149. «dette er ingen IPA» eller «minner meg om en schwartzbier». Adjektiver
  1150. som faller ut av en slik analyse er ofte generelle termer som dekker
  1151. et knippe med sanseinntrykk, slik som friskt, sterkt, heftig, fruktig
  1152. eller fyldig. Om du ser på de bildesøkene over, vil «palace» gi
  1153. helhetsinntrykk som romslig, prangende, elegant, majestetisk osv. Men
  1154. de fleste bildene vil – selv om de er veldig ulike – fange noe som
  1155. formidler en felles egenskap ved et slott. Se så på søket for
  1156. «castle», som selv om det ofte brukes synonymt med palace gir et helt
  1157. annet hoveduttrykk: tungt, bastant, avsondret, innstengt, tettbygd,
  1158. solid osv. Når jeg smaker etter helhetsinntrykk, tenker jeg ikke
  1159. detaljene, men på det som er felles mellom ulike slott, eller mellom
  1160. ulike borger. For på samme måte har ulike bokkøl noe felles – i hvert
  1161. fall om de er typeriktige. Andre øltyper, som portere har noe annet
  1162. felles. Akkurat som et hus eller en borg ville stikke seg ut blant
  1163. slottene, så vil en IPA stikke seg ut blant pilsnere og blond'er.
  1164.  
  1165.  
  1166. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Det som stikker seg frem.&lt;/b&gt; Når jeg er i det smakemoduset
  1167. ser jeg ikke etter noe spesifikt, jeg bare tar en slurk, og så
  1168. fornemmer jeg – som en passiv tilskuer – hvilke detaljer som fanger
  1169. oppmerksomheten. Jeg lar være å tenke på bitterhet og fruktighet og
  1170. alkoholvarme og slikt, for da ender jeg bare med å overse noe, fordi
  1171. jeg konsentrerer meg om en annen detalj – jeg bare venter og ser om
  1172. noe stikker seg frem. Se på bildesøkesiden for «house», skroll nedover
  1173. og for hvert bilde er det noe som visuelt stikker seg frem, mens det
  1174. er masse detaljer som tones ned og ikke pranger. For noen hus er det
  1175. vinduene som pranger, andre har spesielle tak, eller det hagen,
  1176. fargen, pipa, trappene, søyler, utsmykningen, garasjen etc. Sånn er
  1177. det også med øl: når du tar en slurk, er det noen smakselementer som
  1178. trer frem, mens det meste blir liggende nedtonet i bakgrunnen.
  1179.  
  1180.  
  1181. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Konkret smak.&lt;/b&gt; Når jeg leter etter konkrete smaker,
  1182. konsentrerer jeg meg før jeg smaker. Det kan være at jeg vil smake
  1183. etter saltpreg, eller etter kornbitterhet eller etter skogsbær. Det
  1184. som er viktig er at du spisser sanseapparatet ditt, så du ignorerer alt
  1185. annet og at det bare er det ene smakselementet som er i fokus. Det er
  1186. som om du skroller nedover søkesiden for «house» men på hvert bilde
  1187. bare fokuserer på vinduer, eller på gavler, eller på trapper.
  1188.  
  1189.  
  1190. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Balanse.&lt;/b&gt; Her er det intensitet i forhold til andre
  1191. smaker som er relevant. Vi kan ta sødme som eksempel. Hvor søtt er
  1192. ølet? En bokk er søtere enn en pilsner, men gjennom balanse med andre
  1193. smaker kan allikevel en bokk fremstå som litt tørr og en pils som litt
  1194. søt. De fleste bildene av «house» og «palace» har hatt arkitekter som
  1195. har gitt dem et balansert yttrykk, men se på «palace»-bildene, og
  1196. forestill deg venstrefløy fra ett bilde og høyrefløyen fra et
  1197. annet. Eller at slottet på ett bildet får taket fra et annet. Eller at
  1198. det ene huset får vinduene fra det neste. Noen ganger vil det fungere,
  1199. men generelt vil det bare ikke passe. På samme måte ser vi etter noe
  1200. som ikke passer inn i smaksuttrykket til ølet. Balanse er både det
  1201. mest vanskelige å vurdere bevisst, samtidig som noe av det mest
  1202. intuitivt enkel å oppfatte.
  1203.  
  1204.  
  1205. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Intensitet.&lt;/b&gt; Selv om smaker kan balansere hverandre, så
  1206. ønsker man å fange opp smakene hver for seg. La oss ta en bokk med mye
  1207. sødme, men også mye bitterhet. Uten bitterheten ville den blitt for
  1208. søt. Når jeg leter etter intensitet, handler det om aktivt å forsøke å
  1209. ignorere det som demper og balanserer ut en konkret smak. Om vi skal
  1210. bruke analogien til syn, så handler det om se bare på vinduene til et
  1211. hus, og ignorere hvordan arkitekten lar dem spille inn i en større
  1212. helhet. Det er som å se på bildesøket etter «castle» og fokusere på
  1213. hvor høyt er tårnet, og hva er dets høyde-bredde-forhold. Et tårns
  1214. høyde er ofte skjult av andre bygninger, eller det arkitektoniske
  1215. uttrykket får det til å se lavere eller høyere ut … men man kan
  1216. konsentrere seg om å se hvor stort det faktisk er.
  1217.  
  1218. &lt;/ol&gt;
  1219.  
  1220. &lt;p&gt;Dette var fem ulike vinkler jeg bruker når jeg smaker på øl. Jeg
  1221. har brukt smak fremfor lukt i disse eksemplene, men det er mest fordi
  1222. det er litt enklere. Forhåpentlig har analogiene til slott, borger og
  1223. hus illustrert poengene.
  1224.  
  1225. &lt;p&gt;Grunnen til at jeg har slike ulike modus når jeg smaker er at jeg
  1226. neppe ville være i stand til å smake på alle disse aspektene i én og
  1227. samme slurk. Det er også essensielt at jeg mentalt setter meg i rett
  1228. smakemodus allerede før jeg løfter glasset fra bordet.
  1229.  
  1230. &lt;p&gt;Forslag til egenøvinger (og merk at det er mange forslag til
  1231. egenøvinger under de fem punktene over):
  1232.  
  1233. &lt;ol&gt;
  1234.  
  1235. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Se på Google-søk-sidene for house, castle og palace som er
  1236. gjengitt over. Skroll halvfort nedover og forsøk å spotte hvilke
  1237. bilder som skiller seg ut fordi de har et annet hovedinntrykk enn
  1238. kategorien sin. Hva er det som gjør at de skiller seg ut? Forsøk å
  1239. fundere over hva som gjør at en stout ikke lengre er en ordentlig
  1240. stout, eller at en pils ikke lengre er en autentisk pils.
  1241.  
  1242. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Få noen til å servere deg et øl som blindsmaking, ta en slurk
  1243. og uten å gruble på det sier du umiddelbart hvilken øltype
  1244. førsteinntrykket ditt forteller deg hva det faller inn under. Etterpå
  1245. kan du smake grundigere og lete etter elementer som fikk deg til å
  1246. tenke på den øltypen. Om du tippet feil, forsøk å smake deg frem til
  1247. hvorfor … er det ølet som er feiltypen, er det de to typene som
  1248. egentlig har mye felles, eller tok du kort og godt feil.
  1249.  
  1250. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Bland sammen like deler av to temmelig forskjellige ølstiler,
  1251. så som wit og stout. Av og til kan slikt fungere, men ofte blir det
  1252. bare sært. Uansett vil det endre balansen. Smak og forsøk å finne ut
  1253. om balansen forrykkes, og i så fall hvordan. Du kan også blande litt
  1254. whisky inn i et øl, eller eksperimentere på andre måter. Kommer det ut
  1255. av balanse kan du forsøke helle enda mer av den ene komponenten for å
  1256. balansere det ut litt bedre.
  1257.  
  1258. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Start med et øl med litt søtt uttrykk, for eksempel en
  1259. bokk. Tilsett små porsjoner av en nokså nøytral syre, for eksempel
  1260. melkesyre. Smak underveis og legg merke til hvordan balansen forrykkes
  1261. etterhvert som konsentrasjonen øker. Her leter du i smaken etter både
  1262. balanse og etter enkeltkomponenten syre – men ikke forsøk å smake på
  1263. begge måter på én gang.
  1264.  
  1265. &lt;/ol&gt;
  1266.  
  1267. &lt;p&gt;Lykke til!
  1268.  
  1269. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/smaking" rel="tag"&gt;smaking&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  1270.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Smakstips-011-Fokus.html</guid>
  1271.      <category>/beer</category>
  1272.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Smakstips-011-Fokus.html#writeback</comments>
  1273.    </item>
  1274.  
  1275.    <item>
  1276.      <title>Smånyheter uke 29-30/2018</title>
  1277.      <pubDate>Sun, 29 Jul 2018 15:22:14 GMT</pubDate>
  1278.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-29.html</link>
  1279.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Juli er feriemåned, og det er ikke så mye som skjer. Jeg somlet
  1280. litt ekstra med å få ut nyhetene for uke 29, i påvente av salgstallene
  1281. for juni skulle komme. Så nå får dette heller bli en oppsummering for
  1282. begge ukene.&lt;/i&gt;
  1283.  
  1284. &lt;!-- intro --&gt;
  1285.  
  1286. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Folk Spiseri i Ulsteinvik&lt;/b&gt; har fått kommunal bevilling til
  1287. import og tilvirkning, og de gleder seg &lt;a
  1288. href="https://www.vikebladet.no/nyhende/2018/07/26/%E2%80%93-Gler-oss-til-fyrste-brygg-17188232.ece"&gt;ifølge
  1289. Vikebladet Vestposten&lt;/a&gt; til å sette første brygg. De har alliert seg
  1290. med Øyvind Havåg og Vegard Dimmen. Det første ølet blir en Kölsch,
  1291. hvilket tyder på høye ambisjoner, siden det ikke er en type der det er
  1292. lett å gjemme unna mindre skjønnhetsfeil som man ofte må stri med
  1293. under innbryggingen av et nytt bryggeri. Utfra bildene å dømme kan det
  1294. virke som de har en batch-størrelse på 30-50 liter, på det som
  1295. egentlig er Havågs private hjemmebryggeri.
  1296.  
