Congratulations!

[Valid RSS] This is a valid RSS feed.

Recommendations

This feed is valid, but interoperability with the widest range of feed readers could be improved by implementing the following recommendations.

Source: http://anders.geekhouse.no/blog/index.rss

  1. <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
  2. <rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="no">
  3.  
  4.  <channel>
  5.    <title>Det står en-og-førti øl...</title>
  6.    <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/</link>
  7.    <description>Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...</description>
  8.    <copyright>Creative Commons Attribution-Share Alike</copyright>
  9.    <language>no</language>
  10.    <lastBuildDate>Sat, 07 Sep 2019 22:08:36 GMT</lastBuildDate>
  11.    <docs>http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss</docs>
  12.    <generator>blosxom ver.2.1.2</generator>
  13.    <managingEditor>[email protected] (Anders Christensen)</managingEditor>
  14.    <atom:link href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
  15.  
  16.  
  17.    <item>
  18.      <title>Maltimport på 1300-tallet</title>
  19.      <pubDate>Sat, 07 Sep 2019 22:08:36 GMT</pubDate>
  20.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KingsLynn.html</link>
  21.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's
  22. Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte
  23. dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for
  24. handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.&lt;/i&gt;
  25.  
  26. &lt;!-- intro --&gt;
  27.  
  28. &lt;p&gt;Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og
  29. innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil
  30. se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene,
  31. både utførsel og innførsel – for å vise bredden i handelen, og hvor
  32. sentral malt var.
  33.  
  34. &lt;p&gt;La meg først nevne at en «buss» her ikke er det vi tenker på med en
  35. buss idag, men en type lasteskip som var stort, bredt, med høyt fribord og
  36. stor lasteevne. Noen av datoene er intervaller, fordi de er udaterte
  37. og kun kan dateres fordi de kommer mellom andre, daterte
  38. innføringer i protokollene.
  39.  
  40. &lt;p&gt;Og jada … jeg vet at dette er langt og repetitivt, men jeg tror at
  41. ved å se volumet av skipsanløp mellom Norge og én havn i England
  42. (riktignok den tredje viktigste), og mengden malt som ble importert
  43. derfra, så får man noen aha-opplevelser som jeg skal komme tilbake til
  44. etter denne oppramsingen. Skroll gjerne nedover, forbi all
  45. oppramsingen, men forsøk å legge merke til hyppigheten av ordet
  46. «malt».
  47.  
  48.  
  49. &lt;ul&gt;
  50.  
  51. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2312&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 april 2&lt;/a&gt;: I en "busse fra Norge" innførte Reidulf fra Norge sild og Heinze fra Stath utførte tøyer, hansker, &lt;b&gt;øl&lt;/b&gt; og geiteskinn.
  52.  
  53. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2315&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 april 6&lt;/a&gt;: Steinkjell fra Norge og felagene hans innførte sild og utførte tøyer på Langside.
  54.  
  55.  
  56. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2316&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 april 6&lt;/a&gt;: Nikolas fra Bergen og felagene hans innførte sild på Rokneberwen.
  57.  
  58. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2322&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 juni 1&lt;/a&gt;: Torgaut fra Bergen og felagene hans innførte bord og bjelker og utførte tøyer og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; på Avaldsnesbussen.
  59.  
  60. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2327&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 juni 26&lt;/a&gt;: På St Laurentiusbussen der Tord fra Norge var skipper, innførte skipperen bord og olje og utførte korn og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;; Robert fra Bauseye og Thomas fra Burgh utførte korn og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  61.  
  62.  
  63. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2330&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 juli 17&lt;/a&gt;: Skipperen på Roke, Odd Gaut, utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning på eget skip.
  64.  
  65.  
  66. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2346&amp;s=n&amp;str="&gt;1303 aug 21&lt;/a&gt;: Skipperen Grim fra Norge på Selifar innførte bord og olje og utførte honning og tøyer.
  67.  
  68.  
  69. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2348"&gt;1303 aug 24&lt;/a&gt;: På Rauke (el Ranke) der Vidar fra Norge var skipper,
  70. innførte skipperen bord, bjelker, olje og tørrfisk, og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og
  71. honning; felagen hans Stein utførte hamp.
  72.  
  73. &lt;li&gt;&lt;a
  74. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2357"&gt;1303
  75. sept 11&lt;/a&gt;: Skipperen Sigurd Scalderother på Help innførte bord,
  76. tørrfisk og olje og utførte honning, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og krydder.
  77.  
  78. &lt;li&gt;&lt;a
  79. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2358"&gt;1303
  80. sept 16&lt;/a&gt;: På Isaksbussen der Adam fra Bergen var skipper, innførte
  81. skipperen bord; Johannes fra Bergen innførte olje og utførte
  82. &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;; Reginald Pening innførte olje, huder, fisk og vadmål;
  83. Reginald Witmann utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning.
  84.  
  85. &lt;li&gt;&lt;a
  86. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2359"&gt;1303
  87. sept 18&lt;/a&gt;: Johannes fra Rokeruges utførte silketøy, safran og
  88. ingefær på Isaksbussen.
  89.  
  90. &lt;li&gt;&lt;a
  91. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2360"&gt;1303
  92. sept 23&lt;/a&gt;: Skipperen Kjetil fra Tønsberg på Cruceberg innførte
  93. bjelker og bord og utførte salt, bly og tøyer.
  94.  
  95. &lt;li&gt;&lt;a
  96. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2361"&gt;1303
  97. sept 24&lt;/a&gt;: På Rothen der Askjell fra Norge var skipper, innførte
  98. skipperen bjelker; Simon fra Gotland utførte salt og tøyer.
  99.  
  100. &lt;li&gt;&lt;a
  101. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2363"&gt;1303
  102. sept 28&lt;/a&gt;: Onengre (Ånunde?) fra Norge utførte honning og Karl
  103. Estrens utførte tøyer på samme skip.
  104.  
  105. &lt;li&gt;&lt;a
  106. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2368&amp;s=n&amp;str="&gt;1303
  107. okt 13&lt;/a&gt;: På Oldebussen der Ulv fra Norge var skipper, innførte
  108. skipperen bjelker og fisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, bønner og tøyer; Håkon og
  109. Horen (Ormr?) fra Norge utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning.
  110.  
  111. &lt;li&gt;&lt;a
  112. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2369&amp;s=n&amp;str="&gt;1303
  113. okt 17&lt;/a&gt;: På Utsteinbussen der Tore Gaut var skipper, innførte
  114. skipperen bord og tørrfisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning.
  115.  
  116. &lt;li&gt;&lt;a
  117. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2370&amp;s=n&amp;str="&gt;1303
  118. okt 17&lt;/a&gt;: Skipperen Håkon fra Norge på Gauter innførte bord.
  119.  
  120. &lt;li&gt;&lt;a
  121. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2390&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  122. febr 24&lt;/a&gt;: Skipperen på Nicholas, Erling Breide, innførte bord, fisk
  123. og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning.
  124.  
  125. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2395&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 mars 16&lt;/a&gt;: På Monkereth innførte skipperen Osbert fra Norge sild, geiteskinn og huder; Martin fra Gotland innførte voks.
  126.  
  127. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2396&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 mars 16&lt;/a&gt;: Skipper Gunnar Bratt (Bret) på Neuebussen, innførte sild og geiteskinn.
  128.  
  129. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2399&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 april 2&lt;/a&gt;: Skipper Einar Blonese på Biskopsbussen innførte sild og utførte tøyer og bly.
  130.  
  131. &lt;li&gt;&lt;a
  132. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2407&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  133. mai 6&lt;/a&gt;: På skipet Huggro der Kjetil fra Norge var skipper, utførte
  134. Kolbein fra Norge tøyer; Godsalm fra Norge utførte hvete og tøyer.
  135.  
  136. &lt;li&gt;&lt;a
  137. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2409&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  138. mai 19&lt;/a&gt;: Åmunde fra Trondheim utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; på Welifar.
  139.  
  140. &lt;li&gt;&lt;a
  141. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2412&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  142. juli 12&lt;/a&gt;: På Isaksbussen utførte følgende personer &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;:
  143. Adam fra Bergen, Jon Bratt (Bret) fra Norge, Eirik fra St Mikaels
  144. kloster [Munkeliv] i Norge, Svein Klipping fra Norge og bror Otto fra
  145. Norge.
  146.  
  147. &lt;li&gt;&lt;a
  148. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2415&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  149. juli 22&lt;/a&gt;: Skipperen på den minste Roka, Tord Gaut fra Norge,
  150. innførte fisk og bord og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  151.  
  152. &lt;li&gt;&lt;a
  153. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2419&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  154. juli 22-27&lt;/a&gt;: På Olavsbussen innførte Sigurd Scalroth fisk, bord og
  155. olje og utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;; Arnald fra Trondheim innførte
  156. fisk og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning; Henrik fra Trondheim
  157. innførte olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning.
  158.  
  159. &lt;li&gt;&lt;a
  160. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2420&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  161. juli 22-27&lt;/a&gt;: Skipperen på den største Roka, Odd Gaut fra Norge,
  162. innførte bord og bjelker og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og andre varer.
  163.  
  164. &lt;li&gt;&lt;a
  165. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2421&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  166. juli 27&lt;/a&gt;: På Wadesbussen innførte en kjøpmann fra Trondheim og
  167. felagene hans olje, bord og fisk og utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  168.  
  169. &lt;li&gt;&lt;a
  170. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2422&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  171. juli 27&lt;/a&gt;: På Fanie innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene
  172. hans bord, olje og fisk og utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  173.  
  174. &lt;li&gt;&lt;a
  175. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2423&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  176. juli 29&lt;/a&gt;: En kjøpmann fra Trondheim og felagene hans innførte olje,
  177. fisk og geiteskinn og utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  178.  
  179. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2425&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 aug 3&lt;/a&gt;: Sigurd Scalroth1 fra Trondheim og felagene hans utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; i Scalrothbussen.
  180.  
  181. &lt;li&gt;&lt;a
  182. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2426&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  183. aug 3&lt;/a&gt;: Omund fra Tønsberg innførte fisk og olje og utførte salt på
  184. Imbos.
  185.  
  186. &lt;li&gt;&lt;a
  187. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2427&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  188. aug 3&lt;/a&gt;: Johannes D. fra Trondheim innførte olje, bord og fisk og
  189. utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; på Grandebussen.
  190.  
  191. &lt;li&gt;&lt;a
  192. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2428&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  193. aug 3-9&lt;/a&gt;: Osbert fra Viken innførte fisk og geiteskinn på St
  194. Olavsbussen.
  195.  
  196. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2429&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 aug 3-9&lt;/a&gt;: På La Rose utførte Osbert fra Viken tøyer og Jørund fra Bergen salt og tøyer.
  197.  
  198. &lt;li&gt;&lt;a
  199. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2435&amp;s=n&amp;str="&gt;1304
  200. sept 7&lt;/a&gt;: Skipperen Johannes Klerk fra Trondheim innførte olje,
  201. bord, fisk og geiteskinn og utførte honning, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, bønner og tøyer.
  202.  
  203. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2442&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 sept 8-29&lt;/a&gt;: Åmunde Slumbe fra Trondheim innførte bord og fisk og utførte honning, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer på Okse (Oxe).
  204.  
  205. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2457&amp;s=n&amp;str="&gt;1304 nov 20&lt;/a&gt;: Skipperen Torstein Svarte fra Oslo (Axele) innførte geiteskinn og utførte tøyer.
  206.  
  207. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2473&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 april 15&lt;/a&gt;: Omund fra Bergen innførte sild og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer på Imbos.
  208.  
  209. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2474&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 april 29&lt;/a&gt;: Arnfinn fra Tønsberg og felagene hans innførte sild og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, ulltøyer, lintøyer og kapper på skipet Dragsmork.
  210.  
  211. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2475&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 april 30&lt;/a&gt;: Kjetil fra Oslo innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer på Crakebussen.
  212.  
  213. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2476&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 mai 6&lt;/a&gt;: Gunnar Bratt (Prat) fra Tønsberg innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og krydder på Roseblome.
  214.  
  215. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2477&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 mai 9&lt;/a&gt;: Kolbein Teusday og Olav Bonde fra Bergen utførte honning og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; på Keyl.
  216.  
  217. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2478&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 mai 11&lt;/a&gt;: Nikolas fra Tønsberg innførte sild og tørrfisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer på Prestebussen.
  218.  
  219. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2480&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 mai 16&lt;/a&gt;: Bror Osbert fra Oslo innførte sild og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, korn, honning og tøyer på Munkered.
  220.  
  221. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2482&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juni 8&lt;/a&gt;: Einar fra Oslo og felagene hans innførte ekorn-, geiteskinn og tørrfisk og utførte tøyer, krydder, tepper og honning.
  222.  
  223. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2483&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juni 8&lt;/a&gt;: Skipperen Svein fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, geiteskinn, bord og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og bly.
  224.  
  225. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2484&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juni 16&lt;/a&gt;: Ulv fra Bergen og felagene hans utførte bord, fisk og geiteskinn og innførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning.
  226.  
  227. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2485&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juni 18-20&lt;/a&gt;: Johannes Bukkeskinn og felagene hans innførte bord, geiteskinn og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, honning og tøyer på Avaldsnesbussen.
  228.  
  229. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2491&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juni 24 - juli 11&lt;/a&gt;: Odd Gaut fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, hvete, tøyer og honning på Rokesbussen.
  230.  
  231. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2492&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juli 12&lt;/a&gt;: På et skip der Svein fra Norge var skipper, innførte Henrik fra Brandenburg tørrfisk.
  232.  
  233. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2493&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juli 12&lt;/a&gt;: Olav Lang fra Norge og felagene hans innførte bord, fisk og olje og utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning på Selefsbussen.
  234.  
  235. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2494&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 juli 12&lt;/a&gt;: Johannes Lang fra Norge utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, honning og korn i Utsteinbussen.
  236.  
  237. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2499&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 aug 4&lt;/a&gt;: Skipperen Odd Gaut fra Bergen innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer, mel, honning og hvete.
  238.  
  239. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2502&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 aug 4&lt;/a&gt;: Skipperen Steingrim fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, honning, tøyer og hvete.
  240.  
  241. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2508&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 aug 25&lt;/a&gt;: På Okse innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim bord, tørrfisk og geiteskinn; den samme og Albert fra Kampen utførte hvete.
  242.  
  243. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2514&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 sept 24&lt;/a&gt;: Skipperne Elias Rous fra Oslo, Osbert fra Oslo og felagene deres innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer på eget skip.
  244.  
  245. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2518&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 12-14 okt&lt;/a&gt;: Johannes Klerk fra Trondheim og felagene hans innførte bord, olje og tørrfisk og utførte hvete, tøyer og honning.
  246.  
  247. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2519&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 15&lt;/a&gt;: Håkon fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning på Kongebussen.
  248.  
  249.  
  250. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2520&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 15&lt;/a&gt;: Engelbrecht fra Trondheim og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer, honning og mjød på Grannebussen.
  251.  
  252. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2523&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 18&lt;/a&gt;: Skipperen bror Goswin fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning.
  253.  
  254.  
  255. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2524&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 18&lt;/a&gt;: Skipperen Johannes Kvite fra Bergen og felagene hans utførte tøyer, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, hvete og honning.
  256.  
  257.  
  258. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2525&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 18&lt;/a&gt;: På Langebussen innførte Svein fra Bergen og felagene hans bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;; Gerhard og Bernhard fra Montpellier utførte krydder.
  259.  
  260.  
  261. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2526&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 18&lt;/a&gt;: Johannes Bukkeskinn fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, bord, olje og geiteskinn og utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, lintøy og honning på Avaldsnesbussen (Ouwald).
  262.  
  263. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2527&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 20&lt;/a&gt;: Arnfinn Morcel fra Bergen utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning i Keule.
  264.  
  265. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2528&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 20&lt;/a&gt;: På Gaut innførte Åmunde1 Gaut fra Bergen tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte salt, tøyer og honning; Eirik fra Bergen innførte bord, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Pål fra Bergen innførte tørrfisk og utførte honning.
  266.  
  267. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2531&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 okt 22&lt;/a&gt;: Tord/Tore Gaut fra Norge og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning på Isaksbussen.
  268.  
  269. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2532&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 nov 2&lt;/a&gt;: på Selefsbussen innførte Johannes Lang fra Norge og felagene hans bord, tørrfisk og olje og utførte hvete, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer; Hugo de la Bachalarie utførte krydder; Raymond fra Bordeaux innførte olje og tørrfisk; Dominique fra Aula innførte tørrfisk.
  270.  
  271. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2535&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 nov 15-22&lt;/a&gt;: Simon Moep og felagene hans utførte salt og tøyer på Gullskobussen.
  272.  
  273. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2536&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 nov 15-22&lt;/a&gt;: Skipperen Olav Svarte (Swote) fra Tønsberg utførte salt og tøyer.
  274.  
  275.  
  276. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2537&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 nov 15-22&lt;/a&gt;: På skipet Gaut utførte Arnald Gaut fra Bergen hvete og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;; Galing og Selef fra Gotland utførte også hvete og &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;.
  277.  
  278. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2538&amp;s=n&amp;str="&gt;1305 nov 28&lt;/a&gt;: På Roka innførte Kjetil og Erlend fra Bergen tørrfisk og olje; sammen med Peter Persile og Ivar fra Bergen utførte de &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning.
  279.  
  280. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2579&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 juni 11 - juli 9&lt;/a&gt;: På Welfare innførte Gunnar Sut fra Tønsberg sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer og mel.
  281.  
  282.  
  283. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2580&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 juli 10&lt;/a&gt;: På Okse (Hoxe) innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim tørrfisk, bord og saueskinn og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning; Cutbert le Cu fra Norge innførte tørrfisk og utførte silketøyer.
  284.  
  285. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2581&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 juli 14&lt;/a&gt;: På Gaut innførte Arnald Kvite fra Bergen bord, bjelker, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Meynhart fra Hamburg og Peter fra Trondheim innførte tørrfisk og utførte tøyer og krydder.
  286.  
  287. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2583&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 juli 17&lt;/a&gt;: Johannes Kvite utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning på Scharwet.
  288.  
  289.  
  290. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2584&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 juli 19&lt;/a&gt;: Hallvard Koll og Hallstein Klerk fra Bergen og felagene deres innførte tørrfisk, olje og bord og utførte tøyer, &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og honning på Isaksbussen.
  291.  
  292.  
  293. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2593&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 aug 16&lt;/a&gt;: Øystein Parve fra Norge og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte tøyer og honning på Scankyn.
  294.  
  295.  
  296. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2594&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 aug 16&lt;/a&gt;: Hermund Skeype og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte olje, tøyer, hamp og tauverk på Farwynke.
  297.  
  298. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2601&amp;s=n&amp;str="&gt;1306 okt 9&lt;/a&gt;: Wilhelm Scot fra Bergen innførte tørrfisk og utførte tøyer og luer på Goldsmyth.
  299.  
  300. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2636&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 juni 9-28&lt;/a&gt;: På Gaut innførte Olof Smerelichir bord, olje og fisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer; Johannes Lang (Leng) innførte tørrfisk og olje.
  301.  
  302. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2637&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 juni 29&lt;/a&gt;: Collebeynisson (= Kolbeinsson? Kolle Beinesson?) innførte tørrfisk og utførte tøyer på Welop.
  303.  
  304. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2641&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 juli 3&lt;/a&gt;: I Hovedenbussen innførte Sigurd spyd, bukkeskinn og smør; Gunnar Bratt (Breter) innførte bukke-, geite-, saue-, og ekornskinn og utførte tøyer.
  305.  
  306.  
  307. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2646&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 juli 10&lt;/a&gt;: På Sarwet innførte Johannes Kvite bord, sperrer og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning; Ivar innførte bord, sperrer og tørrfisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, honning og tøyer; Twe (Tove?) innførte bord, sperrer, olje og fisk fra Island og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning; Torgrim (Thurgin) innførte tørrfisk og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt; og tøyer; Calibr innførte tørrfisk og olje og utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, tøyer og honning; Olav fra Gotland innførte tørrfisk og olje.
  308.  
  309.  
  310.  
  311. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2648&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 aug 1&lt;/a&gt;: På Unbos innførte Åmunde fra Trondheim tørrfisk, bukkeskinn og olje og utførte tøyer og honning; Botolv og Gaut utførte tøyer og honning.
  312.  
  313. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2650&amp;s=n&amp;str="&gt;1307 aug 18&lt;/a&gt;: Arne innførte sperrer og andre småvarer og utførte bly og tøyer på Byrnollsbussen (Brynjulvsb?).
  314.  
  315. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2774&amp;s=n&amp;str="&gt;1308 okt 22&lt;/a&gt;: Kolbein utførte lerret, ulltøy, lintøy og honning på Bussen.
  316.  
  317. &lt;li&gt;&lt;a href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2775&amp;s=n&amp;str="&gt;1308 okt 22&lt;/a&gt;: Aslak fra Norge utførte &lt;b&gt;malt&lt;/b&gt;, slipesteiner, kull
  318. og honning på Apostelkirkens skip Langside.
  319.  
  320.  
  321.  
  322.  
  323. &lt;/ul&gt;
  324.  
  325.  
  326. &lt;p&gt;Vi må også huske på at dette er kun varene for kjøpmenn som er
  327. fremmede, og dermed er formodentlig alle utførte varer av engelske
  328. kjøpmenn holdt utenom. Det finnes også protokoller for årene
  329. 1323-1325, men da er de ført litt annerledes. Jeg skal komme tilbake
  330. til disse ved en senere anledning. I tillegg må vi huske at hensikten
  331. med dette regnskapet er å skape sporbarhet i innsamlet toll, slik at
  332. ikke noen penger forsvinner underveis. Det kan derfor tenkes at
  333. eventuelle tollfrie varer ikke er tatt med.
  334.  
  335. &lt;p&gt;Jeg har forholdt meg til sammenfatningen i regestene i &lt;a
  336. href="https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om-regesta.html"&gt;Regesta
  337. Norvegica&lt;/a&gt;, men en transkripsjon &lt;a
  338. href="https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16392"&gt;finnes
  339. i Diplomatarium Norvegicum&lt;/a&gt; for de som ønsker å dykke enda lengre
  340. ned i den latinske teksten.
  341.  
  342. &lt;p&gt;Selv om det utføres mye malt, nevnes det ikke bygg som sådann. Det
  343. nevnes endel hvete, og det nevnes «korn» for tre skip. Det er mulig at
  344. «korn» her refererer til bygg. Selv om korn kan brukes som
  345. fellesbetegnelse på ulike planter, har det også ofte vært bruke som
  346. referanse på det fremherskende kornslaget i et område. Med «malt» er
  347. det nærliggende å anta byggmalt, ikke hvetemalt, men vi kan kanskje
  348. ikke være sikre på det. Se forøvrig 12. juli 1305, der Johannes Lang
  349. utførte «hvete, malt, honning og korn». Her må «korn» bety noe annet
  350. enn hvete.
  351.  
  352. &lt;p&gt;Dersom det er byggmalt, indikerer vel det at bygg som var
  353. prosessert til malt i England var billigere eller bedre eller i det
  354. minste var mer ettertraktet enn lokalt maltet bygg i Norge.
  355. Hyppigheten av malt i forhold til (bygg)korn er så stor at man er
  356. fristet til å lese ut av den at det var liten grunn til å importere
  357. bygg til Norge (implisitt: det fantes der allerede), men god grunn til å
  358. importere malt.
  359.  
  360. &lt;p&gt;Man kunne tenkt seg at import av malt skjedde i et uår, men disse
  361. dataene dekker årene 1303-1307. Det er lite sannsynlig at det var
  362. resultatet av import i forbindelse med uår. Norge må kort og godt ha
  363. hatt en ikke ubetydelig import av malt. Imidlertid sies det ingenting om
  364. volumet av importen, bare hyppigheten det fraktes med. Det er
  365. riktignok også oppgitt hvor mye de betalte i toll, men det er en
  366. samlesum som også dekker innførsel, og det er ikke oppgitt noen
  367. mengder for utførte varer, så det er vanskelig å lese noe ut av det.
  368.  
  369. &lt;p&gt;Det eneste argumentet jeg ser i motsatt retning, er at man fra
  370. Norge eksporterte volum-store varer som fisk, planker og bjelker, og at
  371. man importerte lite plasskrevende varer som krydder, honning og
  372. tøyer. Dermed kan malt ha vært en plasskrevende vare man kunne fylle
  373. ledig kapasitet på skipet med og samtidig tjene litt på.
  374.  
  375. &lt;p&gt;Med så hyppig eksportert malt, hvorfor eksporterte man ikke humle?
  376. Vel, jeg tror svaret kort og godt er at man i liten grad brukte humle
  377. i England, i hvert fall i Norfolk der King's Lynn ligger. Det har vært
  378. endel diskusjoner rundt eldre humlebruk i England. På den ene
  379. ytterkanten har man det tradisjonelle og bevislig gale svaret om at
  380. humla først kom i bruk rundt 1524, mens man på den andre siden har har
  381. ment at humle har vært alment brukt hele tiden, og i hvert fall
  382. tilbake til Graveney-båten som sank rundt 950.
  383.  
  384. &lt;p&gt;La meg ikke her og nå kaste meg inn i den diskusjonen, utover å
  385. påpeke at det ikke er spor etter humle i disse listene over utførsel,
  386. men rikelig med spor etter malt. Samtidig vet vi at hanseatene i
  387. Greifswald ca 1275 la toll på utførsel av endel varer til nordiske
  388. land, der Norge eksplisitt er nevnt, og humle var eksplisitt nevn som
  389. én av disse varene, med en egen tollsats. Til Norge ble det nok
  390. importert humle ca 1300 fra tyske havner, men det er ikke like
  391. innlysende at det ble eksportert fra engelske King's Lynn. Det kan
  392. være man ikke dyrket humle i delen av England, eller det kan være at
  393. den var så dyr eller dårlig at det ikke var vits å importere den til
  394. Norge. Forsåvidt kan det også tenkes at humle ikke var belagt med
  395. toll, men jeg tviler.
  396.  
  397. &lt;p&gt;Det som imidlertid virkelig forbauser meg er at det utføres så lite
  398. øl. Bare i det aller første innslaget er øl nevnt. Joda, jeg vet at øl
  399. er mer plasskrevende og mindre holdbart enn malt – spesielt dersom det
  400. er uhumlet. Men dersom all denne malten ble importert fordi engelsk
  401. malt var bedre eller var en status- eller luksusvare, så burde jo det
  402. engelske ølet være enda litt mer status eller luksus enn malt, som
  403. tross alt var et halvfabrikata.
  404.  
  405. &lt;p&gt;En annen forbausende ting er hvor hyppig honning opptrer på disse
  406. listene.
  407.  
  408. &lt;p&gt;Forsåvidt kan man tenke seg at i oversettelsene er den
  409. pors-baserte krydderblandingen som man i middelalderen brukte under
  410. navnet «gruit» er det som menes når disse protokollene anfører
  411. utførsel av krydder. Forøvrig har «gruit» og «krydder» samme opphav, og
  412. beslektet med krutt – som brukes både om den eksplosive pulvertypen,
  413. og om vekster, som kan tørkes og pulveriseres. Skjønt vi kjenner
  414. kanskje ordet brukt på planter best fra ordet «ukrutt» for ugress. Men
  415. et kursorisk søk i teksten ser ikke ut til å understøtte det.
  416.  
  417. &lt;p&gt;Jeg heller imidlertid til at det må tolkes dithen at det var et
  418. marked for malt i Norge, men at lokalt maltet bygg enten var dyrt
  419. eller dårlig i forhold til engelsk malt. Og kanskje var det
  420. skyldtes at engelske maltere hadde mestret å skalere opp malting på en
  421. effektiv måte i forhold til hvordan man maltet i Norge?
  422.  
  423.  
  424.  
  425.  
  426.  
  427.  
  428. </description>
  429.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KingsLynn.html</guid>
  430.      <category>/beer/historie</category>
  431.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KingsLynn.html#writeback</comments>
  432.    </item>
  433.  
  434.    <item>
  435.      <title>Kunngjøringer høst 1884</title>
  436.      <pubDate>Tue, 03 Sep 2019 20:50:01 GMT</pubDate>
  437.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KunngjoringerH1884.html</link>
  438.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt
  439. av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det
  440. bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis
  441. at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig
  442. bedriftshistorie.&lt;/i&gt;
  443.  
  444. &lt;!-- intro --&gt;
  445.  
  446. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Tomme ølkasser&lt;/b&gt; 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne
  447. av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av
  448. 1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi:
  449.  
  450. &lt;blockquote&gt;&lt;i&gt;
  451. 1 Kasse Tomflasker mrk P. A. Larsen,&lt;br&gt;
  452. ½ Kasse Tomflasker mrk Nora Bryggeri,&lt;br&gt;
  453. ½ Kasse Tomflasker mrk Aktie Bryggeri,&lt;br&gt;
  454. ½ Kasse Tomflasker mrk Chr.a Bryggeri,
  455. &lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
  456.  
  457. Så vi kan vel kanskje anta at også på 1880-tallet satt de reisende og pimpet
  458. medbrakt øl og lot tomemballasjen stå igjen? Nora Bryggeri,
  459. Aktiebryggeriet og Christiania Bryggeri er jo kjente, men hva var
  460. P. A. Larsen? Det var en vin og brennevinshandler i Oslo, og var et av
  461. de fremste sådanne i Norge. Firmaet gikk over til agenturer og
  462. sigarettproduksjon i 1922, da Vinmonopolet ble opprettet og
  463. P. A. Larsen mistet forretningsgrunnlaget. Da hadde det allerede vært
  464. forbudstid i ca fire år, men vin var faktisk ikke forbudt.
  465.  
  466. &lt;p&gt;Av andre ting man lette etter eieren til var blant annet en øks, en
  467. revolver, et skrujern, en linjal og 22 par kalosjer.
  468.  
  469.  
  470.  
  471. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Tvangsauksjon.&lt;/b&gt;
  472. Et stadig tilbakevendende tema er at bryggeriene slår kjøpmenn
  473. eller utsalgssteder konkurs – eller truer med det. Her er det Hamar
  474. Bryggeri som skal inndrive gjeld hos en eier av en skysstasjon:
  475.  
  476. &lt;blockquote&gt;&lt;i&gt;
  477. &lt;b&gt;Tvangs-Auktion&lt;/b&gt;&lt;br&gt;
  478. Tirsdag den 14de Oktober, førstkommende Kl. 3 Eftermiddag afholdes,
  479. efter Forlangende af Hamar Bryggeri 2den Gangs offentlig Auksjon på
  480. Nordre moen i Aamot over:
  481.  
  482. &lt;p&gt;1) Løpe-No. 17 b, 2/4 af Langengen, af urev. Skyld 1 Ort 4 Skill, og&lt;br&gt;
  483. 2) L-No. 17 e, Pohlmannsmoen, af urevid. Skyld 14 Skill.,
  484.  
  485. &lt;p&gt;pantsatte til bemeldte Bryggeri ved S K Bays Obligation, dateret 1ste
  486. April, thingl. 1ste Mai 1882, stor Kr 6000, hvilken Obligation er
  487. misligholdt.
  488.  
  489. &lt;p&gt;Aamot, 13de September 1884.&lt;br&gt;
  490. &amp;nbsp; &amp;nbsp;       for Auktionsforvaltere:&lt;br&gt;
  491. &amp;nbsp; &amp;nbsp;        O. Kjendlie.
  492. &lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
  493.  
  494. &lt;p&gt;Her har vi nok en liten økonomisk tragedie. Ser vi i folketellingene,
  495. er det et hotell på Pohlmannsmoen. I 1910 drives det av enkefru Anne
  496. Bay med tittel hotellvertinne. I folketellingen i 1891 er det Anne og
  497. Søren Kristian Bay og to barn som holder til der, han med tittel
  498. Skyds-Stationsholder, hun med kommentar «Beværtning af
  499. Reisende». Formodentlig har de klart å skaffe penger til å beholde
  500. Pohlmannsmoen tross auksjonsbegjæringen.
  501.  
  502. &lt;p&gt;Hvorfor Hamar Bryggeri skulle begjære dem konkurs har vi vel ingen
  503. gode dokumenter på, men det virker jo som bryggeriet har lånt dem 6000
  504. kroner, og da snakker vi neppe om kreditt for kjøp av øl til
  505. utskjenking. Formodentlig har de tatt opp et lån hos bryggeriet,
  506. kanskje for å utvide eller modernisere skysstasjonen.
  507.  
  508.  
  509.  
  510. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Tangens Bryggeri.&lt;/b&gt;
  511. De færreste har nok hørt om Halvor Sogns Bryggeri i Drammen. Dette
  512. bryggeriet var nok bedre kjent under Tangens bryggeri, og Halvor Sogn
  513. var trolig bedre kjent fra andre bryggerier. Men her er annonseringen
  514. av Halvor Sogns bryggeri i Drammen.
  515.  
  516. &lt;blockquote&gt;&lt;i&gt;
  517. D. D. er i Firmaregisteret for Drammen indført følgend Firmaanmeldelse
  518. under dets Folio 148 og 155:
  519.  
  520. &lt;p&gt;Drammen d. 19de Novbr. 1884&lt;br&gt;
  521. Til Magistraten i Drammen&lt;br&gt;
  522. I Henhold til Lov af 3de Juni 1874 om Firmaregistre anmeldes herved
  523. at jeg efter venskapelig Overenskomst er udtraadt af det ansvarlige
  524. Firma "Tangens Bryggeri" i Drammen og har overdraftet min Andel i
  525. samme til min Medeier Hr. Fabrikeier Halvard Sogn, efterat denne har
  526. frigjort mig for Firmaets Forpligtelser og overtaget dets Passiva
  527.  
  528. &lt;p&gt;Ærbødigst&lt;br&gt;
  529. Th Zinow
  530.  
  531. &lt;p&gt;I Henhold til overstaaende har jeg overtaget "Tangens Bryggeries"
  532. samtlige Aktiva og Passiva.
  533. Bryggeriforretningen vil som hidtil drives af mig paa samme Sted under
  534. Firma "Halvard Sogn &amp;amp; Co." Jeg er ene ansvarlig for og ene
  535. berettiget til at forpligte dette Firma og vil tegne:&lt;br&gt;
  536. &amp;nbsp; &amp;nbsp;   Halvard Sogn &amp;amp; Co.&lt;br&gt;
  537. &amp;nbsp; &amp;nbsp;   Drammen den 10de Decbr. 1884.&lt;br&gt;
  538. &amp;nbsp; &amp;nbsp;   Halvard Sogn.
  539.  
  540. &lt;p&gt;Derhos attesteres, at Underskrifterne for mig ere personlig
  541. vedkjendte.&lt;br&gt;
  542. Drammens Magistrat, 10de Decbr. 1884.&lt;br&gt;
  543. &amp;nbsp; &amp;nbsp; T. C. Bang.
  544. &lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
  545.  
  546. &lt;p&gt;Tangens bryggeri ble ifølge Drammen byleksikon grunnlagt av Johan
  547. Vestby i 1875, og hadde altså skiftet eier før 1884. I tillegg skiftet
  548. det eier i 1885, ca 1887 og 1889 – stort sett til personer med liten
  549. bryggefaglig innsikt. Det er vel i liten grad kjent under navnet
  550. Halvar Songs Bryggeri, men det kan jo skyldes at det var kortlivet
  551. under dette navnet. Bryggeriet gikk inn rundt første verdenskrig,
  552. etter at et siste hederlig førsøk på å bringe det på rett kjøl feilet.
  553.  