  1297.  
  1298. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kristine Skarbø i Stranda&lt;/b&gt; har fått kommunal
  1299. tilvirkningsbevilling. Dette dreier seg om et sideri på Skarbø Gård
  1300. ved Storfjorden, &lt;a
  1301. href="https://www.smp.no/nyheter/2018/07/06/No-st%C3%A5r-sideren-tappa-og-er-klar-for-sal-17081892.ece"&gt;ifølge
  1302. Sunnmørsposten (paywall)&lt;/a&gt;. Gården har fra før melkeproduksjon,
  1303. fruktdyrking og ysteri.
  1304.  
  1305.  
  1306. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Rosendal Microbryggeri&lt;/b&gt; i Kvinnherad er oppløst som selskap i
  1307. Brønnøysund. De ble startet våren 2017 tilknyttet Rosendal
  1308. Turisthotell, og de serverte i hvert fall eget øl det året, &lt;a
  1309. href="https://grenda.no/rosendal-mikrobryggeri-full-sving/"&gt;ifølge
  1310. lokalavisa Grenda (paywall)&lt;/a&gt;, med øl med lokale navn som Melderskin
  1311. og Malmangernuten. &lt;a
  1312. href="https://untappd.com/w/rosendal-mikrobryggeri/342823/beer"&gt;Ifølge
  1313. untappd&lt;/a&gt; har de hatt seks ulike øl, som de har vært ratet helt frem
  1314. til idag. &lt;a
  1315. href="https://www.facebook.com/RosendalMicrobryggeri/"&gt;Ifølge
  1316. facebooksidene deres&lt;/a&gt; ser de ut til å ha brygget på et 110-liters
  1317. system. Selv om selve bryggeriselskapet nå er oppløst, er tanken at
  1318. hotellet skal overta utstyr og fortsette å brygge i egen regi, med
  1319. brygging av nye batcher en gang utpå høsten etter at sommersesongen er
  1320. over. Alt ølet deres har vært brygget lokalt, og har ikke vært
  1321. leiebrygget andre steder.
  1322.  
  1323.  
  1324. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Eiker Ølfabrikk&lt;/b&gt; har fått ny brygger &lt;a
  1325. href="https://www.dt.no/nedre-eiker/nyhet/kultur/olfabrikken-gar-en-halv-million-i-overskudd-alle-eierne-jobber-veldig-mye-dugnad/s/5-57-950132"&gt;ifølge
  1326. Drammens Tidende (paywall)&lt;/a&gt;. Han heter Erik Hystad, og kommer fra Montana i
  1327. USA, men navnet avslører norske aner. Han flytter til Mjøndalen med
  1328. kone og barn, etter tidligere å ha brygget på Blackfoot River Brewing.
  1329.  
  1330.  
  1331. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Sprikende salgstall i juni.&lt;/b&gt; Vi måtte vente litt ekstra lenge
  1332. på &lt;a href="http://drikkeglede.no/tall_og_fakta/"&gt;juni-tallene&lt;/a&gt;,
  1333. hvilket trolig skyldes sommerferiemodus på bryggeriene og treg
  1334. innrapportering. Noen tall har kommet ut i pressen allerede før BROD
  1335. offentliggjorde statistikken. Merk at det mangler fremdeles noen
  1336. bryggerier som ikke har rapportert, hvorav minst ett burde kunne
  1337. påvirke tallene noe. Salget av øl har økt med 0,99%, mens norskbrygget
  1338. øl har økt med 0,80% og importert øl øker 1,79%. Dette er det beste
  1339. juni-salget for de siste fire årene. Det høres jo bra ut, og det
  1340. matcher inntrykket av at juni var en tørst måned. Derimot snakkes det
  1341. mindre om småskalaprodusentene, som i rekord-juni-salget har hatt en
  1342. nedgang på 15,7% i forhold til juni i fjor. AU! Det er flere
  1343. bryggerier som somler med innrapporteringen av tall, men de fleste av
  1344. dem er så små at det ikke merkes i statistikken. Imidlertid er det
  1345. fremdeles ett av de store småbryggeriene som ikke har kommet i mål, og
  1346. det vil nok merkes på tallene, men -15,7% kan vanskelig klare å krype
  1347. over til et plusstall. Dermed ser vi den sjuende måneden på rad med
  1348. reduksjon i småbryggerienes salgstall på det norske markedet. Det er
  1349. nå helt klart at 2018 blir et annus horribilis for småbryggeriene. Det
  1350. er året da salget snudde fra evig-økende til i beste fall
  1351. bom-stopp. Juli-salget blir interessant, men mine forventninger er at
  1352. det blir en fortsettelse av trenden fra mai og juni, gitt det gode
  1353. været – med rekordsalg av øl samtidig som småprodusentenes paradoksalt
  1354. synker i salgsvolum. De to interessante spørsmålene utover året er: a)
  1355. vil småprodusentene komme sterkere tilbake med IPA, porter og stout
  1356. når sommervarmen ebber ut; og b) hvordan blir juleølsalget der
  1357. nordmenn de siste årene har vært litt ekstra eventyrlystne i sine
  1358. ølvalg.
  1359.  
  1360.  
  1361. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Alkoholfritt øl.&lt;/b&gt; Samtidig med at ølsalget øker, ser vi også
  1362. at flere og flere bryggerier satser på alkoholfritt, eller i det
  1363. minste alkoholsvakt, øl. Tidligere var alkoholfritt øl mest en slags
  1364. «near-beer» for de som måtte kjøre, og smaken kunne man ikke være så
  1365. kresen på. Nå ser vi at de jobber for å skape smaksrike øl som ikke
  1366. inneholder alkohol. Det er noe man har jobbet med siden slutten av
  1367. 1800-tallet, og jeg er sannelig ikke sikker på at man klarer å lage
  1368. godt øl uten alkohol, men i grenselandet mellom øl, brus, rusbrus, juice,
  1369. saft, sider og slikt er det sikkert mye godt og spennende. Det blir i
  1370. hvert fall fokus på alkoholfritt fremover, og så får vi se hvor mange
  1371. av disse produktene som overlever, og om fokuset på stilen blir en
  1372. kortvarig fad eller et permanent skift.
  1373.  
  1374. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Norbrew og Voss Fellesbryggeri.&lt;/b&gt; Sagaen om det som skulle bli
  1375. et norsk bryggeriimperium ruller videre. Voss gikk konkurs for en
  1376. stund siden, og nå begynner detaljene fra oppgjøret av boet å sive
  1377. ut. Det meste er samlet i &lt;a
  1378. href="https://www.dagbladet.no/mat/kjendiser-med-milliontap-pa-olkonkurs/70049516"&gt;denne
  1379. artikkelen i Dagbladet&lt;/a&gt;. Se også &lt;a
  1380. href="https://www.helg.no/nyheter/bodo/mat-og-drikke/tv-kjendiser-hadde-planer-om-nytt-bryggeri-i-bodo-na-har-de-tapt-alt/s/5-24-323096"&gt;Helgelendingen&lt;/a&gt;,
  1381. som tar utgangspunkt i Norbrew-grupperingen hadde planer om å bli
  1382. store i Bodø, samt at de kan fortelle at alle de 52 millionene som ble
  1383. investert gjennom Norbrew-systemet etter to år er borte. Det er noen
  1384. faktafeil der, blant annet har de ikke fått med seg at overtakelsen av
  1385. Haandbryggeriet aldri gikk gjennom, og de bruker 2016 som oppstartsår,
  1386. selv om det var året for en intern omstrukturering. Det er nok flere
  1387. som lurer på hvor alle pengene har tatt veien. Arne Hjeltnes er i
  1388. Dagbladet titulert som investor, noe som underspiller den sentrale
  1389. rollen han har hatt som styremedlem i både Voss FB og Norbrew, i
  1390. markedsføringen, og ikke minst hans tallrike medieutspill på vegne av
  1391. Voss og Norbrew. Han er sitert med en god kandidat til årets
  1392. understatement: &lt;i&gt;«Det har ikke gått så bra med den
  1393. investeringen.»&lt;/i&gt; Investeringen hans er av Helgelendingen er
  1394. verdsatt til 440.000 pr januar 2017. Det hadde vært interessant om
  1395. journalistene også hadde gravd frem hvor mye han har mottatt i
  1396. styrehonorarer og annen betaling disse to årene. Jeg sitter dessverre
  1397. ikke på salgstall for Voss, men det hadde vært interessant å vite hvor
  1398. mange kroner de har tapt pr solgte flaske …  kanskje 10-20 kroner? Det
  1399. virker som om de fleste mener Voss bryggeri var et effektivt bryggeri
  1400. som produserte bra øl, men at det hele strandet brutalt på dvask og
  1401. vankelmodig innsats rundt salg. I tillegg er det vanskelig å ikke
  1402. mistenke at det må ha vært betydelig forbedringspotensiale i
  1403. økonomistyringen.
  1404.  
  1405. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kampen om mask,&lt;/b&gt; er blitt en «dra(v)kamp» i flere land. I
  1406. Sverige &lt;a
  1407. href="https://www.beernews.se/articles/dyr-tillsyn-stoppar-drav-till-hungriga-djur/"&gt;trengs
  1408. det kontroller og desslike&lt;/a&gt; som koster SEK 30-40.000 for å kunne
  1409. selge mask til bønder. I praksis er dette noe som bryggeriene gir bort
  1410. mot at det hentes, men uten å ha gått igjennom en dyr byråkratisk
  1411. mølle kan ikke bøndene motta det lovlig. Her hjemme husker vi at To
  1412. Tårn ønsket å gi bort mask, men støtte på samme problemet. Det er litt
  1413. sært at et biprodukt av matvareproduksjon ikke umiddelbart er lov å gi
  1414. som dyrefôr, spesielt siden de samme dyrene fritt og uhemmet får lov å
  1415. gafle i seg hva de måtte finne i skog og mark. Dog gikk To Tårn i
  1416. samarbeid med et bakeri på Klætt, og laget Ølsprøtt – et slags
  1417. knekkebrød-snacks laget på mask, som som har vist seg som en
  1418. kjempesuksess. Forøvrig virker gebyrene konkurransevridende her. Alle
  1419. vet at mask er et godt og ufarlig dyrefôr, men med et fast og saftig
  1420. gebyr, blir dette enda ett område der man har valgt å gjøre det dyrt å
  1421. være liten. Dermed blir det nok en fordel for de store bryggeriene,
  1422. som har råd til å kjøpe seg en miljø-fjær i hatten ved å la
  1423. biproduktet gå til dyrefôr.