  554. &lt;p&gt;Under navnet Halvor Sogn kom bryggeriet neppe på lufta. Halvard
  555. Lauritz Sogn var født i Vestre Aker i 1848, og navnet er muligens
  556. knyttet gården Vestre Sogn, der Sogn Studentby ligger idag. Han er
  557. listet i Dagbladet våren under Konkursbo i Drammens Skifterett 23. mai
  558. 1885, som Brugsejer Halvard Sogn, mens i tilsvarende annonsering i
  559. Morgenbladet listes han som Bryggerieier. Mot slutten av samme år er
  560. han listet i folketellingen som brygger, boende i bydelen Tangen i
  561. Drammen, sammen med sin kone Valborg. Muligens er det også han som er
  562. listet som bryggerieier Halvor Sogn fra Vestfossen, som fadder i en
  563. dåp i 1878, og i så fall snakker vi sannsynligvis om Ekers Bryggeri,
  564. som er &lt;a
  565. href="http://beerbynorway.blogspot.com/2019/02/bryggerier-i-vestfossen.html"&gt;omtalt
  566. i Beer by Norway&lt;/a&gt;. Halvor Sogn selv ser ut til å ha emigrert til
  567. USA, for det er trolig han som er siktet til i den amerikanske avisen
  568. «Nordisk Tidende» 4. juni 1894 i en proklama som søker etter
  569. «ölbrygger Halvard Sogn, Chicago» ifm at han er arving i et dødsbo i
  570. Norge. I 1903 står det 20. juli en dødsannonse i Morgenbladet &lt;i&gt;«Vor
  571. Kjære broder, bryggerimester Halvard Sogn, døde pludselig i Chicago
  572. den 26 juni. Paa hans hustrus og egne vegne, Hans Søskende.»&lt;/i&gt;
  573. Formodentlig har han fortsatt å brygge i USA.
  574.  
  575. &lt;p&gt;La meg også ta med annonseringen av hans kones dødsfall, i
  576. Dagbladet 3. juli 1916: &lt;i&gt;«Dr. Valgborg Sign er igaar avgaat ved
  577. døden, 57 aar gammel. Dr Sogn var enke efter Halvard Sogn fra Vestre
  578. Sogn i Aker. Hun tok først medicinsk embedseksamen i Amerika, hvor hun
  579. praktiserte i flere aar, og efter sin hjemkomst til Norge absolverte
  580. hun medicinsk embedseksamen her også. Hun praktiserte her et par
  581. aar.»&lt;/i&gt;
  582.  
  583.  
  584. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Dahls bryggeri.&lt;/b&gt; annonseres 20. oktober 1884, og gjentatt
  585. dagen etter. Vi snakker da om Dahls bryggeri i Molde (det senere Rauma
  586. bryggeri), ikke E. C. Dahls i Trondheim.
  587.  
  588. &lt;blockquote&gt;&lt;i&gt;
  589. Molde den 11te Oktober 1884.&lt;br&gt;
  590. Til Molde Magistrat.&lt;br&gt;
  591. I henhold til Lov om Firmaregistre tillade vi os herved at anmelde, at
  592. vi den 23de September d. A. under Firma:
  593.  
  594. &lt;p&gt; &amp;nbsp; &amp;nbsp;"Dahls Bryggeri"
  595.  
  596. &lt;p&gt;have etablert en Forretning for tilvirkning og Salg af Øl.
  597. Ingeniør H. Dahl og Konsul Peter F. Dahl ere ansvarlige Indehavere af
  598. Firmaet, hvis Kontor er i Enkefru Nannestads Gaard, Matr.-No. 143
  599. hersteds.
  600.  
  601. &lt;p&gt;H. Dahls tegner:&lt;br&gt;
  602. &amp;nbsp; &amp;nbsp; Dahls Bryggeri&lt;br&gt;
  603. &amp;nbsp; &amp;nbsp; H. Dahl.
  604.  
  605. &lt;p&gt;Peter F. Dahl tegner:&lt;br&gt;
  606. &amp;nbsp; &amp;nbsp; Dahls Bryggeri&lt;br&gt;
  607. &amp;nbsp; &amp;nbsp; Peder F. Dahl.
  608.  
  609. &lt;p&gt;Ærbødigst&lt;br&gt;
  610. H. Dahl. &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;Peter F. Dahl.&lt;br&gt;
  611. Anmeldt i Firmaregisteret for Molde By. Underskrifterne vedtagne i mit
  612. Overvær.&lt;br&gt;
  613. Molde Magistrat, 11te Oktober 1884.&lt;br&gt;
  614. &amp;nbsp; &amp;nbsp;      C Mønniche.
  615. &lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
  616.  
  617. &lt;p&gt;Jeg har fortalt utførlig om historien til Dahls bryggeri i &lt;a
  618. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/RaumaBryggeri.html"&gt;et
  619. tidligere innlegg&lt;/b&gt; på bloggen.
  620.  
  621. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Drammen" rel="tag"&gt;Drammen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Ekers" rel="tag"&gt;Ekers&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hamar" rel="tag"&gt;Hamar&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Molde" rel="tag"&gt;Molde&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  622. </description>
  623.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KunngjoringerH1884.html</guid>
  624.      <category>/beer/historie</category>
  625.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/KunngjoringerH1884.html#writeback</comments>
  626.    </item>
  627.  
  628.    <item>
  629.      <title>Smånyheter uke 34-35/2019</title>
  630.      <pubDate>Sun, 01 Sep 2019 21:57:48 GMT</pubDate>
  631.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-34.html</link>
  632.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv
  633. om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar
  634. jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og
  635. initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir
  636. noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.&lt;/i&gt;
  637.  
  638. &lt;!-- intro --&gt;
  639.  
  640.  
  641. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aja Bryggeri&lt;/b&gt; legges ned gjennom styrt avvikling, &lt;a
  642. href="https://www.dt.no/naringsliv/drammen/nyheter/gravol-for-mikrobryggeriet-aja-men-jeg-beholder-navn-og-oppskrifter-sa-det-kan-bli-gjenoppstandelse/s/5-57-1208878"&gt;kan
  643. Drammens Tidende melde&lt;/a&gt;. Bryggeriet overtok lokalene etter at
  644. Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen
  645. Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i
  646. artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre
  647. lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig
  648. leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort
  649. fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som
  650. ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget
  651. utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går
  652. gjennom andres salgskanaler.
  653.  
  654.  
  655. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Festivalølstrid&lt;/b&gt; i Bergen Ølfestival denne helga. Det er
  656. Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august
  657. (se også &lt;a
  658. href="https://www.firdaposten.no/bergen/naringsliv/kultur/skaler-for-festival-men-lokale-bryggerier-sliter/s/5-16-337508"&gt;Firdaposten
  659. (paywall)&lt;/a&gt;) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen:
  660. &lt;i&gt;«Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da
  661. det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med
  662. gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.»&lt;/i&gt; Dette har
  663. falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer
  664. som &lt;i&gt;«nyttige idioter»&lt;/i&gt; for de store bryggeriene rundt dette
  665. festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg,
  666. men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen
  667. der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg
  668. sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og
  669. hva som ikke er det.
  670.  
  671.  
  672. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Schous Bryggeri konkurs&lt;/b&gt; ... eller egentlig ikke. Schous
  673. Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en
  674. person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også
  675. et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var
  676. det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i
  677. 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var
  678. registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne
  679. dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous
  680. Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år
  681. tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha
  682. vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe
  683. øl under varemerket Schous på markedet.
  684.  
  685.  
  686. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Anti Trondheim&lt;/b&gt; ønsker å registrere
  687. &lt;b&gt;&lt;i&gt;Heimbrent&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom
  688. Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er
  689. en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble
  690. underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i
  691. folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien
  692. for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle
  693. former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det
  694. vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er
  695. grafisk designere, så dette er nok for en klient.  Forøvrig er det
  696. litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine
  697. klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.
  698.  
  699.  
  700. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Folkeaksjen&lt;/b&gt; – som er crowd-funding-selskapet til Henning
  701. Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere
  702. &lt;b&gt;&lt;i&gt;Flora Norvegica&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; med logo i kategorien for øl og
  703. mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit
  704. med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til
  705. varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke
  706. Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for
  707. å registrere varemerker?
  708.  
  709.  
  710. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Haandbryggeriet åpner taproom&lt;/b&gt; i sine nye lokaler på Tangen i
  711. Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt
  712. hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.
  713.  
  714.  
  715.  
  716. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Nedstrand bryggeri&lt;/b&gt; søker om varemerke på sitt navn med
  717. logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får
  718. dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er
  719. kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs
  720. Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.
  721.  
  722.  
  723. &lt;p&gt;&lt;b&gt;&lt;i&gt;Boobs&lt;/i&gt;&lt;/b&gt; søkes om av Boobs Beverage Company, som
  724. visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut
  725. som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl
  726. og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert &lt;a
  727. href="https://www.vinmonopolet.no/Land/Polen/Boobs-Vodka/p/11281801"&gt;produsent
  728. hos Polet&lt;/a&gt; av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde
  729. være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er
  730. ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette
  731. navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien
  732. som dekker øl.
  733.  
  734.  
  735. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Brouwerij t'IJ&lt;/b&gt; fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket
  736. burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til
  737. «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt
  738. ned.
  739.  
  740.  
  741. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hansa Borg Bryggerier&lt;/b&gt; søker et Øl- og drikkevareambassadør
  742. &lt;a
  743. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=155789357"&gt;på
  744. finn.no&lt;/a&gt;. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for
  745. ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv
  746. om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert
  747. med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen
  748. utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske
  749. om å bo i Bergen.
  750.  
  751.  
  752. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ringnes&lt;/b&gt; søker etter skiftleder på tapperiet &lt;a
  753. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=156362155"&gt;på
  754. finn.no&lt;/a&gt;, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid
  755. bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.
  756.  
  757.  
  758. &lt;p&gt;&lt;b&gt;De Forenede Bryggerier&lt;/b&gt; har levert sitt regnskap for 2018. Vi
  759. husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena,
  760. men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i
  761. Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene
  762. faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde
  763. så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde
  764. påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å
  765. redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på
  766. 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr
  767. at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg
  768. kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79
  769. mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som
  770. selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av
  771. forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt
  772. skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i
  773. underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt
  774. 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill,
  775. mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i
  776. negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall
  777. i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å
  778. droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert
  779. underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt
  780. mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive …
  781. Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til
  782. Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt
  783. verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv
  784. om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden.
  785.  
  786. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for
  787. tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært
  788. engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av
  789. produksjonen.
  790.  
  791. I revisors rapport finner vi formuleringen: &lt;i&gt;«Vi gjør oppmerksom på
  792. at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets
  793. samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre
  794. omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det
  795. foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om
  796. selskapets evner til fortsatt drift.»&lt;/i&gt; Og under «Andre forhold»
  797. skrives det: &lt;i&gt;«Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i
  798. samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12».&lt;/i&gt; Denne
  799. paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige
  800. skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto.
  801.  
  802. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de
  803. konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha
  804. skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem
  805. oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så
  806. godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et
  807. resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig
  808. nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig
  809. er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at
  810. man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.
  811.  
  812.  
  813. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Eidsvoll Brygghus&lt;/b&gt; er nå slettet som selskap. Selskapet kom
  814. såvidt vites aldri i gang med brygging.
  815.  
  816.  
  817. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Tinde Norway&lt;/b&gt; har levet regnskap for 2018 og er oppført med
  818. næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren
  819. 2016. Utfra &lt;a href="http://tindenorway.com/"&gt;deres websider&lt;/a&gt;
  820. virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå
  821. at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra
  822. facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten
  823. aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å
  824. komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i
  825. 2018.
  826.  
  827.  
  828. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Stavanger Brygghus&lt;/b&gt; er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i
  829. uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt
  830. avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker
  831. siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.
  832.  
  833.  
  834. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Lysefjorden Mikrobryggeri&lt;/b&gt; er presenteret i en artikkel &lt;a
  835. href="https://www.bygdanytt.no/nyheter/i/6jKvG3/Mikrobryggeriet-sliter---Rune-er-bekymret-for-fremtiden"&gt;i
  836. Bygdanytt pluss (paywall)&lt;/A&gt;. Der fruster Rune Birkeland over dagens
  837. situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi
  838. &lt;i&gt;«de store har ofte monopol på tappetårnene»,&lt;/i&gt; og de merker også
  839. at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de
  840. karakteriserer som &lt;i&gt;«liksom-mikrobryggeri-produkter».&lt;/i&gt; Jeg vil
  841. tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de
  842. ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og
  843. sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten
  844. på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en
  845. gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne
  846. måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved
  847. første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere
  848. etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært
  849. produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til
  850. å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene
  851. håndverksbryggeri og craft.
  852.  
  853.  
  854. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Stormkongen Bryggeri&lt;/b&gt; er slettet som selskap. Dette
  855. enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i
  856. formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren
  857. 2017. Det finnes websider &lt;a
  858. href="http://www.stormkongen.no/"&gt;stormkongen.no&lt;/a&gt; som viser
  859. renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En
  860. Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg,
  861. men med få
  862. smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller
  863. anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem &lt;a
  864. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Stormkongen.html"&gt;på
  865. bloggen&lt;/a&gt; da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er
  866. videreført i noe nytt selskap.
  867.  
  868.  
  869. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bjørnafjorden Bryggeri&lt;/b&gt; opplevde at det brant i bygningen der
  870. de holder til, i Os Næringspark, &lt;a
  871. href="https://www.ba.no/os/brann/nyheter/brann-i-os-naringspark/s/5-8-1121312"&gt;ifølge
  872. Bergensavisen&lt;/a&gt;. Brannen rammet ikke den delen av bygget der
  873. bryggeriet holder til.
  874.  
  875.  
  876. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fjordfolk Mikrobryggeri&lt;/b&gt; har justert litt på styre og
  877. finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital
  878. med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret.  Bortsett fra
  879. en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt
  880. styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med
  881. styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen
  882. til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital
  883. 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om
  884. 2018-regnskapet deres &lt;a
  885. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-30.html"&gt;i uke
  886. 30&lt;/a&gt;. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke
  887. som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene.
  888. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under
  889. «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel
  890. også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.
  891.  
  892.  
  893. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Sagene Bryggeri&lt;/b&gt; utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1
  894. mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden
  895. selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi
  896. ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen
  897. medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende
  898. aksjonærer som kjøper seg opp.
  899.  
  900.  
  901. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kolonihagen Bryggeri&lt;/b&gt; er på flyttefot – eller rettere sagt,
  902. de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet
  903. til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets
  904. forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på
  905. Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B
  906. ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre
  907. Jaguar-forhandleren Insignia.
  908.  
  909.  
  910. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Svalbard Bryggeri&lt;/b&gt; starter vannproduksjon, &lt;a
  911. href="https://svalbardposten.no/starter-vannproduksjon/19.11307"&gt;ifølge
  912. Svalbardposten&lt;/a&gt;.
  913.  
  914.  
  915. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Aja" rel="tag"&gt;Aja&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Anti" rel="tag"&gt;Anti&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Bjørnafjorden" rel="tag"&gt;Bjørnafjorden&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Boobs t'IJ" rel="tag"&gt;Boobs t'IJ&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/BØ" rel="tag"&gt;BØ&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/De Forenede" rel="tag"&gt;De Forenede&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Eidsvoll" rel="tag"&gt;Eidsvoll&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Fjordfolk" rel="tag"&gt;Fjordfolk&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Folkeaksjen" rel="tag"&gt;Folkeaksjen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Haandbryggeriet" rel="tag"&gt;Haandbryggeriet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hansa Borg" rel="tag"&gt;Hansa Borg&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Kolonihagen" rel="tag"&gt;Kolonihagen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Lysefjorden" rel="tag"&gt;Lysefjorden&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Nedstrand" rel="tag"&gt;Nedstrand&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Ringnes" rel="tag"&gt;Ringnes&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Sagene" rel="tag"&gt;Sagene&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Schous" rel="tag"&gt;Schous&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Stormkongen" rel="tag"&gt;Stormkongen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Svalbard. " rel="tag"&gt;Svalbard. &lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Tinde" rel="tag"&gt;Tinde&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  916.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-34.html</guid>
  917.      <category>/beer/nyheter</category>
  918.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-34.html#writeback</comments>
  919.    </item>
  920.  
  921.    <item>
  922.      <title>Smånyheter uke 33/2019</title>
  923.      <pubDate>Sat, 24 Aug 2019 07:32:31 GMT</pubDate>
  924.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-33.html</link>
  925.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men
  926. jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se
  927. om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig
  928. var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant
  929. plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.&lt;/i&gt;
  930.  
  931. &lt;!-- intro --&gt;
  932.  
  933.  
  934. &lt;p&gt;&lt;b&gt;DN har sjekket bryggeriregnskaper&lt;/b&gt; og deres fortjeneste og &lt;a
  935. href="https://www.dn.no/handel/mikrobryggeriene-sliter-med-a-tjene-penger-sjekk-ditt-lokalbryggeri/2-1-652285"&gt;har
  936. konkludert (paywall)&lt;/a&gt; med at to tredeler går med underskudd. &lt;a
  937. href="https://www.nettavisen.no/livsstil/ikke-helt-edruelig-av-dn/3423827632.html"&gt;Sammy
  938. Myklebust har protestert&lt;/a&gt;, og uten at jeg har gått så dypt i
  939. tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De
  940. kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning
  941. fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i
  942. småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke
  943. konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i
  944. selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange
  945. bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke
  946. engang for å kunne betale ut lønn.
  947.  
  948.  
  949. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Yeastside Brewing Co&lt;/b&gt; og &lt;b&gt;Stavanger Brygghus&lt;/b&gt; har levert
  950. regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk
  951. inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som
  952. driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett
  953. vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus,
  954. men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele
  955. flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at
  956. selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men
  957. ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men
  958. solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola
  959. B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen
  960. få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.
  961.  
  962.  
  963. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Starsan og PBW&lt;/b&gt; trekkes visst fra det europeiske
  964. markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde
  965. har fått følgende melding fra Brouwland: &lt;i&gt;«As a result of stricter
  966. legislation, we are forced to put the sale of these products
  967. momentarily on hold. Our Quality Department is currently working
  968. closely with Five Star Chemicals &amp; Supply to resolve this matter as
  969. quickly as possible.»&lt;/i&gt;. Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk
  970. og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!?  Jeg må tilstå at jeg
  971. har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det
  972. handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk
  973. kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk
  974. forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre,
  975. så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite
  976. hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte
  977. pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, &lt;a
  978. href="http://www.brouwland.com/content/assets/docs/Star_San_HB_SDS_NO.pdf"&gt;som
  979. ligger her&lt;/a&gt;.
  980.  
  981.  
  982.  
  983. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Frukt kontra taxfree vin.&lt;/b&gt; Det er valgtider, og byrådsleder i
  984. Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire
  985. flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4
  986. flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to
  987. flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i
  988. statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til
  989. skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik
  990. endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som
  991. tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende
  992. etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk
  993. alkoholavgift.
  994.  
  995.  
  996.  
  997. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Røros bryggeri&lt;/b&gt; har lagt om driften og «restartet» det hele i
  998. løpet av 2018 og tidlig 2019, &lt;a
  999. href="https://www.retten.no/nyheter/roros/roros-bryggeri-og-mineralvannfabrikk/omsetningen-har-okt-for-roros-bryggeri-etter-restart-na-ma-de-utvide-kapasiteten/s/5-44-355742"&gt;kan
  1000. Arbeidets Rett fortelle (paywall)&lt;/a&gt;. De må må nå utvide, mens de
  1001. innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de
  1002. har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at
  1003. de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har
  1004. brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger
  1005. de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, &lt;a
  1006. href="https://www.retten.no/nyheter/fjellregionen/roros-bryggeri-og-mineralvannfabrikk/jorgen-og-jones-pa-roros-bryggeri-vi-trenger-12-tonn-med-bar/s/5-44-355392"&gt;ifølge
  1007. oppfordringer i pressen&lt;/a&gt;. Bak bryggeriet står det litt anonymet
  1008. selskapet Røros F&amp;amp;B Group AS, som er registrert under bearbeiding
  1009. av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i
  1010. perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017,
  1011. og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går
  1012. driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd
  1013. – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd,
  1014. på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette,
  1015. men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering
  1016. som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne
  1017. Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved
  1018. inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom
  1019. selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av
  1020. 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både
  1021. gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.
  1022.  
  1023.  
  1024. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Brew Lab&lt;/b&gt; i Trondheim er selskapet bak Hammerhead
  1025. Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De
  1026. har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge,
  1027. hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel
  1028. først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed
  1029. er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med
  1030. oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å
  1031. sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til
  1032. 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til
  1033. 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det
  1034. er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste
  1035. er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men
  1036. så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel
  1037. neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og
  1038. dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av
  1039. 2019.
  1040.  
  1041.  
  1042. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kjetil Jikiun åpner bryggeri,&lt;/b&gt; eller rettere sagt: han er
  1043. bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i
  1044. Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for
  1045. produktutviklingen. Utfra bilder på &lt;a
  1046. href="https://www.facebook.com/axiombrewery/"&gt;deres Facebookside&lt;/a&gt;
  1047. virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med
  1048. norske forhold.
  1049.  
  1050.  
  1051. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Rema 1000 taper penger,&lt;/b&gt; forteller &lt;a
  1052. href="https://e24.no/naeringsliv/i/Wbeq6L/rema-har-tapt-titalls-millioner-etter-oeloffensiv"&gt;e24
  1053. i en artikkel&lt;/a&gt; om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og
  1054. regnskapet deres i nyhetene i &lt;a
  1055. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-14.html"&gt;uke
  1056. 14&lt;/a&gt; og &lt;a
  1057. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-15.html"&gt;uke
  1058. 15&lt;/a&gt;. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at
  1059. O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser
  1060. ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i
  1061. produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket
  1062. litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok
  1063. bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen
  1064. solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at
  1065. han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske
  1066. mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på
  1067. Rema …
  1068.  
  1069.  
  1070. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Rodebakk Gårdsbryggeri&lt;/b&gt; var ett av mange bryggerier som ble
  1071. startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt
  1072. innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt
  1073. fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt
  1074. under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite
  1075. driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt
  1076. noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til
  1077. aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er
  1078. omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i
  1079. minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra
  1080. aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten,
  1081. og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og
  1082. det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for
  1083. bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de
  1084. ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to
  1085. år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra
  1086. driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for
  1087. ytterligere vekst.
  1088.  
  1089.  
  1090.  
  1091. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ode Mikrobryggeris bryggverk&lt;/b&gt; er til salgs &lt;a
  1092. href="https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=148929047"&gt;på
  1093. finn.no&lt;/a&gt;. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker,
  1094. og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at
  1095. dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et
  1096. bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å
  1097. dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter
  1098. initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det
  1099. var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 –
  1100. circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.
  1101.  
  1102.  
  1103. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Gulating åpner pub i Bodø,&lt;/b&gt; og jakter nå på en
  1104. franchise-driver ifølge &lt;a
  1105. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=154801475"&gt;en
  1106. annonse på finn.no&lt;/a&gt; – og igjen ser vi at franchise-taker først
  1107. bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er
  1108. lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en
  1109. pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes
  1110. 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de
  1111. ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at
  1112. investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt
  1113. nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel
  1114. dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at
  1115. Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9
  1116. puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke
  1117. klarer å holde oversikt selv. På &lt;a
  1118. href="https://www.gulating.net/vare-puber"&gt;hjemmesiden sin&lt;/a&gt; lister
  1119. de p.t. åtte puber.
  1120.  
  1121.  
  1122.  
  1123. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Juga mikrobryggeri&lt;/b&gt; i Lakselv ble startet våren 2017. I de to
  1124. årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til
  1125. 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden
  1126. viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som
  1127. kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke
  1128. kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført
  1129. inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på
  1130. totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går
  1131. driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen
  1132. i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den
  1133. litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet
  1134. mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det
  1135. er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun
  1136. bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser
  1137. betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i
  1138. leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller
  1139. annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill
  1140. pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter
  1141. trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg
  1142. forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019,
  1143. som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.
  1144.  
  1145.  
  1146. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Lysefjorden mikrobryggeri&lt;/b&gt; hadde et kraftig fall i
  1147. salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig
  1148. mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake
  1149. til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var
  1150. postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på
  1151. 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11
  1152. mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke
  1153. kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene
  1154. oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er
  1155. endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i
  1156. underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i
  1157. negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen,
  1158. mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også
  1159. lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som
  1160. er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å
  1161. finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer
  1162. på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som
  1163. faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er
  1164. dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss
  1165. og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune
  1166. Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som
  1167. gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de
  1168. solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.
  1169.  
  1170.  
  1171. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ringnes søker&lt;/b&gt; søker etter en «System spesialist» &lt;a
  1172. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=154654936"&gt;på
  1173. finn.no&lt;/a&gt;. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke
  1174. ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en
  1175. IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring,
  1176. databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i
  1177. produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det
  1178. er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen
  1179. bryggeribransjen.
  1180.  
  1181.  
  1182. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bergen Mikrobryggeri&lt;/b&gt; ble meldt oppløst i mars, men selve
  1183. oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for
  1184. 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under
  1185. avvikling.
  1186.  
  1187.  
  1188.  
  1189. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Brygghuset Farsund&lt;/b&gt; ble startet i 2015, og de er en brewpub
  1190. som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed
  1191. omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i
  1192. bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene
  1193. er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137
  1194. tusen i overskudd.
  1195.  
  1196.  
  1197.  
  1198. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Sandar Haandverksbryggeri&lt;/b&gt; ble startet våren 2013. Ser man på
  1199. de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en
  1200. salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med
  1201. inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen
  1202. i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til
  1203. å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg
  1204. forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i
  1205. bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet
  1206. Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok
  1207. slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til
  1208. bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok
  1209. gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen
  1210. fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader,
  1211. hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet
  1212. også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges
  1213. mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra
  1214. hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et
  1215. system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser
  1216. ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de
  1217. pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en
  1218. pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De
  1219. har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.
  1220.  
  1221.  
  1222. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Bergen" rel="tag"&gt;Bergen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Brewlab" rel="tag"&gt;Brewlab&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Farsund" rel="tag"&gt;Farsund&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gulating" rel="tag"&gt;Gulating&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Jula" rel="tag"&gt;Jula&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Kjetil Jikiun" rel="tag"&gt;Kjetil Jikiun&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Lysefjorden" rel="tag"&gt;Lysefjorden&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/ODE" rel="tag"&gt;ODE&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Rema" rel="tag"&gt;Rema&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Ringnes" rel="tag"&gt;Ringnes&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Rodebak" rel="tag"&gt;Rodebak&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Røros" rel="tag"&gt;Røros&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Sandar" rel="tag"&gt;Sandar&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Yeastside" rel="tag"&gt;Yeastside&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  1223. </description>
  1224.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-33.html</guid>
  1225.      <category>/beer/nyheter</category>
  1226.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-33.html#writeback</comments>
  1227.    </item>
  1228.  
  1229.    <item>
  1230.      <title>Smånyheter uke 32/2019</title>
  1231.      <pubDate>Sun, 11 Aug 2019 22:28:00 GMT</pubDate>
  1232.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-32.html</link>
  1233.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn
  1234. bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon
  1235. mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel
  1236. middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å
  1237. peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og
  1238. alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant
  1239. den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i
  1240. retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende
  1241. nyheter for de små.  &lt;/i&gt;
  1242.  
  1243. &lt;!-- intro --&gt;
  1244.  
  1245. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Harald Bredrup i Mack&lt;/b&gt; er intervjuet &lt;a
  1246. href="https://www.folkebladet.no/nyheter/2019/08/03/Direkt%C3%B8r-%E2%80%93-Jeg-er-veldig-trygg-p%C3%A5-at-Mack-overlever-19625532.ece"&gt;i
  1247. Folkebladet (paywall)&lt;/a&gt; og
  1248. forsikrer der &lt;i&gt;«Jeg er veldig trygg på at Mack overlever».&lt;/i&gt;
  1249. Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra
  1250. 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk
  1251. slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer
  1252. enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld.  Trolig er situasjonen
  1253. også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et
  1254. teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom
  1255. driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd,
  1256. men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og
  1257. vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp
  1258. mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel
  1259. ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne
  1260. artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved
  1261. Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget
  1262. sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed
  1263. hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe
  1264. slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack
  1265. og Lervig helt i starten.
  1266.  
  1267.  
  1268. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Voss Bryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskap. I likhet med mange andre
  1269. bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte
  1270. kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51
  1271. mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene
  1272. synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69
  1273. mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017
  1274. til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i
  1275. langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en
  1276. stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og
  1277. finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være
  1278. overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så
  1279. formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til
  1280. bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere
  1281. inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere,
  1282. men trolig står bryggeriet godt rustet.  Utfordringen fremover for dem
  1283. (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.
  1284.  
  1285.  
  1286. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hemnes Mikrobryggeri&lt;/b&gt; er slettet som selskap etter at
  1287. bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.
  1288.  
  1289.  
  1290. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Gulating-pub i Drammen&lt;/b&gt; er på jakt etter ny driver &lt;a
  1291. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=154041705"&gt;på
  1292. finn.no&lt;/a&gt;. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den
  1293. gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å
  1294. innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en
  1295. franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er
  1296. med fra starten og kan påvirke valgene underveis?
  1297.  
  1298.  
  1299. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Berentsens Brygghus&lt;/b&gt; har levert regnskap. Også her ser vi at
  1300. inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser
  1301. vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe
  1302. ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre
  1303. driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse
  1304. med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner
  1305. og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp
  1306. destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte
  1307. kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at
  1308. inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like
  1309. mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill –
  1310. så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er
  1311. gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør
  1312. dette?  Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og
  1313. handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med
  1314. nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er
  1315. til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld,
  1316. men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene
  1317. ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse
  1318. marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i
  1319. driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om
  1320. inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var
  1321. den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt
  1322. ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til
  1323. at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet
  1324. av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke
  1325. helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.
  1326.  
  1327.  
  1328. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggerifestivalen i Trondheim&lt;/b&gt; er avsluttet, men det er en
  1329. gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne
  1330. som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra
  1331. Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til
  1332. de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av
  1333. dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje
  1334. vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som
  1335. de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster &lt;a
  1336. href="https://www.adressa.no/incoming/2019/08/10/Et-bittelite-bryggeri-fra-Fosen-solgte-aller-mest-p%C3%A5-Bryggerifestivalen-19652958.ece"&gt;forteller
  1337. til Adresseavisa (paywall)&lt;/a&gt; at i etterkant av festivalen har de
  1338. måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg
  1339. har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og
  1340. på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på
  1341. festivalen. Dette er jo en positiv trend!
  1342.  
  1343.  
  1344. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Nedstrand Bryggeri&lt;/b&gt; har fått en pangstart, og er tomme for
  1345. øl – kan &lt;a
  1346. href="https://www.h-avis.no/nyhet/nedstrand/bryggeri/bryggeriet-er-tomt-for-ol-og-ma-stenge-i-to-uker-det-har-vart-en-rimelig-travel-sommer/s/5-62-855474"&gt;Haugesunds
  1347. Avis fortelle&lt;/a&gt;. De skriver videre at
  1348. bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de
  1349. stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.
  1350.  
  1351.  
  1352. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ringnes søker&lt;/b&gt; etter en junior Brand Manager for alkoholfritt
  1353. øl &lt;a
  1354. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=153957639"&gt;på
  1355. finn.no&lt;/a&gt;. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store
  1356. bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de
  1357. kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge
  1358. slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for
  1359. å søke på stillingen.
  1360.  
  1361.  
  1362. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Dan Olav Sæbø&lt;/b&gt; i Sæbø Frukt &amp;amp; Safteri i Hjelmeland har
  1363. fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir
  1364. øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i
  1365. boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble
  1366. registrert i juni i år.
  1367.  
  1368.  
  1369. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Jan Ole Nes&lt;/b&gt; i Grimo Hardanger har fått statlig
  1370. tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også
  1371. dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på
  1372. en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen
  1373. skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder
  1374. fabrikkutsalg av sider og fruktvin.
  1375.  
  1376.  
  1377. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Stolt bryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskap. Det har vært mye
  1378. aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på
  1379. regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill
  1380. i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på
  1381. 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik
  1382. at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på
  1383. 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende
  1384. nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre
  1385. driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av
  1386. bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens
  1387. inntekter holder seg?  Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på
  1388. 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert
  1389. årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra
  1390. tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over.  Bryggeriets
  1391. eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens
  1392. to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste
  1393. grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved
  1394. inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at
  1395. selskapet på ny er i pluss i egenkapital.
  1396.  
  1397.  
  1398. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Svenske bokser&lt;/b&gt; kommer i norske panteautomater, og det har
  1399. vært endel mediefokus rundt dette. I &lt;a
  1400. href="https://www.ostlendingen.no/natur-og-miljo/okonomi-og-naringsliv/nyheter/rekordmange-svenske-bokser-pantes-i-norge/s/5-69-803140"&gt;Østlendingen
  1401. kommer en oppklaring fra NTB&lt;/a&gt;. For det første er det to tall for
  1402. første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske
  1403. bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er
  1404. 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til
  1405. første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet
  1406. mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av
  1407. sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har
  1408. ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en
  1409. reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing
  1410. av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare
  1411. privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var
  1412. jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på
  1413. cola-boksene som der ble solgt.
  1414.  
  1415.  
  1416. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Voss Fellesbryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskap. Det vil si, L/L
  1417. Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende
  1418. bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun –
  1419. Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte
  1420. formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det
  1421. ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i
  1422. praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil
  1423. balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og
  1424. gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom
  1425. 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått
  1426. med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer,
  1427. blant annet har de større kundefordringer enn de hadde
  1428. salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe
  1429. har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og
  1430. kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og
  1431. fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett
  1432. omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det
  1433. på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.
  1434.  
  1435.  
  1436. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Slakteren Bryggerhus&lt;/b&gt; på Mysen er nå &lt;a href="https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/mysen/naringsliv/na-tappes-de-forste-literne-med-ol-pa-mysen-planlegger-nytt-ol-med-smak-av-tromborgfjella/s/5-38-698808"&gt;ifølge
  1437. Smaalenenes Avis (paywall)&lt;/a&gt; nylig ferdig med å tappe de første 500
  1438. literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er
  1439. på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget
  1440. ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i
  1441. sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som
  1442. synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner
  1443. ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av
  1444. aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.
  1445.  
  1446.  
  1447. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fjellbryggeriet&lt;/b&gt; i Tuddal har levert regnskap. Som så mange
  1448. andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen,
  1449. som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche
  1450. kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at
  1451. lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til
  1452. gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på
  1453. 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende
  1454. lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er
  1455. et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de
  1456. solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris,
  1457. har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04
  1458. mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån
  1459. gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet,
  1460. som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men
  1461. har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året
  1462. med mye råvarer på lager?
  1463.  
  1464.  
  1465. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Cervisiam&lt;/b&gt; har levert regnskap, som igjen viser at så lenge
  1466. man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med
  1467. overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens
  1468. driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt
  1469. ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan
  1470. man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195
  1471. tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det
  1472. enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan
  1473. karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser
  1474. vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med
  1475. overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt
  1476. progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i
  1477. 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13
  1478. mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill
  1479. ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så
  1480. regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams
  1481. lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.
  1482.  
  1483.  
  1484. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Berentsen" rel="tag"&gt;Berentsen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Cervisiam" rel="tag"&gt;Cervisiam&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Fjellbryggeriet" rel="tag"&gt;Fjellbryggeriet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gulating" rel="tag"&gt;Gulating&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hemnes" rel="tag"&gt;Hemnes&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Mack" rel="tag"&gt;Mack&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Nedstrand" rel="tag"&gt;Nedstrand&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Ringnes" rel="tag"&gt;Ringnes&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/sider" rel="tag"&gt;sider&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Slakteren" rel="tag"&gt;Slakteren&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Stolt" rel="tag"&gt;Stolt&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Voss" rel="tag"&gt;Voss&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Voss Fellesbryggeri" rel="tag"&gt;Voss Fellesbryggeri&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  1485. </description>
  1486.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-32.html</guid>
  1487.      <category>/beer/nyheter</category>
  1488.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-32.html#writeback</comments>
  1489.    </item>
  1490.  