  1424.  
  1425.  
  1426. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Budsjettblemme hos E. C. Dahls.&lt;/b&gt; Regnskapet fra E. C. Dahls
  1427. har kommet, og selv om salget går bra, så går de med et underskudd på
  1428. 13,9 mill, &lt;a
  1429. href="https://www.google.com/url?q=https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2018/07/22/Feil-i-budsjettet-ga-millionsmell-for-E.C.-Dahls-Bryggeri-17165553.ece"&gt;ifølge
  1430. Adresseavisa (paywall)&lt;/a&gt;. Det er veldig mye når salgsinntektene er
  1431. på 44,7 mill. Ifølge avisa skyldes underskuddet hovedsaklig at man har
  1432. fakturert Ringnes for lite for øl som Ringnes har distribuert for
  1433. E. C. Dahls. Heldigvis har eierne – Carlsberg (65%) og Brooklyn (35%)
  1434. – investert ytterligere 13 mill i bryggeriet ifølge Adressa, slik at
  1435. det går opp-i-opp. Vel … det høres temmelig utrolig ut at et så proft
  1436. bryggeri skal ha bommet så mye på budsjetteringen. Og før noen
  1437. mistenker dette for å være en fordekt subsidiering av en ny
  1438. produktserie, kan jeg ile til og sitere adm.dir Norgård som forsikrer
  1439. at det hele var en intern ting mellom Dahls og Ringnes, og at det ikke
  1440. har påvirket prisen ut mot kundene.
  1441.  
  1442.  
  1443. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Oosterrijsen-konkursen.&lt;/b&gt; Da jeg meldte om denne forrige gang,
  1444. var det endel lesere som stusset, siden det på nettet nærmest virket
  1445. som det var full-speed-ahead for bryggeriet. Nå har imidlertid
  1446. Aust-Agder Blad &lt;a
  1447. href="https://www.austagderblad.no/oosterrijsen-brewing-company/ol/risor/bryggeriet-har-meldt-oppbud-vi-beklager/s/5-6-154726"&gt;en
  1448. artikkel (paywall)&lt;/a&gt; som gir endel flere detaljer, og som forteller
  1449. klart og tydelig at det det er oppbud i både bryggeriet og i
  1450. holdingselskapet bak. Inntil videre er det fortsatt drift med salg fra
  1451. varelager. Artikkelen nevner ingenting som den amerikanske grenen av
  1452. Oosterrijsen, og jeg har tidligere forstått det som at denne ville
  1453. videreføres. Det gir jo også liten mening med et Risør-øl uten noe
  1454. aktivt fotfeste i Sørlandsbyen. Deres fyr i USA – Steven Rinker – ble
  1455. intervjuet av &lt;a
  1456. href="http://minnesotabeercast.com/episodes/insight-brewing-oosterrijsen-brewing/"&gt;Minnesota
  1457. Beer Cast 15. juli&lt;/a&gt;, og der forteller han om bakgrunnen og
  1458. oppstarten av Oosterrijsen. Jeg har kontaktet folkene bak, men det har
  1459. vært vanskelig å få ut klare svar, trolig fordi mye er i det
  1460. uvisse. Det ser ut som noen jobber med å starte opp bryggeriet
  1461. igjen. Slik jeg forstår det har man tidligere i 2018 solgt unna det
  1462. meste av materielle verdier, slik at det hovedsaklig er varemerke og
  1463. varelager igjen. Om det blir ny drift blir muligens avklart i
  1464. løpet av et par ukers tid.
  1465.  
  1466. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Varemerkenytt.&lt;/b&gt; Henning Thoresen har via Norwegian Beer
  1467. Company – tidligere Norway Jazz Brewery – søkt om varemerke på
  1468. &lt;b&gt;&lt;i&gt;Loshavn&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;. Det er et mindre sted utenfor Farsund. Det er
  1469. sannelig ikke greit å si hva han tenker her. Videre har amerikanske
  1470. Three Floyd Brewing søkt om varemerker på &lt;b&gt;&lt;i&gt;Zombie Dust&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;,
  1471. &lt;b&gt;&lt;i&gt;Alpha King&lt;/b&gt;&lt;/i&gt; og &lt;b&gt;&lt;i&gt;Gumballhead&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;, formodentlig
  1472. som en del av en generell sikring av varemerkerettighetene
  1473. internasjonalt. Mer interessant er det at IPack i Luxembourg ønsker å
  1474. registrere &lt;b&gt;&lt;i&gt;DBA&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;, som er en generell forkortelse for
  1475. «Double Barrel Ale». IPack har forøvrig registrert eller søkt om &lt;a
  1476. href="https://www.onscope.com/ipowner/en/owner/ip/661358-ipack-sarl.html?tic=323&amp;rgk=NICEClass&amp;rvk=32"&gt;313
  1477. ulike varemerker relatert til øl&lt;/a&gt; fra en rekke bryggeier – de er
  1478. vel en agent som fikser slik for kundene, men endel av dette er knapt
  1479. mer enn generisk clip-art av dyr eller fargekombinasjoner av to eller
  1480. tre farger.
  1481.  
  1482.  
  1483. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/alkoholfritt" rel="tag"&gt;alkoholfritt&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/E. C. Dahls" rel="tag"&gt;E. C. Dahls&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Eiker" rel="tag"&gt;Eiker&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Folk Spiseri" rel="tag"&gt;Folk Spiseri&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Norbrew" rel="tag"&gt;Norbrew&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Oosterrijsen" rel="tag"&gt;Oosterrijsen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Rosendal" rel="tag"&gt;Rosendal&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Skarbø" rel="tag"&gt;Skarbø&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/statistikk" rel="tag"&gt;statistikk&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Thoresen" rel="tag"&gt;Thoresen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Voss" rel="tag"&gt;Voss&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  1484.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-29.html</guid>
  1485.      <category>/beer/nyheter</category>
  1486.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-29.html#writeback</comments>
  1487.    </item>
  1488.  
  1489.    <item>
  1490.      <title>Smånyheter uke 28/2018</title>
  1491.      <pubDate>Sun, 15 Jul 2018 22:45:58 GMT</pubDate>
  1492.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-28.html</link>
  1493.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste
  1494. andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i
  1495. Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge,
  1496. utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange
  1497. innlegg pr uke denne måneden.&lt;/i&gt;
  1498.  
  1499. &lt;!-- intro --&gt;
  1500.  
  1501. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Randhav Bryggeri er meldt konkurs&lt;/b&gt; 14. juli. Selskapet
  1502. leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode
  1503. tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt
  1504. veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i
  1505. langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år –
  1506. men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig
  1507. selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er
  1508. omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for
  1509. det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at
  1510. årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs
  1511. bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte
  1512. brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder
  1513. i Randhav er &lt;a
  1514. href="https://www.tk.no/nyheter/kristiansund/konkurser/det-lokale-bryggeriet-er-konkurs/s/5-51-494405"&gt;intervjuet
  1515. i Tidens Krav (paywall)&lt;/a&gt;, som forteller at &lt;i&gt;«Dødsstøtet for
  1516. selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og
  1517. ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det
  1518. lille bryggeriet.»&lt;/i&gt; Bryggeriet bekrefter at det ikke blir
  1519. gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon
  1520. der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.
  1521.  
  1522.  
  1523. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs.&lt;/b&gt; Det er sikkert ingen
  1524. som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem
  1525. uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en
  1526. omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et
  1527. fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av
  1528. eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om
  1529. å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de
  1530. ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke
  1531. personer som har vært involvert.
  1532.  
  1533.  
  1534. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Polet skviser leverandørene.&lt;/b&gt; Det er en &lt;a
  1535. href="https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Kv9la6/New-Public-Management-pa-Vinmonopolet--Nils-Are-Okland?pub=ap"&gt;interessant
  1536. kronikk&lt;/a&gt; i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som
  1537. forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis
  1538. er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For
  1539. noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og
  1540. smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære
  1541. og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som
  1542. reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til
  1543. importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at
  1544. de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent
  1545. Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98%
  1546. av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer
  1547. fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er
  1548. at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og
  1549. -importører.
  1550.  
  1551.  
  1552. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Varemerkenytt.&lt;/b&gt;
  1553.  
  1554. &lt;ul&gt;
  1555.  
  1556. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Sordalgruppen AS søker om &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Sognefjord
  1557. Bryggeri»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;. Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke
  1558. å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig
  1559. aktivitet som fremdeles svever i det blå. &lt;a
  1560. href="http://sordalgruppen.no/index.html"&gt;Sordalgruppen&lt;/a&gt; er et
  1561. selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i
  1562. tre underavdelinger: &lt;a href="http://sordalprosjekt.no/"&gt;Sordal
  1563. prosjekt&lt;/a&gt; som gir håndverkstjenster, &lt;a
  1564. href="http://www.sordalaquaservice.no/"&gt;Sordal Aqua&lt;/a&gt; som driver
  1565. avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og &lt;a
  1566. href="https://sordalnettbutikk.no/"&gt;Sordal Supply&lt;/a&gt; som selger
  1567. utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og
  1568. anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig
  1569. vanskelig å si noe om.
  1570.  
  1571.  
  1572. &lt;li&gt;&lt;p&gt;
  1573. Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Frøya
  1574. gudinne»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;, som høres ut som han kaster seg inn i
  1575. varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg
  1576. «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli
  1577. spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.
  1578.  
  1579. &lt;/ul&gt;
  1580.  
  1581.  
  1582. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Juni-salgstallene&lt;/b&gt; fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men
  1583. det er ikke oppløftende med &lt;a
  1584. href="https://www.nrk.no/trondelag/bryggeriforeningen_-_-ikke-overrasket-om-halvparten-av-bryggeriene-er-borte-om-et-par-ar-1.14116204"&gt;Petter
  1585. Nomes uttalelser&lt;/a&gt; sist uke, der han er sitert på at han ikke er
  1586. overrasket &lt;i&gt;«om halvparten av bryggeriene er borte om et par år».&lt;/i&gt;
  1587. På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd
  1588. i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke
  1589. uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.