  1491.    <item>
  1492.      <title>Stauning Whisky</title>
  1493.      <pubDate>Wed, 07 Aug 2019 17:21:32 GMT</pubDate>
  1494.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/skildringer/StauningWhisky.html</link>
  1495.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Når man er på ferie og det er et whiskydestilleri i nærheten, og
  1496. de har omvisninger, og det ikke er så mange bryggerier i omegn … hva
  1497. gjør man vel da? Man går på whiskydestilleri. Og nei, jeg skal ikke
  1498. blogge så mye om whisky, men her er historien om Stauning Whisky.&lt;/i&gt;
  1499.  
  1500. &lt;!-- intro --&gt;
  1501.  
  1502. &lt;p&gt;På den danske vestkysten ligger det flere grunne innsjøer, godt
  1503. beskyttet bak klittene innenfor strendene. En av de største er Ringkøbing
  1504. Fjord, som ikke er veldig mye mindre enn Mjøsa. Langs breddene
  1505. ligger flere mindre landsbyer i tillegg til Ringkøbing. En av
  1506. landsbyene er Stauning, som knapt er «kjent» for annet enn at den
  1507. deler navn med en av Danmarks lengstsittende statsministre – Thorvald
  1508. Stauning. Men nå har landsbyen fått et destilleri som har satt den på
  1509. whiskykartet.
  1510.  
  1511.  
  1512. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="100%" style="margin-right: 0.5em;" align="left"&gt;
  1513. &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana, Arial,
  1514. sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Det gamle destilleriet i midten, med
  1515. deler av det nye til venstre.&lt;/b&gt; Foto:
  1516. anchr&lt;/i&gt;&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1517. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-utendoers.jpg"
  1518. alt="Stauning whiskydestilleri" border="2" width="97%" hspace="8"
  1519. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;
  1520.  
  1521.  
  1522. &lt;p&gt;Destilleriets opphav skriver seg tilbake til 2005, da fire familier
  1523. ferierte sammen på Langeland, og som alltid hadde de med seg hver sin
  1524. whisky. De begynte å diskutere om det gikk an å lage det selv,
  1525. ansporet av et radioprogram en av dem hadde hørt tidligere i
  1526. ferien. Hvor vanskelig ville det være? De fikk samlet noen venner og
  1527. anskaffet et hobbydestilleri. Det var basert på noen gamle skotske
  1528. tegninger og ble produsert av en kobbersmed i Spania. Den første
  1529. whiskyen destillerte de sensommeren 2006. Hetta satt visst
  1530. ikke helt tett på, så de foret den med rugdeig for at overgangen
  1531. skulle bli tett.
  1532.  
  1533. &lt;p&gt;Én av dem som var med var en gammel slakter, og destilleriet ble
  1534. installert i det ubrukte slakteriet i kjøttforretningen hans – med
  1535. gulvmalting på kjølelageret og det hele. Ovn for å røyke bacon ble
  1536. brukt til å røyke og tørke malt. Den gamle kjøttkverna ble stilt om og
  1537. så hadde de maltkvern. Det var ikke så stor produksjonskapasitet, for
  1538. kjelene var visst på 200 og 400 liter.
  1539.  
  1540. &lt;p&gt;Opprinnelig hadde de tenkt det som et hobbydestilleri for nærområdet,
  1541. og hadde ikke planlatt å produsere noe mer enn et par-tre fat i året,
  1542. mest for eget bruk og til venner.  Og sånn kunne det også lett ha
  1543. endt.
  1544.  
  1545. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1546. align="left"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1547. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Det gamle meskekaret,
  1548. konvertert fra en gammel melketank.&lt;/b&gt; Foto:
  1549. anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1550. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-gml-meskekar.jpg"
  1551. alt="Meskekar" border="2" width="97%" hspace="8"
  1552. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Neste trinn involverte Jim
  1553. Murray. En importør skulle arrangere et whisky-event i nærheten, og
  1554. Jim Murray skulle være der. Sannsynligvis var det satt av tid til at
  1555. han skulle smake på og rådgi lokale produsenter – men det var visst
  1556. ikke så mange kandidater. Stauning Whisky ble overtalt til å stille,
  1557. selv om de ikke hadde så mye å ta med, og knappest noe som hadde
  1558. vært lagret på eikefat. De stilte vel opp med tanken om at de egentlig
  1559. ikke hadde noe å tape, uansett hvor hardt de måtte bli slaktet.
  1560.  
  1561. &lt;p&gt;Murray smakete og smakte … og smakte. Og så, til deres store
  1562. overraskelse, skrøt han av det. Den ene halvtimen skle ut i en
  1563. to-timers sesanse der han gav dem oppmuntrende tilbakemeldinger og
  1564. gode råd. Han mente whiskyen deres hadde et ypperlig røykpreg og
  1565. minnet litt om en Ardbeg fra 70-tallet, og lovet dem at dersom de
  1566. konsistent kunne reprodusere dette, ville de nå langt.
  1567.  
  1568. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1569. align="right"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1570. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;De gamle pannene i det gamle
  1571. destilleriet – se brennmerkene på gulvet, står i besøkssenteret som en
  1572. museal utstilling.&lt;/b&gt; Foto: anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1573. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-gml-panner.jpg"
  1574. alt="Panne" border="2" width="97%" hspace="8"
  1575. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Dermed ble spørsmålet: skulle de
  1576. satse videre? Svaret ble ja, og de fikk tak et gammelt fjøs like
  1577. utenfor Stauning. Det ble jobbet ett år for å gjøre det om til
  1578. brenneri. Der ble nye og større apparater på 6-800 liter installert –
  1579. men med samme fasong. De installerte også gulvmalting og malttørkeovn
  1580. med røyking. Tanken var at dersom man skal gjøre det rett, så kan man
  1581. ikke kutte hjørner. Men for å spare rygger (det var den gamle, snart
  1582. pensjonerte slakteren som maltet) konstruerte de sin egen
  1583. maltvender. Den er formet som sylinder med masse armer som roterer
  1584. mens den ruller bortover maltingsgulvet og snur all malten på en
  1585. systematisk måte.
  1586.  
  1587. &lt;p&gt;I fjøset laget de 2 stk 2x10 meter med maltingsgulv, samt en
  1588. tørkeovn på et bakrom med falsk gulv. De satte inn et meskekar som var
  1589. en ombygget melketank, samt de to destillasjonsapparatene. Dessuten
  1590. ble det lagerlokaler for fat rett utenfor.
  1591.  
  1592. &lt;p&gt;&lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;" align="left"&gt;
  1593. &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana, Arial,
  1594. sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Portene var panelert med treverk som
  1595. var behandlet som innsiden av whiskyfat, en temmelig søt detalj.&lt;/b&gt; Foto:
  1596. anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1597. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-brent-treverk.jpg"
  1598. alt="Brent treverk" border="2" width="97%" hspace="8"
  1599. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Det
  1600. hele gikk rett vei, de ble tatt inn av Noma i København og fikk
  1601. en rekke andre prestisjekunder. Selv legger de mye av æren på
  1602. maltingen og deres egne teknikker for den, samt en lang rekke andre
  1603. større og mindre innovasjoner som mange i bransjen ville si er
  1604. feil(tm). Stilmessig holder de seg ikke bare til skotsk whisky, men
  1605. også til amerikansk rug-whisky. Både rug og bygg malter de selv, men
  1606. rug-whiskyen deres har en viss andel bygg for å ha nok enzymer til
  1607. konvertering av stivelsen.
  1608.  
  1609. &lt;p&gt;Så en dag ble de invitert på et mystisk møte med et firma som
  1610. ønsket å være anonyme. Det viste seg at det var Diageo som ville
  1611. kjøpe seg inn. Det er en av verdens største aktører innen whisky –
  1612. samt at de også eier Guinness. Skulle Stauning Whisky selge seg
  1613. til storkapitalen? Selge sjela og prostituere seg …  og samtidig få
  1614. midler til å bygge nytt og bedre brenneri og kunne ansette 30 ansatte
  1615. og få tilgang til Diageos distribusjonsapparat? Svaret ble at de lot
  1616. Diageo få en minoritetsandel, og så startet ut byggingen. Og hvilken
  1617. utbygging!
  1618.  
  1619. &lt;p&gt;&lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1620. align="right"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1621. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Maltvenderen var en sylinder
  1622. med mange armer som snudde maltet mens den trillet bortover
  1623. maltgulvet.&lt;/b&gt; Foto: anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1624. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-maltvender.jpg"
  1625. alt="Maltvender" border="2" width="97%" hspace="8"
  1626. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Det er 5000 kvm med industribygg
  1627. ved anlegget deres i Stauning, en landsby som har rundt 800
  1628. innbyggere. Eller som noen av de lokale sa det: dette er mest
  1629. fundamentale som har skjedd der siden de fikk elektrisitet. Likevel er
  1630. det stilfullt laget, for nybygget er på ingen måte et dugnadsombygget
  1631. fjøs.  Bygget er delt over flere delvis sammenhengende
  1632. takkonstruksjoner der arkitektene har hentet sine ideer fra lokal
  1633. arkitektur, blant annet fra bryggene i Stauning Havn, en idyllisk
  1634. kanal som er mudret opp fra Ringkøbing Fjord og nesten helt inn i
  1635. Stauning sentrum. De ulike bygningsdelene har ulik høyde, bredde og
  1636. mønevinkel, for å unngå et inntrykk av et digert bygg. Det hele er
  1637. svart-brunt, som om det var tjæret. Flere av dørene er panelert med
  1638. eik som er brent og behandlet slik som innsiden av fat. Det er på
  1639. ingen måte spart på noe som helst, og alle detaljene bærer preg av
  1640. perfeksjonisme. Diageo må virkelig ha spyttet inn godt med penger!
  1641.  
  1642. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="100%" style="margin-right: 0.5em;" align="left"&gt;
  1643. &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana, Arial,
  1644. sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Banene med maltingsgulv, du kan se
  1645. mønsteret som maltvenderen skaper.&lt;/b&gt; Foto:
  1646. anchr&lt;/i&gt;&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1647. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-maltingsgulv.jpg"
  1648. alt="Maltingsgulvene" border="2" width="97%" hspace="8"
  1649. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;
  1650.  
  1651. &lt;p&gt;I det nye brenneriet er det 8 gjæringstanker à 30000 liter, såvidt
  1652. jeg forstod. Det er to meskekar, og hele 24 panner, 16 til første
  1653. destillering, og 8 til andre destillering. De ble fyrt med direkte
  1654. flamme. Det er to helautomatiserte røykovner, og ikke minst fire baner
  1655. av 5,5 x 55 meter med maltingsgulv, med en oppskalert versjon av den
  1656. samme maltvender-konstruksjonen som de brukte i den tidligere fasen av
  1657. destilleriets liv. Det hele ligger lett synlig fra landeveien ut av
  1658. landsbyen Stauning, men uten at det fremstår som en diger, sjelløs
  1659. fabrikkbygning. Alt er destilleri-tur-vennlig, lyst, luftig, velholdt
  1660. og delikat.
  1661.  
  1662. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="100%" style="margin-right: 0.5em;" align="left"&gt;
  1663. &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana, Arial,
  1664. sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Total 24 panner er murt opp på geledd.&lt;/b&gt; Foto:
  1665. anchr&lt;/i&gt;&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1666. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-panner.jpg"
  1667. alt="Destillasjonspanner" border="2" width="97%" hspace="8"
  1668. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;
  1669.  
  1670. &lt;p&gt;Er det mulig å skalere opp et destilleri slik? Nja, Øker man
  1671. størrelsen på noe, så skaleres noe med lengde, noe med areal og noe
  1672. med volum. Så derfor kan man egentlig ikke skalere fra 200 liter til
  1673. 30000 liter uten at noe skjer underveis. Men man gjør det like
  1674. vel. Det interessante er da hvorvidt man klarer å håndtere det som
  1675. skjer, slik at sluttproduktet smaker likt. Og ikke minst: hvor mye kan
  1676. man skalere og automatisere en prosess før man mister
  1677. fingerspitzgefühl med den, for mye av hemmeligheten bak destillering
  1678. synes å ligge i en tett, sanselig interaksjon mellom destillatør og
  1679. råvarer.
  1680.  
  1681. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1682. align="left"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1683. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Med sans for detaljer – og
  1684. masse kobber og messing.&lt;/b&gt; Foto:
  1685. anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1686. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-luke.jpg"
  1687. alt="Inspeksjonsluke på panne" border="2" width="97%" hspace="8"
  1688. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;En tredje utfordring med
  1689. oppskalering som man ofte ikke tenker på, er at selv om man har
  1690. stålkontroll over skalering og automatisering så skjer det noe med
  1691. markedet når man går fra en underproduksjon der alt rives bort, og
  1692. over til at har rikelig igjen etter at familie, venner og fans og
  1693. andre har kjøpt alt de lyster. Det skjer noe mentalt når et varemerke
  1694. går fra å være eksklusivt og nærmest kun tilgjengelig gjennom
  1695. svogerskap, og over til en ny fase der du ser noen flasker på de
  1696. fleste av supermarkedene du er innom. Spriten trenger ikke å blitt noe
  1697. dårligere, men den har mistet eksklusiviteten sin. På en underlig måte
  1698. påvirker det også smaken. Og ikke minst, hvordan synker prisen når
  1699. tilgjengeligheten øker … og må den egentlig synke dersom man klarer å
  1700. opprettholde kvalitet og inntrykket av eksklusivitet?
  1701.  
  1702. &lt;p&gt;Slik oppjustering av skalering er noe av det skumleste en
  1703. bedrift kan begi seg ut på. Bare tiden kan svare på de
  1704. spørsmålene. For øyeblikket går visst de tidlige flaskene av Stauning
  1705. whisky for mangfoldige tusener, og en og annen i landsbyen angrer nok
  1706. på at de brukte flaskene de ble påpakket av familie og venner til
  1707. matlagning.
  1708.  
  1709. &lt;p&gt;&lt;table class="image" width="100%" style="margin-right: 0.5em;"
  1710. align="left"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1711. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Men er det ikke Prins Henrik
  1712. som sitter der? … etter at han var på besøk tapetserte de den ene
  1713. endeveggen i lageret med dette bildet. Det sies at han forlot
  1714. destilleriet i munter stemning.&lt;/b&gt; Foto:
  1715. anchr&lt;/i&gt;&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1716. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-Prins-Henrik.jpg"
  1717. alt="Prins Henrik smaker" border="2" width="97%" hspace="8"
  1718. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;
  1719.  
  1720. &lt;p&gt;Mens det første destilleriet siktet på en årsproduksjon på 200-400
  1721. liter, økte de ambisjonene til 8-9000 liter med det neste
  1722. destilleriet. Det som de er i ferd med å igangsette nå skal kunne
  1723. produsere 900 tusen liter pr år.
  1724.  
  1725. &lt;p&gt;Det var ferie da vi var der. Dersom jeg forstod rett, hadde de hatt
  1726. tekniske problemer i innkjøringen av det nye destilleriet. På et punkt
  1727. hadde de visst bare stengt ned og tatt ferie et par uker. Heldigvis,
  1728. for det gjorde at vi kunne vandre friere rundt om, siden ingenting var
  1729. i drift, med null damp og varme kjeler.
  1730.  
  1731. &lt;p&gt;&lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1732. align="right"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1733. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Stauning solgte mange 50L fat
  1734. med lagring på destilleriet til privatpersoner, og den eldste whiskyen
  1735. deres befinner seg her.&lt;/b&gt; Foto:
  1736. anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1737. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-whiskyfat.jpg"
  1738. alt="Whiskyfat" border="2" width="97%" hspace="8"
  1739. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Siden dette er et relativt nytt
  1740. destilleri som hadde lav produksjon i starten, så er det meste blitt
  1741. lagret 3-5 år og deretter tappet og solgt. Da jeg besøkte dem var de
  1742. utsolgt for alt – bokstavelig talt, med unntak av tre
  1743. destilleritapninger som kun ble solgt i 25cl flasker på
  1744. destilleriet. En og annen flaske er vel å oppdrive i spesialbutikker,
  1745. men det meste er visst revet bort så snart det var å få tak
  1746. i. Påfølgende fredag kl 18 skulle en ny tapning ut på markedet:
  1747. Stauning Rug Whisky. Dato og klokkeslett da salget kunne starte var
  1748. allerede bestemt, og alle flaskene som kunne kjøpes over nett var
  1749. allerede solgt.
  1750.  
  1751. &lt;p&gt;Danmark har mye torv, brukes den av Stauning? Vel, egentlig ikke –
  1752. bortsett fra at Klosterlund Museum i Herning utvinner litt torv for
  1753. museale formål.  Hver sesong ble det endel torv av det, og Stauning
  1754. Whisky overtar dette og bruker det i produksjonen.
  1755.  
  1756. &lt;p&gt;&lt;p&gt;&lt;table class="image" width="67%" style="margin-right: 0.5em;"
  1757. align="left"&gt; &lt;caption style="font-size: 75%; font-family: Verdana,
  1758. Arial, sans-serif" align="bottom"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Her skulle tante Sofie
  1759. vært!&lt;/b&gt; Foto: anchr&lt;/i&gt;&lt;/caption&gt;&lt;tbody&gt;&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;img
  1760. src="http://anders.geekhouse.no/images/Stauning-takbjelker.jpg"
  1761. alt="Takbjelker" border="2" width="97%" hspace="8"
  1762. vspace="2"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;Selv pekte de på vannet som en
  1763. viktig faktor for suksessen. Akk ja, er det ikke alltid vannet som er
  1764. den hemmelig ingrediensen i øl og whisky? For såvidt hadde sikkert
  1765. Stauning ypperlig vann fra et lite, lokalt vannverk. De brukte til og
  1766. med å vanne ned den nydestillerte whiskyen litt, for at det ikke
  1767. skulle fordampe for mye sprit fra fatene. Til det brukte de vann rett
  1768. fra vannverket. Akkurat dette var vel ett av flere tricks om de var
  1769. inneforstått ikke var «god latin» i whiskykretser, men som de selv
  1770. mente fungerte ypperlig og forbedret kvaliteten. Guiden fortalte
  1771. lattermilt at de hadde hatt én ansatt med lang og grundig utdanning
  1772. innen destillering. Imidlertid ble han raskt frustrert over at de
  1773. gjorde «alt galt», så han sluttet etter kort tid.
  1774.  
  1775. &lt;p&gt;Sammen med Thy er Stauning de eneste som lager alt på gården sin i
  1776. Danmark, ble det opplyst. Jeg besøkte Thy i fjor, og da drev de med
  1777. alt frem til selve destilleringen, hvorpå «ølet» ble sendt til et
  1778. annet destilleri for brenning. Men nå er altså også brenningen
  1779. lokalisert på gården. Thy gulvmalter imidlertid ikke, men bruker et
  1780. trommelmalteri fra selveste Kaspar Schulz. Forresten lager Thy litt
  1781. øl også, men det er visst mest som et hobbyprosjekt på siden.
  1782.  
  1783. &lt;p&gt;Flaskene fra Stauning blir røsket bort i Danmark. Jeg stilte meg
  1784. opp da den lokale vinhandleren Daustrand Vinspecialisten i Hvide Sande
  1785. begynte å selge sin tilmålte kasse av totalt 600-700 flasker. Men det
  1786. var ikke fredag kl 18:00, for da stengte han. Så lørdag kl 10:00 møtte
  1787. jeg opp. Men det ble ingen i kø foran meg. Kanskje Stauning selger
  1788. bedre annetsteds enn på hjemmebane i det danske bibelbeltet på
  1789. Vest-Jylland? Jeg ønsket å kjøpe en flaske rom også, og fikk tilbud om
  1790. smaksprøver – som jeg avstod da jeg skulle kjøre. Da jeg etter lukting
  1791. konkluderte med hvilken flaske jeg skulle ha, var det tomt for uåpnede
  1792. flasker, så jeg fikk en 3/4 full smaksprøve-flaske for godt rabattert
  1793. pris. Sånt skjer bare i Danmark, men sånt kan vi like.
  1794.  
  1795. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Stauning" rel="tag"&gt;Stauning&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/whisky" rel="tag"&gt;whisky&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;
  1796.  
  1797.  
  1798.  
  1799. </description>
  1800.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/skildringer/StauningWhisky.html</guid>
  1801.      <category>/beer/skildringer</category>
  1802.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/skildringer/StauningWhisky.html#writeback</comments>
  1803.    </item>
  1804.  
  1805.    <item>
  1806.      <title>Smånyheter uke 2019/31</title>
  1807.      <pubDate>Sun, 04 Aug 2019 22:25:22 GMT</pubDate>
  1808.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-31.html</link>
  1809.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger
  1810. backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten.
  1811. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et
  1812. større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med
  1813. tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy
  1814. lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.
  1815.  
  1816. &lt;/i&gt;
  1817.  
  1818. &lt;!-- intro --&gt;
  1819.  
  1820.  
  1821. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ila hjemmebrygg&lt;/b&gt; i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått
  1822. konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av
  1823. hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en
  1824. konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet
  1825. opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut
  1826. sammen og overtatt av nye eiere.
  1827.  
  1828.  
  1829. &lt;p&gt;&lt;b&gt;7 Fjell Overformynderi&lt;/b&gt; har fanget bred interesse. Det er et
  1830. passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk …
  1831. sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et
  1832. debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må
  1833. være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi
  1834. ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så
  1835. er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av
  1836. reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre
  1837. ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter
  1838. opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de
  1839. utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi
  1840. også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe
  1841. er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut
  1842. til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne
  1843. ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State …  som jo
  1844. ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er
  1845. allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes …  Og
  1846. jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og
  1847. argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.
  1848.  
  1849.  
  1850. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri&lt;/b&gt; er søkt om av Henning
  1851. Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som
  1852. Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort
  1853. stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et
  1854. varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet»
  1855. nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har
  1856. Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks
  1857. ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL»,
  1858. «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS &amp;amp; CO», «Grønne
  1859. Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker
  1860. øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal
  1861. finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli
  1862. klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem
  1863. annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på
  1864. fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig
  1865. søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske
  1866. selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian
  1867. Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail
  1868. og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket
  1869. «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt
  1870. klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og
  1871. annet om dette.
  1872.  
  1873.  
  1874. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Gulating Ski&lt;/b&gt; har fått ny driver og gjenåpner 8. august,
  1875. melder &lt;a
  1876. href="https://www.oblad.no/heidi-sathre-vil-gjenapne-gulating-pa-ski-storsenter-med-et-kjempesmell/s/5-68-656682"&gt;Østlandets
  1877. Blad (paywall)&lt;/a&gt;. Den nye driveren forteller at «det er min tur nå»
  1878. og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og
  1879. hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for
  1880. bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har
  1881. hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også
  1882. Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med
  1883. en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski
  1884. var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt
  1885. salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.
  1886.  
  1887.  
  1888. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kinn Bryggeri&lt;/b&gt; har vært ute i lokalpressen i forbindelse med
  1889. at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom
  1890. allerede i mars, og bloggen &lt;a
  1891. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-12.html"&gt;omtalte
  1892. det her&lt;/a&gt; (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra.  I
  1893. forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen
  1894. Lothe &lt;a
  1895. href="https://www.firdaposten.no/lokalnytt/kinn-bryggeri/espen-lothe/mange-handverksbryggeri-slit-ikkje-kinn-bryggeri/s/5-16-331511"&gt;til
  1896. Firdaposten (paywall)&lt;/a&gt; at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet
  1897. og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare
  1898. og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt
  1899. bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den
  1900. kanalen, fordi &lt;i&gt;«det er færre ledd mellom bryggeri og kunde
  1901. der.»&lt;/i&gt;
  1902.  
  1903.  
  1904. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kjerlingland Brygghus&lt;/b&gt; har levert regnskap som viser at
  1905. salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er
  1906. skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor,
  1907. til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen
  1908. til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen
  1909. langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i
  1910. kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer
  1911. å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200
  1912. liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can
  1913. Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med
  1914. dagens utstyrspark.
  1915.  
  1916.  
  1917. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hurum Bryggeri&lt;/b&gt; har nylig åpnet på Tofte i Hurum, &lt;a
  1918. href="https://www.rha.no/nyheter/hurum/tofte/humla-suser-og-noe-er-i-gjare/s/5-70-176093"
  1919. &gt;melder Røyken og Hurums Avis&lt;/a&gt;. Pr idag har man en kommunal
  1920. bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med
  1921. en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant
  1922. sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i
  1923. avisa kan være 70-100 liter.
  1924.  
  1925.  
  1926. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Raus Bryggeri&lt;/b&gt; på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått
  1927. med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et
  1928. turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til
  1929. grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til
  1930. Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av
  1931. bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600
  1932. liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har
  1933. visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe
  1934. lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet –
  1935. Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som
  1936. registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80
  1937. plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre
  1938. utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å
  1939. komme i butikk.
  1940.  
  1941.  
  1942. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Mack Ølbryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskap, det er litt utfordrende
  1943. å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at
  1944. de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene
  1945. – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også
  1946. driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til
  1947. 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd,
  1948. men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på
  1949. driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig
  1950. gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto
  1951. finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd
  1952. på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23
  1953. mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379
  1954. mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men
  1955. balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så
  1956. tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det
  1957. på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går
  1958. endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: &lt;i&gt;«Selskapet
  1959. benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen
  1960. likviditetsbeholdning per 31.12.2018»&lt;/i&gt;. Det mest positive der er at
  1961. de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra
  1962. regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe.  Mack har sluttet å
  1963. rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter
  1964. 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien,
  1965. uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig
  1966. det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og
  1967. transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.
  1968.  
  1969.  
  1970. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Central Bybryggeri i Flekkefjord&lt;/b&gt; søker om daglig leder til
  1971. brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, &lt;a
  1972. href="https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=153608098"&gt;se
  1973. finn.no&lt;/a&gt;.
  1974.  
  1975. &lt;p&gt;&lt;b&gt;EGO Brygghus&lt;/b&gt; har levert regnskap for 2018. De klarte å øke
  1976. salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt
  1977. fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på
  1978. 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall
  1979. i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over
  1980. mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så
  1981. driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere
  1982. der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld
  1983. på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av
  1984. salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel
  1985. ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del
  1986. kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av
  1987. 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ
  1988. egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med
  1989. overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere
  1990. mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet),
  1991. siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og
  1992. kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger
  1993. av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi
  1994. skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader
  1995. på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst
  1996. overkommelig.
  1997.  
  1998.  
  1999.  
  2000. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Jarlsberg bryggeri selges,&lt;/b&gt; men det er bare et sovende AS
  2001. uten hverken utstyr eller varer. Se annonse &lt;a
  2002. href="https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=148086345"&gt;på
  2003. finn.no&lt;/a&gt;. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri
  2004. i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt
  2005. utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.
  2006.  
  2007.  
  2008. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Trollbryggeriet&lt;/b&gt; har levert regnskap, og førsteinntrykket er
  2009. bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt
  2010. gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi
  2011. toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk
  2012. driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på
  2013. 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at
  2014. den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017
  2015. til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å
  2016. gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på
  2017. nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og
  2018. især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld,
  2019. hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de
  2020. rentekostnader på 252 tusen.  I høst ble aksjene nedskrevet med 60%,
  2021. og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at
  2022. den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52
  2023. mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher
  2024. kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god
  2025. gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil
  2026. tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked,
  2027. slik at de kan betjene gjelda.
  2028.  
  2029.  
  2030. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Raa Brewing&lt;/b&gt; startet egen brygging i første halvdel av
  2031. juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de
  2032. på eget utstyr.
  2033.  
  2034.  
  2035. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/7 Fjell" rel="tag"&gt;7 Fjell&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Bryggeland" rel="tag"&gt;Bryggeland&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Central" rel="tag"&gt;Central&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/EGO" rel="tag"&gt;EGO&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Gulating" rel="tag"&gt;Gulating&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hurum" rel="tag"&gt;Hurum&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Jarlsberg" rel="tag"&gt;Jarlsberg&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Kinn" rel="tag"&gt;Kinn&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Kjerlingland" rel="tag"&gt;Kjerlingland&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Mack" rel="tag"&gt;Mack&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Raa" rel="tag"&gt;Raa&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Raus" rel="tag"&gt;Raus&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Thoresen" rel="tag"&gt;Thoresen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Trollbryggeriet" rel="tag"&gt;Trollbryggeriet&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2036.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-31.html</guid>
  2037.      <category>/beer/nyheter</category>
  2038.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-31.html#writeback</comments>
  2039.    </item>
  2040.  
  2041.    <item>
  2042.      <title>Bloggen fremover</title>
  2043.      <pubDate>Sun, 04 Aug 2019 16:56:21 GMT</pubDate>
  2044.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/admin/bloggen-fremover.html</link>
  2045.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Takk for mange og gode tilbakemeldinger på spørsmålene
  2046. jeg stilte forleden. Jeg har sovet og tenkt på det, og til og med
  2047. drøvtygget på idéene over en øl eller to, og konklusjonen kommer
  2048. her.&lt;/i&gt;
  2049.  
  2050. &lt;!-- intro --&gt;
  2051.  
  2052. &lt;p&gt;Hovedkonklusjonen er at jeg fortsetter å blogge på norsk, men at
  2053. jeg legger til en underkategori på engelsk, slik at de som kun ønsker
  2054. å lese det som er på engelsk kan få den via enten RSS eller web-side.
  2055.  
  2056. &lt;ul&gt;
  2057.  
  2058. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Det som blir på engelsk blir først og fremst et sammendrag av de
  2059. norske nyhetene, og da først og fremst det som jeg tror vil
  2060. interessere et internasjonalt publikum. Ambisjonen er å oppsummere en
  2061. gang i måneden.
  2062.  
  2063. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Dernest tenker jeg å lage en serie på engelsk med
  2064. forklaringer av hvordan og hvorfor ting er som de er i Norge med
  2065. hensyn på øl og bryggerier og alkohollovgivning og slikt. Det vil
  2066. sikkert være kjent stoff for mange norske lesere, men pytt sann.
  2067.  
  2068. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Videre tenker jeg at endel presentasjoner, analyser, historiske
  2069. tekster og slikt kan skrives på engelsk, eller ved at jeg bearbeider den
  2070. norske varianten til en engelsk versjon. Her kan det tenkes at jeg
  2071. plukker frem enkelte gamle innlegg som jeg tror kan være interessante
  2072. også for de som ikke leser norsk.
  2073.  
  2074. &lt;li&gt;&lt;p&gt;På den norske delen av bloggen kommer jeg til å kategorisere
  2075. bedre, slik at alt ideelt sett skal ligge i en eller annen
  2076. underkategori – slik som nyheter gjør det i dag. Jeg starter med å
  2077. flytte det eldre materialet, og jeg skal forsøke å mane frem nok
  2078. apache-fu til at jeg får masert konfigurasjonsfilene så jeg ikke
  2079. brekker lenker som finnes der ute på det store internettet.
  2080.  
  2081. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Når det gjelder quizer, så tenker jeg å se meg om etter ett eller
  2082. annet system for quiz-med-multiple-choice for litt enklere varianter av
  2083. spørsmål. Egentlig har det jo liten hensikt å lage quizer som er så
  2084. vanskelige at de færreste klarer å svare. Og dersom det er fasiten med
  2085. esoteriske fakta som er det spennende, så burde jeg heller finne en
  2086. form som passer for et sammensurium av trivia. Jeg har ikke helt funnet
  2087. ut hva jeg skal gjøre med det.
  2088.  
  2089. &lt;li&gt;&lt;p&gt;På litt sikt vil jeg flytte bloggen til beerblog.no, som jeg
  2090. nylig har kjøpt. Da kommer kategoriene på bloggen like under domenet,
  2091. slik at det blir http://beerblog.no/nyheter/ for nyhetene osv. Jeg
  2092. trenger vel enda mer apache-fu for sørge for at den flyttingen går
  2093. greit for seg – uten at noe brekker samt at alle linker til bloggen
  2094. fortsetter å fungere i en rimelig overgangsperiode. Den engelske delen
  2095. blir da noe slikt som beerblog.no/english/news og
  2096. beerblog.no/english/guides osv.
  2097.  
  2098. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Det blir dessuten også noen mindre endringer i layout og
  2099. design, men jeg hadde tenkt å beholde retro-utseende. Før eller senere
  2100. blir vel retro web-design på moten, og da er jeg for en gangs skyld
  2101. veldig trendy.
  2102.  
  2103. &lt;li&gt;&lt;p&gt;Av tema som jeg har lyst til å få blogget litt mer om, er
  2104. bryggetekniske tema, samt mikrobiologi i relasjon til brygging.
  2105.  
  2106. &lt;/ul&gt;
  2107.  
  2108. &lt;p&gt;Igjen takk til alle leserne og tilbakemeldingene. Jeg hadde neppe
  2109. holdt på så lenge dersom ikke det var noen som leste bloggen. Slå
  2110. gjerne av en prat på festivaler og slikt også og si hva dere mener og
  2111. hva dere er opptatt av innen øl og bryggerier og andre tema som
  2112. bloggen sirkler rundt.
  2113.  
  2114. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/admin" rel="tag"&gt;admin&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2115.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/admin/bloggen-fremover.html</guid>
  2116.      <category>/beer/admin</category>
  2117.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/admin/bloggen-fremover.html#writeback</comments>
  2118.    </item>
  2119.  
  2120.    <item>
  2121.      <title>«Mit Øl gjør overalt Lykke»</title>
  2122.      <pubDate>Tue, 30 Jul 2019 21:59:18 GMT</pubDate>
  2123.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/E.C.Dahls-1856-1882.html</link>
  2124.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og
  2125. den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg
  2126. meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid
  2127. så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så
  2128. jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og
  2129. det fikk jeg lov til.&lt;/i&gt;
  2130.  
  2131. &lt;!-- intro --&gt;
  2132.  
  2133. &lt;p&gt;Mastergradens tittel er &lt;i&gt;«Mit Øl gjør overlat Lykke – E. C. Dahls
  2134. Bryggeri 1856-1882»&lt;/i&gt; av Bjarte Solheim, NTNU 1998, med Gudmund
  2135. Stang som veileder. Såvidt jeg vet har ikke oppgaven vært generelt
  2136. tilgjengelig i elektronisk form før.
  2137.  
  2138. &lt;p&gt;Kort oppsummert er kapittel 1 definisjon og avgrensning av
  2139. oppgaven. Kapittel 2 tar for seg industrialisering i Norge på
  2140. 1800-tallet, og især bryggeriindustrien og teknikkene der, og det ser
  2141. på hvordan teknologi, kunnskapsoverføring og industri griper inn i
  2142. hverandre. Kapittel 3 tar for seg industriutviklingen i Trondheim og
  2143. ser på de andre bryggeriene som var konkurrenter til E. C. Dahls, især
  2144. Schreiners og Byes. Kapittel 4 ser på oppstarten og de første
  2145. driftsårene. Kapittel 5 ser spesifikt på spredningen av
  2146. spesialkunnskapen om hvordan brygge øl, samt hvordan organiseringen av
  2147. bryggeriet endres. Kapittel 6 ser på driften på 1870-tallet og frem
  2148. til 1882, som er året da E. C. Dahl døde. I tillegg er det konklusjon,
  2149. bibliografi, noter, tabeller osv. Jeg tror jeg kan garantere at alle
  2150. finner et vell av nytt stoff i den.
  2151.  
  2152. &lt;p&gt;Og til slutt, husk at det er Bjarte Solheim som sitter med
  2153. opphavsretten til mastergraden, så om noen har kreative idéer (hva med
  2154. et særtrykk som årets julegave fra bryggeriet? … hint-hint), så må de
  2155. diskutere rettighetene med Solheim.
  2156.  
  2157. &lt;p&gt;Og her er &lt;a
  2158. href="/images/E.C.DahlsBryggeri-1856-1882.pdf"&gt;PDF-fila&lt;/a&gt; den er på
  2159. 150MB, og totalt 164 sider. Lykke til med lesingen, og masse takk til
  2160. Bjarte Solheim.
  2161.  
  2162. </description>
  2163.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/E.C.Dahls-1856-1882.html</guid>
  2164.      <category>/beer/historie</category>
  2165.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/E.C.Dahls-1856-1882.html#writeback</comments>
  2166.    </item>
  2167.  