  1590.  
  1591.  
  1592. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Stavanger Brygghus har meldt oppløsning.&lt;/b&gt; Det fantes noen med
  1593. dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett
  1594. er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom
  1595. dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg
  1596. mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak
  1597. Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen
  1598. kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i
  1599. Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene
  1600. mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet
  1601. å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er
  1602. konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på
  1603. -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det
  1604. ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe,
  1605. men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved
  1606. inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på
  1607. &lt;a href="https://www.facebook.com/StavangerBrygghus"&gt;facebooksidene
  1608. deres&lt;/a&gt; og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i
  1609. 2017.
  1610.  
  1611.  
  1612. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Gulating + Hansa Borg = sant,&lt;/b&gt; om vi skal tro &lt;a
  1613. href="https://e24.no/naeringsliv/gulating-inngaar-avtale-med-hansa-vi-har-ikke-solgt-sjelen/24390526"&gt;en
  1614. artikkel i e24.no&lt;/a&gt;. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber
  1615. idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en
  1616. ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til
  1617. 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne
  1618. (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for
  1619. andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får
  1620. dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er
  1621. denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards
  1622. avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment
  1623. i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en
  1624. liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive
  1625. delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge
  1626. stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært
  1627. tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i
  1628. butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som
  1629. ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som
  1630. Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er
  1631. det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i
  1632. butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.
  1633.  
  1634.  
  1635.  
  1636. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass søker etter digital markedsfører.&lt;/b&gt; Se &lt;a
  1637. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=124392578"&gt;annonsen
  1638. her&lt;/a&gt;. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og
  1639. snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar
  1640. digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av
  1641. reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark
  1642. marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne –
  1643. kompetansekrav.
  1644.  
  1645.  
  1646. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bobehandling av Grim og Gryt&lt;/b&gt; er avsluttet utfra konklusjonen
  1647. om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og
  1648. selskapet er slettet fra Brønnøysund.
  1649.  
  1650.  
  1651. &lt;p&gt;&lt;b&gt;CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-krisen&lt;/b&gt; er forlengst avblåst, men allerede nå
  1652. &lt;a
  1653. href="https://www.dagbladet.no/mat/co-mangelen-kommer-trolig-bare-til-a-bli-verre/70010718"&gt;varsler
  1654. Dagbladet&lt;/a&gt; om at det trolig kommer ny CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-krise neste
  1655. sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; er
  1656. billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til
  1657. ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på
  1658. spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; blir
  1659. det til øl og brus og alt annet.
  1660.  
  1661.  
  1662.  
  1663.  
  1664. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Aass " rel="tag"&gt;Aass &lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gulating" rel="tag"&gt;Gulating&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hansa Borg" rel="tag"&gt;Hansa Borg&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Oosterrijsen" rel="tag"&gt;Oosterrijsen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Polet" rel="tag"&gt;Polet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Randhav" rel="tag"&gt;Randhav&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Sognefjord" rel="tag"&gt;Sognefjord&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Stavanger" rel="tag"&gt;Stavanger&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Thoresen" rel="tag"&gt;Thoresen&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  1665.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-28.html</guid>
  1666.      <category>/beer/nyheter</category>
  1667.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-28.html#writeback</comments>
  1668.    </item>
  1669.  
  1670.    <item>
  1671.      <title>Smånyheter uke 27/2018</title>
  1672.      <pubDate>Sat, 07 Jul 2018 07:09:29 GMT</pubDate>
  1673.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-27.html</link>
  1674.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke
  1675. 27/2018. Det er ferietid, men samtidig er øl godt stoff i agurktiden
  1676. så det er lett for at temmelig trivielle nyheter blåses opp.&lt;/i&gt;
  1677.  
  1678. &lt;!-- intro --&gt;
  1679.  
  1680.  
  1681. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Varemerkenytt.&lt;/b&gt;
  1682.  
  1683. &lt;ol&gt;
  1684.  
  1685. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;&lt;i&gt;«Gjefsjø»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; søkes om av Nils Christian Gjefsjø, som er
  1686. &lt;a href="https://www.facebook.com/gjefsjoenfjellgard/"&gt;fjellgården som
  1687. han bor på&lt;/a&gt; i Snåsa. Han søker for kategoriene øl/mineralvann og
  1688. alkoholholiske drikker. Gården har flere bein å stå på, blant annet
  1689. sauer og turistvirksomhet. I første omgang satser de på akevitt som er
  1690. produsert annetsteds, men håpet er å få et mindre bryggeri på gården
  1691. ved en senere anledning.  
  1692.  
  1693. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Hubertus Bryggeri&lt;/b&gt; søker om beskyttelse av
  1694. &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Besseggøl»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; og &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Hafelløl»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; sammen med den
  1695. grafiske representasjon av etikettene. Det er sannsynligvis fornuftig,
  1696. for selv om det føles som en får veldig lite igjen for 5800,- så er
  1697. det en investering som blokkerer at noen andre tar disse navnene.
  1698.  
  1699.  
  1700. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kona Brewery&lt;/b&gt; søker om varemerket på ordet
  1701. &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Longboard»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;. Det er ikke innlysende at de får det og
  1702. spørsmålet er vel om ordet er innarbeidet i norsk språk.
  1703.  
  1704.  
  1705. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;L/L Voss Fellesbryggeri&lt;/b&gt; er riktignok konkurs, men her
  1706. forleden dukket det opp en søknad fra konkursboet om
  1707. varemerkebeskyttelse på navnet og på navnet i relasjon til logoen. Jeg
  1708. tolker det som at bobestyrer jobber aktivt med å selge bryggeriet
  1709. videre til nye eiere, og at en slik varemerkebeskyttelse er ett av
  1710. flere elementer i å pakke sammen bryggeriet (minus gjelda) til et
  1711. attraktivt tilbud for nye eiere.
  1712.  
  1713. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Langøya Hovedgård&lt;/b&gt; søker om varemerket for
  1714. &lt;b&gt;&lt;i&gt;«Slager»&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;, som er deres lager, laget i samarbeid med en lokal
  1715. dobbelt norgesmester i brygging av lagerøl. De har et &lt;a
  1716. href="http://langoyahovedgard.no/mikrobryggeri/vaare-oel"&gt;eget
  1717. mikrobryggeri&lt;/a&gt;. De organiserer også holder forøvrig på med guidede
  1718. ølreiser til England og Belgia og jobber med flere destinasjoner.
  1719.  
  1720. &lt;/ol&gt;
  1721.  
  1722.  
  1723. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Små Vesen i Valdres&lt;/b&gt; har endret på aksjekapital og
  1724. styresammensetning. Det er Frederik Magnus Steenbuch fra Oslo som er
  1725. kommet inn som ny styreleder. Han har kjøpt seg opp med lik eierandel
  1726. som de tre andre eierne. Steenbuch har styreerfaring fra en rekke
  1727. selskaper. Daglig leder forteller at det ikke ligger an til noen
  1728. endringer for bryggeriet utover dette.
  1729.  
  1730.  
  1731. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggeribygget i Bodø&lt;/b&gt; er til salgs, men det må påregnes mye
  1732. oppussing. For halvannet år siden var det snakk om at Norbrew ville
  1733. leie disse lokalene for å etablere bryggeri i Bodø, men nå er altså
  1734. bygget &lt;a
  1735. href="https://www.finn.no/realestate/businesssale/ad.html?finnkode=118388291"&gt;lagt
  1736. ut til salg&lt;/a&gt; med en prisantydning på 5,8 mill for et bruttoareal på
  1737. 1441m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;. For en sentrumsnær beliggenhet er dette en god
  1738. pris, men så var det dette med å kjøpe et oppussingsobjekt som
  1739. sannsynligvis har temmelig sterkt bygningsvern.
  1740.  
  1741.  
  1742. &lt;p&gt;&lt;b&gt;CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-krisa&lt;/b&gt; er over-ish … eller kanskje ikke. De
  1743. fleste har signalisert at det ikke er noen akutt krise, men det er vel
  1744. ikke akkurat overskudd av CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;. Ennå har ingen andre bryggerier enn
  1745. Aass stoppet bryggingen helt, og det var kun for en kortere periode. I
  1746. &lt;a
  1747. href="https://drm24.no/nyheter/aass-om-co2-krisen-vi-lever-fra-hand-til-munn-187542"&gt;en
  1748. artikkel i Drammen Live24&lt;/a&gt; på torsdag fortalte direktør Christian
  1749. Aass at de &lt;i&gt;«lever fra hånd-til-munn»&lt;/i&gt; med hensyn til CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;, og at
  1750. det er en reell fare for at de må stenge ned på ny. Avlysningen av
  1751. CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-krisa som mange gikk bredt ut med i forrige uke eliminerte i det
  1752. minste et mulig rush av hamstring, noe som ville skapt mange bølger,
  1753. men ikke gitt oss noe mer CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;. Hos Hansa Borg i Sarpsborg fortalte
  1754. Morten Brostrøm 4. juli &lt;a
  1755. href="https://www.sa.no/nyhet/sarpsborg/drammen/fryktet-olkrise-hos-hansa-borg-det-begynte-a-bli-spennende/s/5-46-533917"&gt;til
  1756. Sarpsborg Arbeiderblad&lt;/a&gt; at de bare hadde 6 tonn CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; igjen, og
  1757. bruker 2,2 tonn pr dag – men at de var lovet nye 12 tonn dagen
  1758. etter. Senest idag kan Dagsavisen fortelle at Ringnes har måttet
  1759. stoppe deler av produksjonen, mens Hansa Borg har måttet omprioritere
  1760. for å holde produksjonen i gang. La oss ha i mente at dette er en
  1761. sesongmessig sak, og at det uansett vil løse seg når produksjonen av
  1762. CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; kommer i gang igjen nå i sommer.
  1763.  
  1764.  