  2168.    <item>
  2169.      <title>Smånyheter uke 30/2019</title>
  2170.      <pubDate>Mon, 29 Jul 2019 23:12:56 GMT</pubDate>
  2171.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-30.html</link>
  2172.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at
  2173. utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved
  2174. bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en
  2175. inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men
  2176. her er den faktiske, ferdige versjonen.&lt;/i&gt;
  2177.  
  2178. &lt;!-- intro --&gt;
  2179.  
  2180.  
  2181.  
  2182. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Salgstallene for juni&lt;/b&gt; er kommet, &lt;a
  2183. href="https://www.drikkeglede.no/tall_og_fakta/"&gt;se
  2184. drikkeglede.no&lt;/a&gt;. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp
  2185. til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni
  2186. viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig
  2187. væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at
  2188. været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni
  2189. 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4
  2190. mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23
  2191. mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni
  2192. 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp,
  2193. fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på
  2194. 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar
  2195. med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene -
  2196. men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni
  2197. 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene,
  2198. især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med
  2199. 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier,
  2200. så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra
  2201. juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la
  2202. april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli
  2203. for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på
  2204. uteservering.
  2205.  
  2206.  
  2207. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Det lille brygghuset&lt;/b&gt; er i ferd med å skaffe seg statlig
  2208. bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak,
  2209. og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden
  2210. utenfor Bergen, &lt;a
  2211. href="https://www.vnr.no/nytt-mikrobryggeri-i-oygarden/"&gt;ifølge Vest
  2212. Næringsråd&lt;/a&gt;. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet
  2213. norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som
  2214. skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i
  2215. Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers
  2216. nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også
  2217. dyrker egen humle.
  2218.  
  2219.  
  2220. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Eiker ølfabrikk&lt;/b&gt; har levert regnskap. De synker litt i
  2221. salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble
  2222. 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon
  2223. fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte
  2224. mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd,
  2225. på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt,
  2226. her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på
  2227. 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er
  2228. forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et
  2229. resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på
  2230. totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er
  2231. differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill
  2232. og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3
  2233. finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret
  2234. med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle
  2235. lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet
  2236. akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig
  2237. stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga
  2238. for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden
  2239. lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av
  2240. den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke
  2241. noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville
  2242. regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme
  2243. som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene
  2244. deres!  Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på
  2245. driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på
  2246. regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en
  2247. bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på
  2248. svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med
  2249. en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne
  2250. kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre
  2251. ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens
  2252. at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på
  2253. samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og
  2254. ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn,
  2255. så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden
  2256. 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var
  2257. uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et
  2258. digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser
  2259. så pent ut.
  2260.  
  2261. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Odalsbryggeriet legger ned&lt;/b&gt; i september, og
  2262. bryggeriutstyret er allerede &lt;a
  2263. href="https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=153070113"&gt;lagt
  2264. ut for salg på finn.no&lt;/a&gt;. Regnskapet deres for 2018 viser at
  2265. salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det
  2266. ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble
  2267. kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017
  2268. til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca
  2269. 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på
  2270. 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene
  2271. ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller
  2272. bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved
  2273. siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier
  2274. også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn,
  2275. samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.
  2276.  
  2277.  
  2278. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass vil ha prosessoperatør&lt;/b&gt; (&lt;a
  2279. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=152893512"&gt;se
  2280. finn.no&lt;/a&gt;), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering,
  2281. gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen
  2282. osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i
  2283. bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste
  2284. jobbutlysning.
  2285.  
  2286.  
  2287. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator&lt;/b&gt; (&lt;a
  2288. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=152882609"&gt;se
  2289. finn.no&lt;/a&gt;).
  2290. Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser,
  2291. rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere
  2292. messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen
  2293. som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller
  2294. markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være
  2295. handlekraftig.
  2296.  
  2297.  
  2298. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aass søker etter utelivsleder&lt;/b&gt; for salg i Oslo, hvilket høres
  2299. ut som en spennende stilling, for mer info &lt;a
  2300. href="https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=152602792"&gt;se
  2301. finn.no&lt;/a&gt;. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i
  2302. tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at
  2303. Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og
  2304. relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er
  2305. dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så
  2306. sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke
  2307. staben på kontoret til det.
  2308.  
  2309.  
  2310. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Heidrun søker operatør&lt;/b&gt; til sitt mobile tapperi, se
  2311. annonsering &lt;a
  2312. href="https://www.facebook.com/heidruntapperi/posts/723771018070301"&gt;på
  2313. facebook&lt;/a&gt;. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte,
  2314. samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en
  2315. spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige
  2316. håndverksbryggere.
  2317.  
  2318.  
  2319. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Grans bryggeri får besøkssenter&lt;/b&gt; - &lt;a
  2320. href="https://www.sb.no/nyheter/grans-bryggeri/ellen-kristine-gran/ellen-kristine-55-varsler-besokssenter-pa-nye-grans-bryggeri/s/5-73-959880"&gt;ifølge
  2321. Sandefjord Blad (paywall)&lt;/a&gt;. Etter hva vi forstår driver man med å
  2322. installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye
  2323. lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk
  2324. kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er
  2325. interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på
  2326. &lt;a href="http://www.grans.no/den-usminka-historien/"&gt;websidene
  2327. sine&lt;/a&gt;. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i
  2328. redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans
  2329. Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».
  2330.  
  2331.  
  2332. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ekeby gård&lt;/b&gt; ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og
  2333. ølsalg, &lt;a
  2334. href="https://www.aasavis.no/ol/lokalmat/ostlandet/ekeby-gard-apner-gardsbryggeri-og-olsalg-vi-haper-naboene-blir-gode-kunder/s/5-2-354074"&gt;ifølge
  2335. Ås Avis (paywall)&lt;/a&gt;. Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik
  2336. Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En
  2337. annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med
  2338. gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som
  2339. vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro
  2340. avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra
  2341. gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste
  2342. måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke
  2343. satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale
  2344. butikker og serveringssteder.  Ellers forteller de at det er
  2345. «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om
  2346. jeg helt kan være med på …
  2347.  
  2348.  
  2349.  
  2350. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Utvalget på Meny.&lt;/b&gt; Er det bare meg, eller har Meny startet å
  2351. justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene
  2352. blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og
  2353. urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer
  2354. av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store
  2355. bryggeriene i stedet for fra de små.
  2356.  
  2357.  
  2358. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Wesselgården Brygghus&lt;/b&gt; i Kragerø har latt den lokale
  2359. pilsneren gjenoppstått, kan &lt;a
  2360. href="https://www.kv.no/nyheter/wesselgarden/nina-wessel-toft/kragero-pilsner-har-statt-opp-fra-de-dode-med-lokal-eier-og-produsent/s/5-63-189490"&gt;Kragerø
  2361. blad fortelle (paywall)&lt;/a&gt;. Nå har det vel
  2362. aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare
  2363. under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det
  2364. første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye
  2365. Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal ,
  2366. som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal
  2367. bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere
  2368. beskrivelse kan finnes &lt;a
  2369. href="https://www.detskjerikragero.no/oppflasket-i-kil/"&gt;Det Skjer i
  2370. Kragerø&lt;/a&gt;. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da
  2371. de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint:
  2372. man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn +
  2373. generiske-varebetegnelse.)
  2374.  
  2375.  
  2376. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fossen Bryggeripub&lt;/b&gt; har levert sitt regnskap, men det er
  2377. ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene
  2378. 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014.  Siden den gang har det visst ikke skjedd så
  2379. mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for
  2380. hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige
  2381. tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at
  2382. selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er
  2383. kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det
  2384. har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært
  2385. forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært
  2386. der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært
  2387. forestående det er.
  2388.  
  2389.  
  2390. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kystbryggeriet&lt;/b&gt; på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles
  2391. inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det
  2392. leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det
  2393. ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.
  2394.  
  2395.  
  2396. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Kystbrygg&lt;/b&gt; i Nesna er også temmelig stille som selskap, der
  2397. regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.
  2398.  
  2399.  
  2400. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Fjordfolk Mikrobryggeri&lt;/b&gt; økte salget sitt kraftig fra 3,76
  2401. mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er
  2402. mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også
  2403. kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen
  2404. i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er
  2405. lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i
  2406. lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut
  2407. lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med
  2408. overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale
  2409. lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men
  2410. det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer
  2411. halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det
  2412. bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ
  2413. egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to
  2414. mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at
  2415. sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.
  2416.  
  2417.  
  2418. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Aske Bryggeri&lt;/b&gt; er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i
  2419. Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da
  2420. også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018,
  2421. med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et
  2422. rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye
  2423. øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er
  2424. heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.
  2425.  
  2426.  
  2427. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Den Norske Krone&lt;/b&gt; er et Norbrew-selskap som trolig sitter på
  2428. merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27
  2429. Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har
  2430. endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man
  2431. skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri,
  2432. kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende
  2433. bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det
  2434. sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare
  2435. varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det
  2436. er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen,
  2437. som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som
  2438. de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små
  2439. tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at
  2440. kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til
  2441. tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En
  2442. artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall,
  2443. ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut
  2444. i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før
  2445. konkursen.
  2446.  
  2447.  
  2448. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Ølkymisten AS&lt;/b&gt; er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten
  2449. 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på
  2450. leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de
  2451. til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i
  2452. driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i
  2453. utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare
  2454. periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.
  2455.  
  2456.  
  2457. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Hadeland Håndverksbryggeri&lt;/b&gt; legger opp &lt;a
  2458. href="https://www.facebook.com/hadelandhandverksbryggeri/"&gt;ifølge
  2459. facebook&lt;/a&gt;, etter å ha ha levert sitt regnskap for
  2460. 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i
  2461. 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende
  2462. driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en
  2463. liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15
  2464. mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at
  2465. driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på
  2466. 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at
  2467. lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i
  2468. forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der
  2469. man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort
  2470. tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind
  2471. på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før
  2472. neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et
  2473. halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av
  2474. aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke
  2475. veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke
  2476. sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook
  2477. forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned
  2478. og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra
  2479. står litt på gløtt.
  2480.  
  2481.  
  2482. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Mikromeyer Bryggerhus&lt;/b&gt; viser en fin utvikling i økonomien
  2483. sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til
  2484. 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var
  2485. heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser
  2486. det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser
  2487. ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til
  2488. bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og
  2489. humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon
  2490. på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca
  2491. tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.
  2492.  
  2493.  
  2494. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Tønsberg Bryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskapet for 2018 – som i
  2495. praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden
  2496. 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren
  2497. 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn
  2498. til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men
  2499. varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles
  2500. med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det
  2501. nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr
  2502. som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når
  2503. virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som
  2504. varemerke.
  2505.  
  2506.  
  2507. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Arendals tyner Arendals&lt;/b&gt; kan vi lese &lt;a
  2508. href="https://www.agderposten.no/nyheter/arendals-bryggeri-vant-krigen-mot-ringnes-1.2687554"&gt;i
  2509. Agderposten (paywall)&lt;/a&gt;, eller rettere sagt, Arendals Bryggeris
  2510. 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk,
  2511. siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen
  2512. brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og
  2513. brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større
  2514. utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden
  2515. er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes
  2516. villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå
  2517. er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.
  2518.  
  2519.  
  2520. &lt;p&gt;&lt;b&gt;Horten Mikrobryggeri&lt;/b&gt; har levert regnskapene sine. De må
  2521. forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med
  2522. Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som
  2523. dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat,
  2524. fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt
  2525. eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i
  2526. 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med
  2527. 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet
  2528. økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de
  2529. finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på
  2530. 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler
  2531. på 998 tusen.
  2532.  
  2533.  
  2534.  
  2535. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Aass" rel="tag"&gt;Aass&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Arendals" rel="tag"&gt;Arendals&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Aske" rel="tag"&gt;Aske&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Den norske krone" rel="tag"&gt;Den norske krone&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Det lille brygghuset" rel="tag"&gt;Det lille brygghuset&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Eiker" rel="tag"&gt;Eiker&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Fjordfolk" rel="tag"&gt;Fjordfolk&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Fossen" rel="tag"&gt;Fossen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Grans" rel="tag"&gt;Grans&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Hadeland" rel="tag"&gt;Hadeland&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Heidrun" rel="tag"&gt;Heidrun&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Mikromeyer" rel="tag"&gt;Mikromeyer&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Odalsbryggeriet" rel="tag"&gt;Odalsbryggeriet&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Wesselgården" rel="tag"&gt;Wesselgården&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Ølkymisten" rel="tag"&gt;Ølkymisten&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2536.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-30.html</guid>
  2537.      <category>/beer/nyheter</category>
  2538.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/2019-30.html#writeback</comments>
  2539.    </item>
  2540.  
  2541.    <item>
  2542.      <title>Oljeinvestering og Afrika</title>
  2543.      <pubDate>Fri, 26 Jul 2019 14:24:35 GMT</pubDate>
  2544.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/meninger/norsk-ol-i-afrika.html</link>
  2545.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Nylig kom en bizar nyhet. Det dukket opp veggmalerier med
  2546. slagord mot det norske oljefondets involvering i bryggerier. Det ble
  2547. visst blåst liv i av &lt;a
  2548. href="https://www.dagbladet.no/kultur/oljefondet-har-et-alkoholproblem/71427324"&gt;et
  2549. debattinnlegg i Dagbladet&lt;/a&gt;. Men egentlig var det en sak som allerede
  2550. ble publisert på Juventes sider i mai i år.&lt;/i&gt;
  2551.  
  2552. &lt;!-- intro --&gt;
  2553.  
  2554. &lt;p&gt;Er det ugandiske taggere som har slått til? Nja, ikke helt, selv om
  2555. det er inntrykket som er forsøkt skapt. De klare politiske og
  2556. kulturelle henvisningene til Norge blir vel ikke engang forstått i
  2557. Uganda (leppestiftkjolen og «Morn'a Jens»). Bildet er kreditert FORUT,
  2558. som er en bistandsorganisasjon eid av avholdsorganisasjonene Juvente,
  2559. IOGT og JUBA. Og ser vi på sidene
  2560. til Kreativt Forum, finner vi at de &lt;a
  2561. href="https://kreativtforum.no/arbeid/2019/06/brunch-oslo-og-forut-stiller-siv-og-erna-til-veggs"&gt;står
  2562. bak arbeidet&lt;/a&gt;, sammen med reklamebyrået Brunch Oslo, som sikkert
  2563. også har laget den tilhørende &lt;a
  2564. href="https://www.oljefondetsalkoholproblem.no/"&gt;strigla
  2565. web-siten&lt;/a&gt;, bygget med Squarespace.
  2566.  
  2567. &lt;p&gt;Her har vel norske avholdsorganisasjoner brent av litt av all
  2568. statsstøtten de får, gjennom å dra til Afrika og gjøre noe som er
  2569. akkurat så crazy at det kan slå an i den norske agurktiden. Sånn kan
  2570. man jo også bruke alkoholavgiftene vi betaler i dyre dommer. Vi får jo
  2571. i hvert fall håpe at det ikke medførte noe reisevirksomhet der for
  2572. eksempel innleide reklamefolk kjøpte seg tax-free, da.
  2573.  
  2574. &lt;p&gt;I innlegget navngir de kun Heineken i sin kritikk, og refererer til
  2575. boka «Heineken in Africa – A Multinational Unleashed» av Oliver van
  2576. Beemen. Men indirekte peker de også på Carlsberg, siden de bruker helt
  2577. klare elementer fra Carlsbergs designprofil – og kanskje de kunne være
  2578. litt mer spesifikke på hva som er galt med Carlsberg i Afrika. Eller
  2579. er det kanskje bare grønne flasker med innhold som de ikke liker, sånn
  2580. at knappest kan være noen forskjell på dem, lissom?
  2581.  
  2582. &lt;p&gt;Skulle de sikte på noen i kontekst av Norge, ville det vel være
  2583. bedre å sikte på Hansa Borg, som faktisk har en &lt;a
  2584. href="https://hansaborg.no/presse/pressemeld/heineken-forlenger-milliardkontrakt-med-hansa-borg/"&gt;diger
  2585. samarbeidsavtale med Heineken&lt;/a&gt;, som også omfatter merkene Sol,
  2586. Murphy og Bulmers.
  2587.  
  2588. &lt;p&gt;Og egentlig er de ikke særlig innovative eller tidlig ute heller. I
  2589. forbindelse med at engelske Beavertown &lt;a
  2590. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/FansAndHaters.html"&gt;lot
  2591. Heineken kjøpe seg inn&lt;/a&gt; med en minoritetsandel i fjor,
  2592. stormet det skikkelig i mikrobryggeribransjen. Mye av kritikken gikk
  2593. på Heinekens fremferd, men ikke bare i Afrika – det er &lt;a
  2594. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Heineken.html"&gt;sammenfattet
  2595. her&lt;/a&gt;.
  2596.  
  2597. &lt;p&gt;Bakenfor ligger antagelig ønsket om at oljefondet skal bli en
  2598. pressfaktor mot investeringer i bryggeribransjen. De har klart å få
  2599. KLP til å deinvestere, og nå skal oljefondet være neste
  2600. dominobrikke. Skal fondet bli nektet investere i noe som igjen
  2601. investerer i eller låner ut penger til bryggerier? Blir den ytterste
  2602. konsekvensen at den lokale sparebanken må trekke seg ut fra det lille
  2603. enmannsbryggeriet i bygda?
  2604.  
  2605. &lt;p&gt;Jeg tror ikke selskaper automatisk blir snille og etiske av å
  2606. brygge øl, og Heineken er blant dem som har fått mest konkret kritikk
  2607. de siste årene. Men jeg reagerer på hvordan man her i løpet av et kort
  2608. debattinnlegg lar kritikken skli fra Heineken, via Carlsberg, til det
  2609. de kaller «alkoholindustrien» i sin alminnelighet. Vennligst ikke
  2610. rett baker for smed, bare på grunn av en ideologisk motvilje mot
  2611. produktet.
  2612.  
  2613. &lt;p&gt;Jeg tror ølbransjen selv kan konfrontere utvekstene sine, og at de
  2614. står nærmest til å gjøre det. Innen den bransjen finnes mikrobryggere
  2615. som er langt mer verbalt slagkraftige enn IOGT. Og der finnes
  2616. øldrikkere som har langt større gjennomslagskraft gjennom lommebøkene
  2617. sine enn noe veggmaleri. Men det forutsetter at vi er villige til å ta
  2618. et oppgjør med tvilsom forretningspraksis, og sånn sett virker
  2619. avholdsorganisasjonenes strategi med å skjære alle over én kam mot sin
  2620. hensikt, for det demper heller ryddeviljen sender bransjen i kollektiv
  2621. forsvarsposisjon, enn det oppmuntrer til til å ta tak i problemene.
  2622.  
  2623. &lt;p&gt;Og i Uganda? Der går de vel fremdeles rundt og lurer på om dette er
  2624. en eller annen sær reklamekampanje for et nytt ølmerke?
  2625.  
  2626. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/avholdsbevegelsen" rel="tag"&gt;avholdsbevegelsen&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/boikott" rel="tag"&gt;boikott&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Carlsberg" rel="tag"&gt;Carlsberg&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/debatt" rel="tag"&gt;debatt&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/Heinken" rel="tag"&gt;Heinken&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2627.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/meninger/norsk-ol-i-afrika.html</guid>
  2628.      <category>/beer/meninger</category>
  2629.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/meninger/norsk-ol-i-afrika.html#writeback</comments>
  2630.    </item>
  2631.  
  2632.    <item>
  2633.      <title>Bloggen er blitt fjortis!</title>
  2634.      <pubDate>Fri, 26 Jul 2019 07:23:23 GMT</pubDate>
  2635.      <link>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/bloggen-er-14.html</link>
  2636.      <description>&lt;p&gt;&lt;i&gt;I dag er bloggen blitt 14 år, og jeg bevilger meg det årlige
  2637. innlegget med fokus på bloggen snarere enn på øl og bryggerier. Gi meg
  2638. gjerne tilbakemeldinger på tankene og idéene mine rundt dette, og
  2639. spesielt på hvorvidt jeg burde skifte til å blogge på engelsk.&lt;/i&gt;
  2640.  
  2641. &lt;!-- intro --&gt;
  2642.  
  2643. &lt;p&gt;Jeg har kommet såpass langt at det snart er tusen innlegg, og ca 70
  2644. innlegg pr år. I snitt er det mer enn ett innlegg pr uka, men det er
  2645. med varierende intensitet. Tross alt er det masse info på bloggen,
  2646. tildels info som man vanskelig finner andre steder. Dessuten får jeg
  2647. mye fin tilbakemelding, noe som er sterkt motiverende.
  2648.  
  2649. &lt;p&gt;Det aller første innlegget om øl var en smaking av tre øl. Det er
  2650. litt ironisk at det nettopp var et slik smaksnotat-innlegg som jeg
  2651. startet med, siden jeg tidlig konkluderte med at jeg ikke ville gå den
  2652. veien. Utviklingen på andre blogger har vel også vist at det kanskje
  2653. ikke er det mest suksessfulle i lengden.  Forøvrig skriver jeg
  2654. fremdeles smaksnotater, men kun på papir.
  2655.  
  2656. &lt;p&gt;Generelt har jeg fokusert på følgende tema, men jeg er sannelig
  2657. ikke sikker på hva leserne liker best. Gi meg gjerne tilbakemeldinger
  2658. på hva som fungerer best og fenger mest, evt hva jeg burde skrive
  2659. mindre om, eller tema jeg burde begynne å skrive om.
  2660.  
  2661. &lt;ul&gt;
  2662.  
  2663. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Smånyheter&lt;/b&gt; om hva som &lt;a
  2664. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/nyheter/"&gt;rører seg i norsk
  2665. ølbransje&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hva folk helst ønsker å lese av
  2666. dette og jeg har heller ikke alle de riktige kontaktene, men jeg
  2667. satser på at riktig fokus er nyheter hentet fra ulike kilde, kombinert
  2668. med litt analyse, fakta og uttalelser fra bryggeriene selv.
  2669.  
  2670. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Eldre ølhistorie&lt;/b&gt;, og da især norsk og skandinavisk. Som dere
  2671. sikkert har merket har jeg sansen for gamle tekster, som jeg kan
  2672. trekke frem i offentlighet (og google-søkbarhet) og gi min analyse av
  2673. og sette inn i en historisk kontekst. For eksempel &lt;a
  2674. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Bergen-1650-54.html"&gt;import
  2675. av malt og øl til Bergen på 1600-tallet&lt;/a&gt; og &lt;a
  2676. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/historie/Fredriksten.html"&gt;proviantering
  2677. av malt til norske festninger på 1680-tallet&lt;/a&gt;.  
  2678.  
  2679. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Statistikk&lt;/b&gt; fra samtid og noen tiår bakover, som
  2680. illustrasjon på hvilken vei det går, og som grunnlag for analyser. For
  2681. eksempel har jeg statistikk over &lt;a
  2682. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/eksport-1937-83.html"&gt;øleksporten
  2683. etter krigen&lt;/a&gt;, og over &lt;a
  2684. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Skattenivaa.html"&gt;utviklingen
  2685. av ølavgiftene&lt;/a&gt;.
  2686.  
  2687. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ølsmaking&lt;/b&gt; – eller rettere sagt smaketeknikk og
  2688. øldømming. Når jeg ser på leserstatistikken, er dette kanskje det som
  2689. fenger minst. Egentlig hadde jeg tenkt å la denne serien få akkumulere
  2690. seg til et stofftilfang som med endel bearbeidelse kunne blitt en bok,
  2691. men vi får se. Det er eksempler samlet &lt;a
  2692. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/smakstips/"&gt;under
  2693. smakstips&lt;/a&gt;.
  2694.  
  2695. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Øltyper og -stiler&lt;/b&gt; og deres smak, historie og
  2696. fremstiling, for selv om jeg neppe kommer til å smake på enkelt-øl, så
  2697. kan det være interessant å sammenligne ulike eksemplarer mot hverandre
  2698. og opp mot en ølstil. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har funnet
  2699. formen her, men jeg skrev &lt;a
  2700. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/stjordalsol.html"&gt;en
  2701. beskrivelse av stjørdalsølet&lt;/a&gt;.
  2702.  
  2703. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggeripresentasjoner&lt;/b&gt; er et annen sjanger som jeg var
  2704. flinkere på før, og som jeg har lyst til å blogge mer om igjen. Det er
  2705. noe med å forsøke å fange tidsånden i et øyeblikksbilde for et
  2706. serveringssted eller et bryggeri som tiltaler meg som en
  2707. utfordring. Eksempler på dette var beskrivelser av &lt;a
  2708. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/skildringer/BonsakMalt2.html"&gt;Bonsak
  2709. Gårdsmalteri&lt;/a&gt; og &lt;a
  2710. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Austmann1.html"&gt;Austmann&lt;/a&gt;
  2711. og &lt;a
  2712. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/DrumBrew.html"&gt;Drumbrew&lt;/a&gt;
  2713. og &lt;a
  2714. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/BalderBrygg.html"&gt;Balder
  2715. Brygg&lt;/a&gt;.
  2716.  
  2717. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Reisebeskrivelser&lt;/b&gt; er også noe jeg har lyst til å ta opp
  2718. igjen, det er en krevende men givende form. Som eksempel kan jeg
  2719. trekke fra en tur ifra Praha for noen år tilbake (&lt;a
  2720. href="/blog/beer/praha1.html"&gt;del 1&lt;/a&gt; – &lt;a
  2721. href="/blog/beer/praha2.html"&gt;del 2&lt;/a&gt; – &lt;a
  2722. href="/blog/beer/praha3.html"&gt;del 3&lt;/a&gt; – &lt;a
  2723. href="/blog/beer/praha4.html"&gt;del 4&lt;/a&gt; – &lt;a
  2724. href="/blog/beer/praha5.html"&gt;del 5&lt;/a&gt; – &lt;a
  2725. href="/blog/beer/praha6.html"&gt;del 6&lt;/a&gt;)
  2726.  
  2727. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggerihistorie&lt;/b&gt;, slik som jeg har gjort for flere bryggerier,
  2728. blant annet Jæren Bryggeri
  2729. (&lt;a href="/blog/beer/JaerenBryggeri-1.html"&gt;del 1&lt;/a&gt; –
  2730. &lt;a href="/blog/beer/JaerenBryggeri-2.html"&gt;del 2&lt;/a&gt; –
  2731. &lt;a href="/blog/beer/JaerenBryggeri-3.html"&gt;del 3&lt;/a&gt; –
  2732. &lt;a href="/blog/beer/JaerenBryggeri-4.html"&gt;del 4&lt;/a&gt;)
  2733. og Akershus Bryggeri
  2734. (&lt;a href="/blog/beer/AkershusBr1.html"&gt;del 1&lt;/a&gt; –
  2735. &lt;a href="/blog/beer/AkershusBr2.html"&gt;del 2&lt;/a&gt; –
  2736. &lt;a href="/blog/beer/AkershusBr3.html"&gt;del 3&lt;/a&gt; –
  2737. &lt;a href="/blog/beer/AkershusBr4.html"&gt;del 4&lt;/a&gt; –
  2738. &lt;a href="/blog/beer/AkershusBr5.html"&gt;del 5&lt;/a&gt;). Det tar temmelig mye
  2739. tid å gjøre noe slikt, for det krever et par ukers nedgraving i
  2740. tilgjengelige materialer, men det er også givende for meg.
  2741.  
  2742. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Quizer.&lt;/b&gt; Så har jeg lyst til å finne en god form for quiz. De som jeg har forsøkt
  2743. med (se
  2744. &lt;a href="/blog/beer/quiz/quiz-2018-22-fasit.html"&gt;her&lt;/a&gt; og
  2745. &lt;a href="/blog/beer/quiz/quiz-2018-21-fasit.html"&gt;her&lt;/a&gt; og
  2746. &lt;a href="/blog/beer/quiz/quiz-2018-20-fasit.html"&gt;her&lt;/a&gt;)
  2747. har for det første ikke fenget særlig på leserstatistikken, og
  2748. for det andre har de vært temmelig arbeidssomme å lage, siden jeg ofte
  2749. sklir ut i geografien med masse detaljer. Vi får se om jeg finner en
  2750. annen form.
  2751.  
  2752. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Meninger.&lt;/b&gt; En form jeg har lyst til å fokusere mer på er
  2753. meninger og synspunker – som i dag er mer vevet inn mellom linjene på
  2754. de øvrige innleggene. Jeg har endel meninger, som dere sikkert har
  2755. merket, og jeg kunne tenkt meg til å flagge dem mer tydelig, fremfor
  2756. at de lever mellom linjene i andre innlegg. Som et eksempel kan jeg
  2757. trekke frem &lt;a
  2758. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/meninger/Pisspreik-om-Craft.html"&gt;svaret
  2759. på debattinnlegget&lt;/a&gt; om «tøyseøl».
  2760.  
  2761. &lt;li&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bryggeteknikk.&lt;/b&gt; Tidligere skrev jeg mer om bryggetekniske
  2762. ting, men jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg har veldig lyst til
  2763. å plukke opp den tråden igjen, og da helst som litt eksperimenter og
  2764. gjerne innen mikrobiologi og gjær. Som eksempel kan jeg trekke frem
  2765. eksperimentene med optisk telling av gjæringsplopp, se &lt;a
  2766. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Ploppteller.html"&gt;her&lt;/a&gt;
  2767. og &lt;a
  2768. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Ploppteller2.html"&gt;her&lt;/a&gt;
  2769. og &lt;a
  2770. href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Ploppteller3.html"&gt;her&lt;/a&gt;.
  2771.  
  2772.  
  2773. &lt;/ul&gt;
  2774.  
  2775. &lt;p&gt;Frem til idag har dette stort sett vært blandet sammen uten noe
  2776. særlig kategorisering, men jeg tenkte å være litt mer streng på å
  2777. kategorisere innleggene, tenk på det som at hver kategori over er en
  2778. slags egen subblog, og at kategoriene matcher det som er gitt over.
  2779.  
  2780. &lt;p&gt;Jeg burde sikkert hatt langt flere bilder, men mye av det jeg
  2781. skriver om har ikke noen gode illustrasjoner. Så kunne man jo lagt inn
  2782. illustrasjonsbilder bare for å ha noe å se på … men konseptet med
  2783. illustrasjonsbilder som er løsrevet fra teksten tiltaler meg ikke. For
  2784. eksempel kunne jeg til dette innlegget lagt inn noe slikt &lt;a
  2785. href="https://www.google.com/search?q=birthday+beer&amp;tbm=isch"&gt;som
  2786. dette&lt;/a&gt;, men ville det egentlig tilført innlegget noe utover å være
  2787. blikkfang? Dessuten er bilder et opphavsrettslig minefelt.
  2788.  
  2789. &lt;p&gt;Jeg har ganske lenge lekt med tanken om å forsøke å lage podcasts,
  2790. men det er så mye lettere å se hvordan det ikke skal gjøres enn
  2791. hvorden det skal gjøres rett, og jeg tror det tar mye mer tid enn bare
  2792. tekst, så jeg dytter den idéen foran meg. Kicking the box down the
  2793. road, som det heter på engelsk.
  2794.  
  2795. &lt;p&gt;Den største endringen fremover er at jeg vurderer på å skifte over
  2796. til å blogge på engelsk. Fordelen vil være et større publikum, og mye
  2797. av det historiske stoffet vil interessere også utenfor Norge. Selv om
  2798. det er et temmelig smalt tema, vil det allikevel være en betydelig
  2799. leserskare. Smånyhetene er kanskje litt mer interne for norske
  2800. forhold, men man vet jo aldri hva folk er interessert i. Jeg &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/beer/engelsk.html"&gt;spurte
  2801. om dette på bloggen&lt;/a&gt; for tolv år siden, og da var tilbakemeldingene at
  2802. det neppe var lurt – men jeg spør igjen :-)
  2803.  
  2804. &lt;p&gt;Ulempene med å blogge på engelsk er flere. Én ting er at det ikke
  2805. er mitt morsmål, så det krever mer arbeid og blir mindre flytende. Men
  2806. verre er det at overfor et internasjonalt publikum frykter jeg at jeg
  2807. må gi langt flere forklaringer og bredere kontekst. Idag kan jeg bruke
  2808. ord som Polet, butikkstyrke, bryggeriforeningen, reklameforbud,
  2809. statlig tilvirkningsbevilling osv, uten å trenge å forklare noe
  2810. særlig. Om man bare oversetter til engelsk, tror jeg en leser ville
  2811. føle at det var mye bakgrunnsinfo som manglet.
  2812.  
  2813. &lt;p&gt;Og hva heter forresten «statlig tilvirkningsbevilling» på engelsk?
  2814. Og vil norske lesere fremdeles forstå hva jeg mener selv om jeg fant
  2815. korrekt oversettelse? På norsk kan jeg skrive Ringnes, Sagene, Nøgne
  2816. Ø, Norbrew osv og forvente at leseren har en viss historikk og
  2817. forståelse av hva det dreier seg om. På den andre siden hadde det
  2818. kanskje vært vel så greit om jeg måtte gi mer kontekst og forutsette
  2819. mindre bakgrunnskunnskap hos leserne?
  2820.  
  2821. &lt;p&gt;Og dessuten, blogging på engelsk åpner for en serie innlegg på
  2822. teskje-nivå om hvordan det er i Norge og hvorfor det er slik. Det er
  2823. også endel av det som allerede er blogget som med fordel kunne vært
  2824. oversatt, supplert og bearbeidet og publisert på engelsk.
  2825.  
  2826. &lt;p&gt;Om jeg skifter språk, så splitter jeg nok sannsynligvis ut bloggen
  2827. og starter med en ny platform, slik at den gamle bloggen blir liggende
  2828. som et arkiv. Det vil dessuten være en god unnskyldning for å fase ut
  2829. dagens programvare, som er litt utdatert, for å si det sånn.
  2830.  
  2831. &lt;p&gt;Jeg har vurdert å blogge delvis på engelsk og delvis på norsk, men
  2832. det høres litt rotete ut. Men det er kanskje en farbar vei å la én
  2833. eller to underkategorier være på engelsk, og med en egen RSS-feed for
  2834. de som ønsker det? Kanskje jeg kunne oversatt de mest interessante
  2835. innleggene og lagt dem der sammen med innlegg vinklet mot et
  2836. ikke-norsk publikum?  Automatisk oversetting blir bare tull, for selv
  2837. om de er imponerende gode, er de ikke gode nok.
  2838.  
  2839. &lt;p&gt;Hva mener dere?
  2840.  
  2841. &lt;p style="font-size: 75%; line-height: 130%; font-family: Verdana, Arial, sans-serif" align="center"&gt;&lt;i&gt;&lt;b&gt;Tags: &lt;a href="http://anders.geekhouse.no/blog/tags/blogging" rel="tag"&gt;blogging&lt;/a&gt;. &lt;br&gt;&amp;copy;2019 Anders Christensen &amp;lt;[email protected]&amp;gt; - tilgjengelig under &lt;a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no"&gt;Creative Commons CC BY-SA 4.0&lt;/a&gt;.&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;</description>
  2842.      <guid isPermaLink="true">http://anders.geekhouse.no/blog/beer/bloggen-er-14.html</guid>
  2843.      <category>/beer</category>
  2844.      <comments>http://anders.geekhouse.no/blog/beer/bloggen-er-14.html#writeback</comments>
  2845.    </item>
  2846.  
  2847.  </channel>
  2848. </rss>
  2849.  

If you would like to create a banner that links to this page (i.e. this validation result), do the following:

  1. Download the "valid RSS" banner.

  2. Upload the image to your own server. (This step is important. Please do not link directly to the image on this server.)

  3. Add this HTML to your page (change the image src attribute if necessary):

If you would like to create a text link instead, here is the URL you can use:

http://www.feedvalidator.org/check.cgi?url=http%3A//anders.geekhouse.no/blog/index.rss

Copyright © 2002-9 Sam Ruby, Mark Pilgrim, Joseph Walton, and Phil Ringnalda