  1765. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Berg Brygg og Børst&lt;/b&gt; er et DA som er i gang med
  1766. søknadsprosessen om å få statlig tilvirkningsbevilling. Lite vites om
  1767. dette bryggeriet, som holder til i Sponviken, helt ytterst i
  1768. Iddefjorden, som skiller Norge og Sverige. Selskapet ble stiftet i
  1769. mars 2018, og bak står Petter Helgestad-Vik og Snøhetta-arkitekten
  1770. Erik Vitanza, og selskapet har det litt underlig formulerte formålet:
  1771. &lt;i&gt;«Å profittere på produksjon og salg av drikke, herunder
  1772. alkoholholdig drikke.»&lt;/i&gt;. Jeg sitter med følelsen av at det er et
  1773. lite hobbybryggeri.
  1774.  
  1775.  
  1776. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Svensk alkoholpolitikk er i støpeskjen.&lt;/b&gt; Hos det utmerkede svenske
  1777. Beernews.se kan vi lese at det rører seg endel i Sverige. Det er blant
  1778. annet ønsker om å &lt;a href="https://www.beernews.se/articles/regeringen-vill-fa-stopp-pa-nathandeln/"&gt;begrense muligheten&lt;/a&gt; for å kjøpe alkohol over
  1779. nettet. Men samtidig skjer det en bevegelse i retning av &lt;a
  1780. href="https://www.beernews.se/articles/nu-borjar-kerstin-att-tro-pa-gardsforsaljning/"&gt;gårdsutsalg
  1781. for øl og vin&lt;/a&gt;. Nylig ble det nedsatt en Alkoholkommisjon, men
  1782. den ble &lt;a
  1783. href="https://www.beernews.se/articles/hard-kritik-stoppar-alkoholkommission/"&gt;nedlagt
  1784. etter bare seks uker&lt;/a&gt; etter kraftig kritikk fra
  1785. avholdsorganisasjoner. Nå er det &lt;a
  1786. hef="https://www.beernews.se/articles/christian-vill-ha-stod-fran-30-000-svenskar/"&gt;igang
  1787. en aksjon&lt;/a&gt; for å få den startet opp igjen.
  1788.  
  1789.  
  1790. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Jæren Bryggeri,&lt;/b&gt; som er ett av Henning Thoresens
  1791. bryggeriselskaper har fått varsel om manglende revisor, noe som
  1792. rutinemessig fører til trussel om tvangsoppløsning. Thoresen har
  1793. fellesferien på seg til å få tak i ny revisor – eller til å
  1794. dokumentere at bryggeriet kvalifiserer til å kunne fravelge
  1795. revisor. Siste leverte årsregnskap er for 2016 og viser et sovende
  1796. selskap heleid av Thoresen. Han forteller at selskapet vil fravelge
  1797. revisor – noe som er en standard prosedyre for mange små selskaper. Han
  1798. lover også at det blir mer aktivitet i Jæren Bryggeri i 2019.
  1799.  
  1800.  
  1801. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Norbrew er i hardt vær,&lt;/b&gt; som følge av en lang rekke artikler i
  1802. Bergensavisen som fokuserer på både selskapet og sammenblandingen med
  1803. pyramideprosjektet Lyoness som en del i ledelsen har deltatt i. Jeg
  1804. har postet om &lt;a
  1805. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Norbrew-og-Lyoness.html"&gt;koplingen
  1806. mot Lyoness&lt;/a&gt; og &lt;a
  1807. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/NorbrewMoensteret.html"&gt;økonomien&lt;/a&gt;. Kortversjon:
  1808. koble sleske utelivsbaroner med idealistiske bryggerientusiaster …
  1809. what could possibly go wrong?  Imens venter vi på bobestyrers
  1810. konklusjoner etter konkursen i Voss Fellesbryggeri.
  1811.  
  1812.  
  1813. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Beavertown og Extravagaza 2018.&lt;/b&gt; Nå har &lt;a
  1814. href="https://craftandslice.com/beer/beer-news/beaverex-2018-updated-beavertown-extravaganza-brewery-list/"&gt;i
  1815. tillegg også&lt;/a&gt; Dugges, Verdant og Jester King, Modern Times, Evil
  1816. Twin, DEYA og Buxton trukket seg fra festivalen som en protest mot
  1817. Beavertowns salg av en minoritetsandel til Heineken.
  1818. Omkring bare
  1819. halvparten av de opprinnelig annonserte er nå tilbake. Det eneste
  1820. bryggeriet fra Norge er Lervig. Beavertown har redusert prisen med £20
  1821. og tilbyr full refundering. Det som skulle være en hyggelig ølfest med
  1822. noen av verdens beste og kuleste bryggerier er i ferd med å bli en
  1823. marerittaktig omdømmekrig.
  1824.  
  1825.  
  1826. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Wacken Brauerei&lt;/b&gt; i Schleswig-Holstein har &lt;a
  1827. href="https://www.beernews.se/articles/walholl-nobbar-deal-med-tyska-wacken/
  1828. "&gt;ifølge Beernews.se tilbudt svenske Walhöll&lt;/a&gt; å få fortsette å
  1829. bruke ølnavnene sine mot at de inngår en avtale med Wacken. Det
  1830. svenske bryggeriet vil avslå, og heller jobbe sammen med danske
  1831. Munkebo Bryggeri for å få varemerkene kjent ugyldige. Det virker som
  1832. om tyskerne nå febrilsk leter etter en måte å beholde varemerkene på
  1833. de norrøne gudene, uten samtidig å tirre opp hele ølverdenen og skape
  1834. et PR-mareritt av en motreaksjon.
  1835.  
  1836.  
  1837. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kjetil Jikiun og Σολο&lt;/b&gt; starter nå brygging på Kreta. Frem til
  1838. nå har han kontraktsbrygget Σολο-merket ved Arendals Bryggeri, men
  1839. planen fremover er å brygge alt på Kreta i regi av sitt selskap &lt;a
  1840. href="http://www.grandgr.gr/"&gt;Grapes and Gratification&lt;/a&gt;.
  1841. Bryggeriet er i hus, trolig er det på et par tusen liter utfra bildene
  1842. å dømme. I tillegg produserer han håndverks-gin og selvfølgelig
  1843. orange-vin, som er er blitt kalt vinverdenens svar på IPA. Vinen er så
  1844. vidt jeg vet såkalt naturvin, dvs at den ikke inneholder noen av de
  1845. artige kjemikalene som vinbransjen bruker å stabilisere produktet. I
  1846. tillegg gjærer de vinen på lokalt produserte amforaer av leire. Det
  1847. tar ennå en stund før Kjetil kan slippe ølet sitt på det norske
  1848. markedet, siden han har en non-compete-clausul med Hansa som gjelder
  1849. frem til våren 2019. Det som vi til nå har sett av dette ølet i Norge,
  1850. er formodentlig kjøpt opp i utlandet av importører som har reimportert
  1851. det til Norge. Dessuten blir det interessant å se om Σολο kolliderer
  1852. med varemerket Solo i Norge, siden de deler NICE-gruppen for øl og
  1853. mineralvann.
  1854.  
  1855.  
  1856. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Minstepriser i Wales&lt;/b&gt; &lt;a
  1857. href="http://beer.drinks-business-review.com/news/welsh-parliament-follows-scotland-passes-minimum-alcohol-pricing-bill-200618-6212429"&gt;Det
  1858. walisiske parlamentet&lt;/a&gt; har vedtatt lov som tillater minstepriser på
  1859. alkohol. Minsteprising er nå koblet mot det sær-britiske målet
  1860. alkoholenheter. Dersom minsteprisen blir £0,50 pr alkoholenhet, vil
  1861. det tvinge prisen opp på tre-fjerdedeler av øl og sider som selges,
  1862. to-tredjedeler av spriten og litt under halvparten av vinen. Det
  1863. interessante med dette er at det reduserer de stores mulighet for å
  1864. priskrige mot det små.
  1865.  
  1866.  
  1867.  
  1868. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Alkoholreklame i Buktafestivalen.&lt;/b&gt; Ifølge Helsedirektoratet
  1869. har en reklamefilm for Buktafestivalen brutt regelverket for
  1870. alkoholreklame, da de har vist bilder av plastbeger med Mack-logo og
  1871. med øl i. Dermed har de brukt alkohol i reklame for festivalen, og det
  1872. bryter med regelverket. Merk at det er festivalen som har overtrått
  1873. regelverket her ved å bruke alkohol i reklameøyemed, ikke Mack som har
  1874. reklamert for alkohol.
  1875.  
  1876.  
  1877. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Optime Subsea&lt;/b&gt; i Telemark er i vinden for tiden med &lt;a
  1878. href="https://www.telen.no/nyhet/naringsliv/notodden/optime-vurderer-eget-selskap/s/5-75-193270"&gt;teknologi
  1879. som trykk-pasteuriserer matvarer&lt;/a&gt; – eller rettere sagt steriliserer
  1880. matvarer ved bruk av trykk fremfor temperatur. Vi snakker her om trykk
  1881. som tilsvarer opptil 11000 meters havdyp, og de samarbeider tett med
  1882. Arendals Bryggeri. Alle som har smakt endel øl fra norske
  1883. mikrobryggerier vet at potensialet her er digert, ettersom det finnes
  1884. en rekke lav-infiserte øl på markedet. Det er nok å nevne
  1885. «diastaticus», som er et ord som gir mang en norsk mikrobrygger
  1886. frysninger på ryggen. Per idag er bryggerienes muligheter stort sett
  1887. begrenset til pasteurisering og filtrering, som begge påvirker
  1888. smaken. Optime estimerer at holdbarheten i mat øker med 10-40 ganger
  1889. ved bruk av sin teknologi, men vi må huske at det også er rene
  1890. kjemiske prosesser som aldrer øl, så bryggeriene kan ikke automatisk
  1891. tidoble holdbarheten med denne teknologien.
  1892.  
  1893.  
  1894. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Nøgne Ø&lt;/b&gt; hadde et år med tilnærmet nullvekst i fjor, &lt;a
  1895. href="http://www.gat.no/nyheter/kraftig-nedgang-for-nogne-o-1.2444718"&gt;kan
  1896. Grimstad Adressetidende melde&lt;/a&gt;. De kobler det til flere årsaker,
  1897. både generelle som at det er blitt flere mikrobryggerier og hardere
  1898. konkurranse, og til grunner mer knyttet mot Nøgne Ø. Her trekker de
  1899. frem overgangen fra 50cl til 33cc og omleggingen av logo som
  1900. elementer, sammen med kostnader til renovering av den gamle bygningen
  1901. og at de ikke ble bestevenn hos REMA. Overskuddet før skatt var på 0,6
  1902. mill i 2017, mot 15 mill i 2015 og 7,1 mill i 2016. At overgangen til
  1903. flasker med mindre volum slår hardt, har også andre bryggerier fått
  1904. merke, for eksempel Ægir. Antallet solgte flasker/bokser går ikke
  1905. tilsvarende opp, slik at totalt solgt volum kan falle
  1906. betydelig. Dersom man ikke priser opp de mindre flaskene for å ta
  1907. høyde for dette, kan man få en baksmell. Se &lt;a
  1908. href="https://www.dn.no/nyheter/2018/07/05/1615/Mat/nedtur-for-nogne-o-ingen-bransje-kan-vokse-inn-i-himmelen"&gt;også
  1909. DN&lt;/a&gt;, som har en litt lengre analyse og intervjuer. Forøvrig nevnes
  1910. det at Hansa Borg nå eier 64% av Nøgne Ø i stedet for 54% som
  1911. tidligere, hvilket høres ut som om Kjetil Jikiun nå har solgt sine
  1912. 9,99%. Se forøvrig nyheten om at han har kjøpt bryggeri på Kreta.
  1913.  
  1914.  
  1915. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Austmann TapRoom&lt;/b&gt; åpner idag. Det er vel mange som bruker
  1916. begrepet taproom om skjenkesteder, men Austmann har lagt vekt på å
  1917. integrere det med selve bryggeriet på en måte som gjør at du skal føle
  1918. at du nærmest sitter inne i bryggeriet. Utenom arbeidstid i bryggeriet
  1919. vil taproom'et ekspandere med sitteplasser inn i selve området der
  1920. bryggverket står.
  1921.  
  1922.  
  1923. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Baran Bryggeri&lt;/b&gt; i Bergen er meldt oppløst som selskap, og
  1924. Facebook-sidene deres er borte. E-post til bryggeriets kontaktadresse
  1925. er ikke blitt besvart innen publiseringen av disse smånyhetene. Jeg
  1926. skal ikke trekke forhastede konklusjoner om at de ligger ned
  1927. bryggeridriften, men det er en nærliggende hypotese.
  1928.  
  1929. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Austmann" rel="tag"&gt;Austmann&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Baran" rel="tag"&gt;Baran&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Beavertown" rel="tag"&gt;Beavertown&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Berg" rel="tag"&gt;Berg&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Bodø" rel="tag"&gt;Bodø&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/CO2" rel="tag"&gt;CO2&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gjefsjø" rel="tag"&gt;Gjefsjø&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hubertus" rel="tag"&gt;Hubertus&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Jæren" rel="tag"&gt;Jæren&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Kjetil Jikiun" rel="tag"&gt;Kjetil Jikiun&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Langøya" rel="tag"&gt;Langøya&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Norbrew" rel="tag"&gt;Norbrew&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Solo" rel="tag"&gt;Solo&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Voss" rel="tag"&gt;Voss&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Wacken" rel="tag"&gt;Wacken&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  1930.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-27.html</guid>
  1931.      <category>/beer/nyheter</category>
  1932.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2018-27.html#writeback</comments>
  1933.    </item>
  1934.  
  1935.    <item>
  1936.      <title>Manifestenes tid</title>
  1937.      <pubDate>Fri, 06 Jul 2018 21:27:39 GMT</pubDate>
  1938.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Heineken.html</link>
  1939.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Bråket rundt Heinekens oppkjøp av Beavertown blåser kanskje
  1940. over, men det er også del av en trend som ikke kommer til å forsvinne:
  1941. en trend i retning av å sette etikk og autentisitet minst like høyt
  1942. som det å tjene penger. Jeg mistenker at dét blir fremtidens store
  1943. skille mellom bryggeriene, mens vi før snakket om håndverks- og
  1944. industri-bryggerier. Og forresten, sorry at dette blir litt langt.&lt;/i&gt;
  1945.  
  1946. &lt;!-- intro --&gt;
  1947.  
  1948. &lt;p&gt;Etter at Heineken kjøpte seg inn i en minoritetsandel av Beavertown
  1949. Brewery i England har det stormet. En rekke andre bryggerier har
  1950. snakket rett fra levra om hva de synes – både om Heineken og om at
  1951. Beavertown-folkene har gått i kompaniskap med dem. Leser du rundt på
  1952. bloggene, bobler beskyldningene mot Heineken raskt opp. Jester King
  1953. Brewery &lt;a
  1954. href="https://jesterkingbrewery.com/blog/on-the-heineken-beavertown-deal"&gt;gjengir
  1955. følgende referanser på bloggen sin&lt;/a&gt;, her med min korte
  1956. gjenfortelling:
  1957.  
  1958. &lt;ul&gt;
  1959.  
  1960. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ufin konkurranse.&lt;/b&gt; &lt;a
  1961. href="https://www.thedrinksbusiness.com/2017/07/greek-court-upholds-23m-fine-for-heineken-over-market-abuse/"&gt;Athenian
  1962. Brewery&lt;/a&gt; som eies 98,8% av Heineken fikk i desember 2015 €31,5 mill
  1963. i bøter for brudd på gresk lov og EU-lover om konkurranse, for gjennom å ha
  1964. misbrukt sin dominerende stilling. Sakens kjerne var å ekskludere
  1965. konkurrenter fra puber og butikker over en periode på 15 år.
  1966.  
  1967. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Diskriminering.&lt;/b&gt; &lt;a
  1968. href="https://www.dutchnews.nl/news/2018/03/heineken-pledges-to-act-on-new-claims-of-sexual-abuse-in-africa/"&gt;I
  1969. Afrika&lt;/a&gt; har Heineken ansatt to tusen såkalte «promotional girls»,
  1970. men ikke sikret dem mot seksuell trakassering og misbruk, ifølge
  1971. DutchNews.nl i mars i år. Ifølge artikkelen skal stillingen som
  1972. «promogirl» overbevise kunder om å ta inn Heinekens produkter, og det
  1973. var visst en utbredt oppfatning at disse selgerne burde strekke seg
  1974. langt i kontakten med puber og butikker. Det sier sitt om holdningene
  1975. at noen mener dette ikke er så viktig, fordi fordi det er sjelden det
  1976. går så langt som til direkte voldtekt. Heineken har lovet å rydde opp.
  1977.  
  1978. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Arbeiderrettigheter.&lt;/b&gt; &lt;a
  1979. href="http://iogt.org/news/2017/08/19/drc-heineken-breached-human-rights-standards/"&gt;IOGT
  1980. International&lt;/a&gt; forteller at i Congo har Heineken-eide Bralima
  1981. sparket 168 arbeidere grunnet de vanskelige økonomiske tidene. I
  1982. stedet for å få klarering for dette fra regjeringen i Kinshasa, bad de
  1983. om det fra opprørsregjeringen i Goma – hvilket de fikk. Arbeiderne ble
  1984. senere erstattet med midlertidig ansatte.
  1985.  
  1986. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Akkord og pressing av lønn.&lt;/b&gt; I Sør-Afrika &lt;a
  1987. href="https://mg.co.za/article/2017-11-01-00-heineken-labour-issue-ferments"&gt;forteller
  1988. Mail &amp;amp; Guardian&lt;/a&gt; at Heineken-eide Sedibeng Brewery bruker
  1989. bemanningsfirma som presser lønningene nedover. Blant annet
  1990. underbetales arbeiderne i daglønn når de får akkordlønn dersom det skulle
  1991. vises seg å ikke være nok arbeid til å fylle en hel arbeidsdag. På
  1992. enkelte dager tjener de ikke nok til å dekke transporten til og fra
  1993. jobb.
  1994.  
  1995. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Heinekens toppsjef&lt;/b&gt; Jean-François van Boxmeer er tema for
  1996. &lt;a
  1997. href="https://medium.com/@inemariedekker/if-you-can-make-it-in-africa-you-can-make-it-anywhere-b9e0485548e5"&gt;en
  1998. artikkel i medium.com&lt;/a&gt;. Der påstås det at hans raske ferd fra
  1999. trainee til CEO ble hjulpet først av en svigerfar i bransjen, og at
  2000. han deretter bygget svært gode relasjoner til diktatorer i suspekte
  2001. afrikanske regimer. Deriblant &lt;a
  2002. href="https://medium.com/@inemariedekker/beer-incites-militants-in-genocide-891a838f43a6"&gt;refererer
  2003. de til hvordan&lt;/a&gt; Heineken-bryggeriet ble holdt operativt under
  2004. folkemordet i Rwanda, mens ledelsen flyttet til Goma og styrte
  2005. bryggeriet derifra. De trekker det så langt som til å indikere at de
  2006. mener Heineken kan ha hatt medansvar for folkemordet.
  2007.  
  2008. &lt;/ul&gt;
  2009.  
  2010.  
  2011. &lt;p&gt;Når en leser denne lista, er det lett å sukke og mumle noe om at
  2012. «intet er nytt under solen». Dessuten er det lett å bortforklare det
  2013. med at Heineken er så store, så da er det vanskelig å holde sin sti
  2014. ren overalt. Man må jo nærmest forvente at det er er «litt»
  2015. her-og-der. Og så videre.
  2016.  
  2017. &lt;p&gt;Imidlertid, dersom du har fulgt med i politikk og kultur må du ha
  2018. merket at det er en ny vind på vei. Vi trodde kanskje millennials
  2019. tilhørte «meh…whatever»-generasjonen, men de lar seg provosere mer enn
  2020. de lar seg lamslå av kynisme, de tolererer ikke noe selv om det
  2021. «bare» er på et lav-intensitetsnivå, og de er temmelig
  2022. anti-autoritære.
  2023.  
  2024. &lt;p&gt;Kritikere rakker ned på det som «political correctness», men det er
  2025. mer en trend i retning av «correct policy». Det er en avstandstaken
  2026. til småkorrupsjon og «special interests» og investorpenger og alskens
  2027. «småsnusk».
  2028.  
  2029. &lt;p&gt;Noen vil påstå at samfunnet alltid har vært litt småkorrupt.
  2030. Imidlertid er menneskets fremste fortrinn at det kan endre seg. Da
  2031. tenker jeg ikke på genene, men på kulturen. Utfra vårt intellekt kan
  2032. vi bestemme oss for at noe er galt og at vi skal endre på det. Dét er
  2033. hva som er i ferd med å skje i politikken … og i
  2034. småbryggeribransjen. En ny og yngre generasjon forkaster snarveier,
  2035. lukket-het og småkorrupsjonen, og de krever ærlighet, åpenhet,
  2036. likeverd og autentisitet.
  2037.  
  2038. &lt;p&gt;Hva har dette med øl å gjøre? Jeg tror vi ser et utslag av denne
  2039. holdningen i kritikken mot Heineken og Beavertown. Man kunne trukket
  2040. på skuldrene og rasjonalisert det bort med &lt;i&gt;«Heineken er neppe de
  2041. verste»&lt;/i&gt; eller &lt;i&gt;«det er jo bra for Beavertown»&lt;/i&gt; eller noe
  2042. slikt. Men den nye tidsånden er annerledes. Før kunne det ignoreres
  2043. med litt «romslighet», men nå ser vi stadig oftere at man konfronterer
  2044. slikt fordi man finner det uakseptabelt. Det som er galt skal rettes,
  2045. ikke tolereres, er parolen. Det er ikke lengre akseptabelt å
  2046. kompenseres for noe galt og negativt ved å glatte over det med en
  2047. PR-kampanje eller få frem noen gladnyheter for å overdøve det. For en
  2048. gammel pessimist og fatalist som meg er det en ganske forfriskende
  2049. trend.
  2050.  
  2051. &lt;p&gt;Den store skillelinjen i bryggeriverdenen har tidligere gått mellom
  2052. mikrobryggerier og makrobryggerier – dvs etter produksjonsvolum. Eller
  2053. alternativt mellom håndverksbryggerier og industribryggerier – dvs
  2054. etter produksjonsutstyr. Begge disse skillelinjene fanget noe
  2055. vesentlig og var viktige da de kom, men i dag fungerer de allikevel
  2056. temmelig dårlig.
  2057.  
  2058. &lt;p&gt;Jeg tror det kommer til å vokse frem en ny verbal skillelinje – en
  2059. som går på holdning og etikk. Bryggeriene kommer ikke til å bli bedømt
  2060. på hva de sier og ikke sier, men etter hva de gjør og ikke gjør, og
  2061. etter hvordan de gjennom handlinger forholder seg til aktuelle saker i
  2062. tiden. &lt;i&gt;«Talk is cheap.»&lt;/i&gt;
  2063.  
  2064. &lt;p&gt;Den viktigste valutaen i ølbransjen kommer til å bli
  2065. kredibilitet. Du taper i den valuttaen om du flytter produksjonen til
  2066. et land med mindre arbeidsvern for de ansatte. Eller tar overskuddet
  2067. ut i et skatteparadis. Eller om du ansetter «promogirls» som har
  2068. implisitt i arbeidskontrakten at de skal kunne tafses på. Omdømmet
  2069. ditt er noe du bygger med handlinger og holdninger, ikke noe du
  2070. reparerer med PR-kampanjer. Hva som er rett og galt er noe du må
  2071. genuint forstå – som i å grokke – ikke noe du kan bli fortalt av
  2072. omdømmerådgivere.
  2073.  
  2074. &lt;p&gt;Vi kommer til å se bryggerier som vil ha som sitt fremste aktivum
  2075. ikke et varemerke eller store investorer eller kult utstyr. Alt det er
  2076. selvfølgelig viktig, men de vil sette aller høyest er sin
  2077. kredibilitet. Og de vil passe ekstremt godt på at de opptrer etisk
  2078. og renhårig og fokuserer på kvalitet – og at ølkundene vet det. Disse
  2079. bryggeriene vil fokusere på miljø, på integrasjon med lokalmiljøet
  2080. sitt, de vil ta avstand fra alle former for diskriminering, de vil
  2081. støtte veldedige saker med innsats, i stedet for voksesyke tenker de
  2082. forbedring.
  2083.  
  2084. &lt;p&gt;For noen år siden hadde Taps i Trondheim en tap-takeover med helt
  2085. ferske IPA'er og Pale Ales fra små mikrobryggerier fra Oregon. Det var
  2086. Sean Moen Casey som hadde organisert det. Ølet var sylferskt da det
  2087. ble sendt, og fremdeles ferskt da det ble servert. Enda mer
  2088. interessant enn selve ølene var Seans fortellinger om
  2089. mikrobryggeri-bransjen i Oregon. En historien som brant seg inn i
  2090. hukommelsen min var om bryggeriet som ikke ville vokse. Jeg forsøkte
  2091. med innvendinger som «hva om de fikk muligheten», «hva om det er voks
  2092. eller forsvinn» og «hva om de trenger pengene» osv. Nei … de hadde
  2093. satt en grense for vekst og de ville heller satse på kvalitet og
  2094. integrasjon med lokalsamfunnet. Punktum. Etterhvert forstår jeg at det
  2095. er nærmest umulig å vokse uten å miste noe på veien. Endring er i seg
  2096. selv ikke negativt, men du kan vanskelig vokse uten å endre
  2097. deg. Liksom cascade er signaturhumlen for mikrobryggerirevolusjonen,
  2098. så er kanskje Cascadia-regionen arnested for en ny måte å tenke
  2099. bryggerier på?
  2100.  
  2101. &lt;p&gt;Hva skal vi kalle den skillelinja som vokser frem mellom
  2102. bryggeriene som føler denne tidsånden? Kan vi kalle dem etiske
  2103. bryggerier? Hva skal vi så kalle de andre bryggeriene? Det blir feil å
  2104. kalle dem uetiske, men hva med a-etiske?  Kanskje vi kunne brukt
  2105. merkelappene «community-bryggerier» og «investor-bryggerier» for å
  2106. skille dem? Da mener jeg «community-bryggerier» fordi de aller øverst
  2107. setter sitt etiske ansvar overfor lokalmiljøet, samfunnet og
  2108. øldrikkerne, for vi er alle med i en rekke «communities», både
  2109. geografiske, faglige og interessebaserte. På den andre siden følger
  2110. «investor-bryggeriene» sin programforpliktelse om å sette sine
  2111. investorers økonomi foran alt annet.
  2112.  
  2113. &lt;p&gt;Skillelinjene mikro/makro og håndverk/industri oppstod mens det var
  2114. stor avstand mellom bryggeriene på hver side. Men betegnelsene har
  2115. vist seg å fungere dårlig etterhvert som det har blitt en stadig
  2116. krympende sone mellom dem. Den skillelinja jeg synes jeg ser
  2117. materialisere seg, bukter seg gjennom et landskap der det finnes en
  2118. diger gråsone.  Det vil opp til hvert enkelt bryggeri å forholde seg
  2119. til hvilken side de vil falle ned på. Og så spørs det om dette er et
  2120. enten-eller.
  2121.  
  2122. &lt;p&gt;La meg tippe at vi kommer til å se bryggeri- og øl-manifestenes
  2123. tidsalder komme. Her er et knippe som ramlet ut at et Google-søk: &lt;a
  2124. href="https://100mostow.pl/en/manifest/"&gt;100 Mostow&lt;/a&gt;; &lt;a
  2125. href="https://www.brewdog.com/about/culture/the-charter"&gt;BrewDog&lt;/a&gt;;
  2126. &lt;a
  2127. href="https://www.passionbrewery.com/blog/be-craft-be-passion/manifesto/"&gt;Passion&lt;/a&gt;;
  2128. &lt;a href="http://littlebeer.co.uk/about-us/manifesto"&gt;Little Beer&lt;/a&gt;;
  2129. &lt;a href="https://harbourbrewing.com/pages/manifesto"&gt;Harbour&lt;/a&gt;; &lt;a
  2130. href="https://trimtabbrewing.com/about_us/manifesto-2/"&gt;Trim Tab&lt;/a&gt;;
  2131. &lt;a href="https://www.youtube.com/watch?v=bkiJo09U9_k"&gt;Pelican
  2132. (youtube)&lt;/a&gt;; &lt;a
  2133. href="https://www.biereboldwin.com/en/manifesto/"&gt;Boldvin&lt;/a&gt;; &lt;a
  2134. href="https://qbbrewery.pub/readme/"&gt;Quarter Barrel&lt;/a&gt;; &lt;a
  2135. href="https://bairdbeer.com/taprooms/taproom-manifesto/"&gt;Baird&lt;/a&gt;; &lt;a
  2136. href="http://www.maltstrom.com/en/manifesto-craft-beer-lanaudiere/"&gt;Maltstrom&lt;/a&gt;.
  2137. Det er lett å avvise dem som ungdommelig idealisme. Men les litt blant
  2138. dem. Dette er neppe resultatet av innleide omdømmerådgivere. Dette er
  2139. faktisk hva folkene bak bryggeriene mener – og de vedder nærmest
  2140. arbeidsplassen sin på å etterleve det. Om disse manifestene skal kokes
  2141. ned til ett eneste ord, må det være «passion». Investor-bryggeriene
  2142. har sine strategier og bunnlinje-fokus, mens community-bryggeriene har
  2143. manifester.
  2144.  
  2145. &lt;p&gt;&lt;i&gt;«Tja, til syvende og sist handler det om å tjene penger»&lt;/i&gt; vil
  2146. noen innvende. Da tror jeg de ville fått til svar at det er mulig å
  2147. tjene penger og ha et høyt fokus på etikk. Og at dersom det ikke er
  2148. mulig, så er politikken moden for noen endringer som gjør det mulig,
  2149. og kanskje til og med gjør det ønskelig.
  2150.  
  2151. &lt;p&gt;Øl er kultur, som jeg tror var mottoet til Stavanger Øllag. Men øl
  2152. er også politikk. Da mener jeg ikke øl-politikk, som er politikken
  2153. rundt alkoholgrenser og skjenkebestemmelser. Da mener jeg at hvilken
  2154. holdning og adferd du har rundt å brygge og distribuere og selge ditt
  2155. øl – alt det er også en politisk handling.
  2156.  
  2157. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Heineken" rel="tag"&gt;Heineken&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2158.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Heineken.html</guid>
  2159.      <category>/beer</category>
  2160.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Heineken.html#writeback</comments>
  2161.    </item>
  2162.  
  2163.    <item>
  2164.      <title>To Tårns solera</title>
  2165.      <pubDate>Thu, 05 Jul 2018 14:34:56 GMT</pubDate>
  2166.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/ToTaarn-og-solera.html</link>
  2167.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;To Tårn Bryggeri hadde et halv-hemmelig prosjekt gående nede i
  2168. kjelleren da de gikk konkurs. Det var et prosjekt som ble planlagt og
  2169. igangsatt allerede da de startet opp, og som skulle gå over mange
  2170. år. Det var en øl-solera. Hva skjer med den nå som Norsk Øl har kjøpt
  2171. konkursboet?&lt;/i&gt;
  2172.  
  2173. &lt;!-- intro --&gt;
  2174.  
  2175. &lt;p&gt;Idag er det flere bryggerier som tenker kreativt rundt solera og øl,
  2176. men i 2013 da de startet var det en temmelig uvanlig tanke. Det var
  2177. flere bryggerier som var i gang med fatlagringsprosjekter, men da er
  2178. det mest fokus på fatlagring for eike-preget – eller preget etter det
  2179. som hadde vært i fatet fra før. Dessuten gir det et preg av
  2180. mikrobiologien som måtte sitte i fatet, samt at det gir en viss
  2181. oksidering. Men det var vel få som i 2013 tenkte blanding av nytt og
  2182. gammelt øl i en kontinuerlig prosess.
  2183.  
  2184. &lt;p&gt;Bakgrunnen for en solera er en måte å modne vin på, og vi knytter
  2185. det ofte til hetviner som sherry, madeira og portvin. Kort fortalt
  2186. fyller man et fat, som man neste år tapper litt av, og etterfyller med
  2187. fersk vin. Dermed har man vin av forskjellig alder på fatet. I en ekte
  2188. solera opererer man også med flere fat i enslags kjede. Da fyller man
  2189. fersk vin på fatet i den ene enden av kjeden, til erstatning for vin
  2190. som man tapper vin over til neste fat i kjeden, helt til man tapper
  2191. vin på flasker i den andre enden.
  2192.  
  2193. &lt;p&gt;Egentlig er ikke dette så fremmed for ølbransjen. Når man lager
  2194. gueuze skjer det nettopp ved å blande inn «ung» lambic med «gammel»,
  2195. vellagret lambic. Og ser man på historisk porterbrygging i London på
  2196. begynnelsen av 1800-tallet, opererte man med enorme modningsfat. Inni
  2197. et av de største fatene samlet man hele 200 middagsgjester før
  2198. det ble tatt i bruk. Det er et digert fat, selv for dagens
  2199. bryggerier. Om jeg har forstått det rett, fylte man ferskt øl på fatet
  2200. samtidig det ølet man solgte ble tappet fra fatet. Det som kom i retur
  2201. fra puber og andre ble fylt tilbake på fatet. Alt var innom fatet, som
  2202. var etslags ølverdenens flytende slush-fond.
  2203.  
  2204. &lt;p&gt;Ble ikke ølet veldig dårlig med en slik lagring?  Vel, ikke
  2205. nødvendigvis. Med stadig tilsetninger av ferskt øl med litt restsødme,
  2206. er det mulig man får en balansert, kontinuerlig prosess, der man ved
  2207. lambic-produksjon får en prosess med start og stopp og som går
  2208. igjennom flere ulike faser. Dernest var porteren sterkere enn dagens
  2209. engelske øl.  Graden av infeksjon – og gjennomsnittlig liggetid i
  2210. karet – er en funksjon av mengden øl som blir tilsatt/tappet pr
  2211. tidsenhet, og totalvolumet på karet. Jo større kar i forhold til
  2212. daglig tilført (og tappet) volum, jo mer fikk ølet preg av de
  2213. bakteriologiske modningsprosessene i forhold til at det tok smak fra
  2214. eik og oksydering. Og kanskje dét var litt av forklaringen på hvorfor
  2215. de ville ha så store kar?
  2216.  
  2217. &lt;p&gt;Ut fra hva Clas Boivie har fortalt, drev enkelte svenske bryggerier
  2218. fremdeles på med noe lignende da han studerte. Slik jeg husker det
  2219. fortalt, hadde de et stort fat med øl som ble delvis tappet og
  2220. etterfylt, og som hadde vært holdt slik i 100 år.
  2221.  
  2222. &lt;p&gt;Det er et stykke fra disse ølfatene til en solera. En ting er
  2223. at de store porterfatene i London ble kontinuerlig fylt og tappet,
  2224. mens soleraen ble tappet ned og etterfylt én gang i året. Men det tror
  2225. jeg bare kommer av at vinlegging er en sesongaktivitet, mens brygging
  2226. er en helårsaktivitet.
  2227.  
  2228. &lt;p&gt;I en tradisjonell solera bruker man flere fat, ofte liggende over
  2229. hverandre, slik at man kan tappe fra de høyereliggende og yngre til
  2230. den lavereliggende og eldre. Ordet «solera» refererer til det fatet
  2231. som ligger nederst på bakken, og ordet kommer fra latin «solum» for
  2232. bakke, bunn eller gulv, et ord som er beslektet med norsk «såle». Det
  2233. er mulig at en solera på ett enkelt fat ikke kvalifiserer, for når man
  2234. bruker det i en rekke, vil det siste fatet ha det eldste ølet – eller
  2235. vinen.
  2236.  
  2237. &lt;p&gt;Så tilbake til To Tårn. De tappet en Imperial Porter på rundt 10%
  2238. abv på et whiskyfat fra Ardbeg i påsken 2013. Dette fikk stå i tre år,
  2239. og det ble tappet 30 liter på 25cl flasker i påsken 2016, samtidig som
  2240. det ble etterfylt med en ny Imperial Porter. Jeg tror ikke dette ølet
  2241. var tilgjengelig for generelt salg, og jeg kan ikke huske å ha smakt
  2242. det. Folkene bak To Tårn smakte på ølet i soleraen før de gikk
  2243. konkurs, og Børge beskriver det som komplekst og med en tydelig
  2244. funkiness.
  2245.  
  2246. &lt;p&gt;Tanken til To Tårn, som de aldri helt kom i gang med, var at de
  2247. skulle etterfylle fatet jevnlig – kanskje 1-2 ganger pr år. De tenkte
  2248. seg å ha en eksklusiv rådgivningsgruppe som kunne smake og som kunne
  2249. peke ut retningen på det ølet som skulle fylles på fatet. Sånn sett
  2250. ville man fått et øl som alltid var underveis. Selve ølet ville neppe
  2251. være så økonomisk innbringende. Til det er volumet av det man tapper
  2252. av og fyller på altfor lite. Men som et prosjekt, som en gimmick var
  2253. det en topp idé. Og som en eksklusiv vare for smakinger og festivaler
  2254. var tanken genial.
  2255.  
  2256. &lt;p&gt;For To Tårn ble nok dette prosjektet prioritert litt ned til fordel
  2257. for det daglige kavet og maset. Dessuten var de flinke til å holde
  2258. kortene tett til brystet, og solera-prosjektet var et kort jeg tror de
  2259. hadde planlagt å trekke ut av ermet ved en eller annen fremtidig
  2260. anledning.
  2261.  
  2262. &lt;p&gt;Men sånn gikk det jo ikke.  De gikk konkurs, og fatet ligger i
  2263. kjelleren på bryggeriet. Henning Thoresen og Norsk Øl kjøpte
  2264. konkursboet. Jeg spurte ham om han hadde planer for dette
  2265. solera-fatet, men han var ikke klar over at det fantes. Som gammel
  2266. vin-mann kjenner han selvfølgelig til en solera, selv om det er
  2267. Bordeaux-viner som var hans force. Han svarte &lt;i&gt;«Veldig
  2268. spennende!!»&lt;/i&gt; da han ble klar over hva som fantes i kjelleren.
  2269.  
  2270. &lt;p&gt;Det som kanskje er viktigst, er å holde soleraen i gang. Det er
  2271. neppe det samme om du tilsetter 200 liter annethvert år eller 25
  2272. liter i kvartalet. Om jeg skal tippe, er det beste trolig å tilsette
  2273. mindre volumer, men oftere – samt at det trolig er best om man holder
  2274. en jevn takt i påfyllingen … men fatlagring er en kunst der jeg er
  2275. amatør.
  2276.  
  2277. &lt;p&gt;Jeg har ingen oversikt over hvilke andre soleraer som finnes i
  2278. norske bryggerier, og man kan mene at soleraen til To Tårn burde vært
  2279. tappet og etterfylt oftere og mer regelmessig for å holde gjæren i
  2280. trening. Men de fleste av dagens norske bryggerier var ikke engang
  2281. startet da To Tårn fylte sin solera for første gang.
  2282.  
  2283. &lt;p&gt;Jeg håper i hvert fall at Norsk Øl fører tradisjonen videre i dette
  2284. solera-prosjektet. Det er helt klart en «kul» ting, og det er et
  2285. prosjekt som fortjener å videreføres. Kanskje det til og med kunne
  2286. være et prosjekt mellom flere norske bryggerier som kunne samarbeide
  2287. om å etterfylle med passende øl?
  2288.  
  2289. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Norsk Øl" rel="tag"&gt;Norsk Øl&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/solera" rel="tag"&gt;solera&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/To Tårn" rel="tag"&gt;To Tårn&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2018 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  2290. </description>
  2291.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/ToTaarn-og-solera.html</guid>
  2292.      <category>/beer</category>
  2293.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/ToTaarn-og-solera.html#writeback</comments>
  2294.    </item>
  2295.  
  2296.  </channel>
  2297. </rss>
  2298.  

If you would like to create a banner that links to this page (i.e. this validation result), do the following:

  1. Download the "valid RSS" banner.

  2. Upload the image to your own server. (This step is important. Please do not link directly to the image on this server.)

  3. Add this HTML to your page (change the image src attribute if necessary):

If you would like to create a text link instead, here is the URL you can use:

http://www.feedvalidator.org/check.cgi?url=http%3A//anders.geekhouse.no/blog/index.rss

Copyright © 2002-9 Sam Ruby, Mark Pilgrim, Joseph Walton, and Phil Ringnalda